Velkommen til informasjonslandeveien tekst-TV. Ukentlig hører vi at stadig flere blir koblet opp mot Internett via ekstremt små og absurd kjappe datamaskiner. Det er ikke grenser for hva vi kan utrette ved hjelp av den nye informasjonsteknologien. Men vent litt. Tenk på staute tekst-TV. NRK startet opp 2. februar 1983. I dag har kanalen mer enn 1,5 millioner lesere hver dag. Og vi skriver 2005.

Tilgjengelig fra sofaen.

I NRKs lokaler på Marienlyst i Oslo virker tekst-TV-miljøet dynamisk. Det er ikke mulig å peke ut dem som jobber med oldingen. Fra desken kan de se de store stjernene. Der er Jon Gelius. Og Håkon Lund. Der er Nina Owing, og forbi oss passerer Geir Heljesen. De to journalistene som til enhver tid legger ut saker på tekst-TV, sitter midt i smørøyet. Rune Nøstvik (38) fører oss inn på sitt lille kontor. Nøstvik er redaksjonssjef for NRKs nyheter på nettet, tekst-TV og nye medier. Nå skal han forklare hvorfor tekst-TV har overlevd den nyere teknologien.— Det handler om fire ting: Tekst-TV er lett tilgjengelig fra sofaen, vi blir sett på som seriøse og troverdige, sidene våre er oversiktlige og vi er alltid oppdatert.- Mistet dere ikke lesere da Internett ble allemannseie?- Vi har vunnet lesere. I 1998 var det for eksempel 1,3 millioner lesere av innenriksnyhetene på NRK tekst-TV. Nå er vi oppe i 1,7 millioner pr. uke på innenriks. Denne økningen viser seg også på utenriks- og sportssidene våre, forklarer Nøstvik.

Tekst-TV på nett.

NRK var som vanlig sent ute. BBC kom på banen allerede i 1976. I 1983 hadde bare fem prosent av oss tilgang til det nye mediet. I dag kan 94 prosent følge med på tekst-TVs sendinger, som de kaller det. Innholdet oppdateres døgnet rundt hele året. Tekst-TV på nett er også blitt populært. Så langt i år har 1,6 millioner mennesker surfet på tekst-TV - på Internett. Folk er rare. - Og så er de vanedyr. Jeg tror mange med tilgang til Internett liker å lese de faste sidene via nettet, mener Nøstvik. Språket er viktig. Nyhetsmeldingene skal være korte og konsise. Ingressen er på maksimalt fire linjer og skal kunne stå som en selvstendig notis. Ingressene brukes også på Flytoget, de sendes til wap-telefoner og vises som "ruller". Det vil si den teksten som ruller over den nederste delen av skjermen mens NRK viser prøvebildet. For å kvalitetssikre språket har tekst-TV-redaksjonen en egen språkkonsulent som følger med og som ringer inn når han oppdager feil.- Det er en kunst å skrive så kort og samtidig få folk til å lese det, mener Nøstvik.

Grand old lady.

Den kunsten kan Agnes Svalstog. Hun ble ansatt i NRK tekst-TV 15. januar 1983, altså 14 dager før sirkuset begynte. Da var de fire stykker, og de ante ikke hva de gikk til.- Vi pakket ut utstyret og leste manualer på engelsk. Vi var én uke i Sverige for å få hjelp, sier hun. Sverige kom nemlig først med tekst-TV i Norden. Så fulgte Finland, Norge og Danmark. Det ble tekniske problemer i begynnelsen, det må innrømmes. Systemet brøt sammen med jevne mellomrom. Da kokte det i lokalene til NRK tekst-TV.- Du har vært her i 22 år?- Ja, men jeg var 37 da jeg begynte, så jeg har hatt mine år i avis. Her er det også et stimulerende nyhetsmiljø.- Hvilke saker husker du best?- Treholt-arrestasjonen, "Challenger"-ulykken og 11. september. Vi hadde ikke trodd vi skulle overleve da Internett kom. Det er imponerende. Men vi ligger jo der som en blindpassasjer i folks TV-apparater.- Var det stor stas da dere begynte i 1983?- Åpningen ble i hvert fall markert. Jeg tror både radioen og fjernsynet lagde innslag om oss.

1,5 millioner nordmenn sjekker sidene hver eneste dag. Mange leser også tekst-TV via Internett. I NRK blir det snakket i gangene om hvordan det eldgamle mediet har overlevd.
DAN PETTER NEEGAARD