Onsdag overleverte Gjenopptakelseskommisjonen sin utredning til førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og spiondømte Arne Treholts forsvarer, advokat Harald Stabell.

Kommisjonen anser seg nå ferdig med etterforskningen, men treffer ingen avgjørelse om Treholt-saken skal gjenopptas eller ei før partene har kommentert materialet.

— Vi er nå i all hovedsak ferdige. Men hvis partene har gode innspill til ytterligere etterforskning så er det selvfølgelig aktuelt å vurdere det, sier leder av kommisjonen, Helen Sæter, til Aftenposten.

Tapebit

Aftenposten har tidligere omtalt den ene rapporten - utarbeidet av London-baserte LGC Digital & Document Forensics, på oppdrag fra Treholt - som er omtalt og inntatt som én av tre analyser av den såkalte tapebiten i kommisjonens utredning.

Den konkluderer med at det ikke var noen tapebit på Treholts koffert da han ble arrestert på Fornebu 20. januar 1984.

Saken fortsetter under annonsen.

Fordi det vitterlig er en tapebit på bilder av Treholts koffert som skal være tatt både før og etter arrestasjonen, konkluderer Treholts advokat med at politiet må ha jukset og fabrikkert bevis for å få Treholt dømt.

Klistremerke

De to nye rapportene, som er bestilt av kommisjonen, konkluderer også med at det ikke er noen synlig tapebit på Treholts koffert på «fornebubildet».

Dette er tatt av PST rett før Treholt ble arrestert.

Men mens britiske LGC er helt sikre («strong support») på at fraværet av tapebiten på fornebubildet ikke skyldes at Treholt holder kofferten «feil vei» på bildet – altså at tapebiten ikke kan finnes på den andre siden av håndtaket på kofferten som er usynlig på bildet - så åpner de to andre rapportene for at kofferten kan være nettopp det.

Men rapportene konkluderer ikke sikkert – noen vei.

Sentralt i alle rapportenes vurdering av om Treholt holder kofferten «feil vei», er et rødt epleklistremerke som Treholts da fem år gamle sønn hadde klistret rett til høyre for tapebiten.

Ifølge den britiske rapporten kan epleklistremerket gjenfinnes på fornebubildet, rett ved siden av tapebiten (se bildet over). På bildene politiet skal ha tatt i Treholts leilighet et halvt år før han ble arrestert, gjenfinnes det samme.

Sår tvil

De to nye rapportene, som er utarbeidet av svenske Statens kriminaltekniske laboratorium (SKL) og Rigspolitiet i Danmark, sår tvil om den britiske rapportens konklusjoner.

Hverken Stabell eller Qvigstad vil kommentere Aftenpostens opplysninger. Begge sier de forholder seg strengt til kommisjonens pålegg om taushet utad om kommisjonens materiale.

Nordisk politi

Kommisjonsleder Helen Sæter har tidligere uttalt til Aftenposten at kommisjonen ikke skulle bruke politiet til å lage undersøkelser, siden utgangspunktet for etterforskningen er påstander om at politiet har jukset.

SKL har også tidligere vært inne i Treholt-saken. Da kommisjonen avslo Treholts begjæring om gjenopptagelse i 2008, støttet den seg bl.a. på SKLs konklusjon om at det ikke var gjort endringer i selve teksten i Treholt-dommen, utover ren korrektur – en konklusjon Stabell protesterte imot.

Etter det Aftenposten vet, har ikke Rigspolitiet tidligere vært inne i Treholt-saken.

Sæter kommenterer valget av SKL og Rigspolitiet slik:

— Det jeg mente, var at det ikke var riktig å gå til norsk politi, siden norsk politi var beskyldt for å ha fabrikkert bevis.

Sæter påpeker også at SKL, i forrige runde av saken, var involvert i et helt annet tema enn det som nå er gjenstand for vurdering, og at det den gang også var en helt annen avdeling i SKL som var involvert.

- Det er også praktisk å forholde seg til sakkyndige fra nordiske land. Vi mener også at de vi har valgt er habile og har den nødvendige kompetanse.

Flere rapporter

Også et fjerde institutt, Kodak i England, har levert en rapport til kommisjonen.

Kodak har ikke vurdert tapebiten, men åstedsbilder og bilder fra rekonstruksjonen av pengebeviset.

Heller ikke Sæter vil røpe noe av innholdet i utredningen.

- Men vi mener vi har funnet nye og relevante opplysninger som kan legges til grunn for den konklusjonen vi skal trekke.

— Vet dere hvem som er kilden, i boken «Forfalskningen», til påstanden om at pengebeviset er et falsum?

- Vedkommende som forfatteren oppgir som kilde i boken, er ikke blitt identifisert overfor oss. Det er heller ingen som har fremstått som bokens kilde overfor oss, sier Sæter.

Kommisjonen har gjennomført 25 avhør av 23 vitner. 14 av vitnene er nåværende eller tidligere tjenestemenn i POT/PST.