Onsdag kveld ble det kjent at politiet kan komme til å be om DNA-prøver fra alle menn som var i Os sentrum søndag kveld. Da ble 98-åringen Hilda Feste utsatt for seksuelt overgrep og drept av en hittil ukjente gjerningsmann.

Til Aftenposten.no etterlyste Datatilsynets informasjonsdirektør Ove Skåra onsdag hjemmelsgrunnlaget for at Os-politiet eventuelt kunne gjøre dette.

Men statsadvokat Tor Henning Knudsen ved Riksadvokaten slår fast at metoden som Os-politiet vurderer, er lovlig. Og viser til straffeprosesslovens paragraf 158 2. ledd hvor det står:

«Hvis den det gjelder samtykker skriftlig, kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke.»

— Så stort som nødvendig

— Men det kan være et spørsmål om det er hensiktsmessig å bruke denne metoden hvis det er veldig mange mennesker somhar vært i det aktuelle området da forbrytelsen skjedde. I loven er det likevel ikke noe grense for hvor mange som kan testes, men det vil jo ikke være snakk om å ta en hel befolkning. Dersom avgrensingen er konkret og tjener formålet, kan volumet bli så stort som nødvendig, sier Knudsen til Aftenposten.no.

Saken fortsetter under annonsen.

- Hva om noen sier nei?

— Vedkommende må samtykke, og hvis personenikke gjør det, kan ikke politiet ta DNA prøven med tvang med mindre det er skjellig grunn til mistanke, sier Knudsen.

- Effektivt

Metoden om å samle inn DNA i stor skala ble brukt i Bergen for å oppklare en voldtektssak i forfjor, og har også blitt brukt tidligere noen ganger. Oslo-politiet på sin side ønsket ikke å bruke denne metoden mot overfallsvoldtektsbølgen i hovedstaden i høst.

— Ved bruk avdenne metoden, kan man effektivt få sjekket mange personer ut av saken, og politiet kan på den måten få snevret inn antallet mulige gjerningsmenn. Dersom noen ikke samtykker til DNA-testen betyr ikke det at man dermed mistenkes for handlingen. Disse personene kan normalt sjekkes enten inn eller ut av saken ved bruk av andre etterforskingsmetoder, avslutter statsadvokaten.

Politiadvokat Ørjan Ogne i Hordaland sier at det ikke denne uken er aktuelt å kalle inn folk til DNA-testing.

— Dette er et verktøy i verktøykassen vi kan bruke, men vi får eventuelt komme tilbake til dette i neste uke, sier han til Aftenposten.no.

- Kan det være snakk om hundrevis av personer dere eventuelt vil teste?

— Vi er ikke kommet dit at vi har vurdert det ennå.

Måten politiet eventuelt kan finne ut hvem som var i området - er å sjekke basestasjonene for å se hvilke mobiler som var på i området. Så for å fange opp gjerningsmannen slik, er en altså avhengig at han hadde med seg en mobiltelefon som var skrudd på.

Analysesjef: - Ikke noe problem

Bente Mevåg som leder DNA-sporseksjonen ved Folkehelseinstituttet (tidligere Rettsmedisinsk institutt) sier at personprøver «ikke er noen problem» dersom de skulle få inn mange prøver.

— Det er mange omstendigheter, men normalt tar én personprøveanalyse noen dager, og den rutinen er mer eller mindre automatisert. I et tilfelle med hundrevis av prøver vil det ikke være snakk om veldig lang tid for oss å analysere dem. Vi snakker ikke måneder, svarer Mevåg.

Ordfører: — Nødvendig skritt

Terje Søviknes (Frp), ordfører i Os, sier at kommunen er preget av drapet som skjedde søndag.

- Det er en miks av sjokk og vantro, og dette med seksuelt overgrep er ikke til å forstå.

Det at hundrevis av Os-menn kan bli kalt inn til DNA-prøve sier han at han ikke har hørt noen reagere på. Selv synes han også det er greit.

Terje Søviknes og de drøye 17.000 innbyggerne i Os er blitt rystet de siste dagene etter drapet på Hilda Feste søndag.
Marit Hommedal

— Det er et nødvendig skritt for å få tatt en gjerningsmann og i en sånn situasjon opplever jeg at folk er motivert til å bistå for å ta gjerningsmannen.Selv var ikke Søviknes i området rundt der drapet skjedde søndag, så han regner ikke med å bli kalt inn til DNA-test.