For syv år siden bestemte regjeringen at absolutt alle, elever, lærere og rektorer – på samtlige trinn i norske skole – skulle bli digitale. Gjennom tre artikler besøker Aftenposten skoler som ligger langt fremme. I dag: den videregående skolen.

Gode, gamle stikkontakter er fortsatt en forutsetning for fremtidens grensesprengende skole, her representert ved Sandvika videregående skole.
Stein J Bjørge

Det hersker tilsynelatende kaotiske tilstander i klasserommet der en gjeng andreklassinger er i ferd med å koble seg opp mot resten av verden. Men de har full kontroll og er videregående elever i dobbelt forstand:

Så viderekomne på det digitale området, faktisk, at engelsk-klassen denne uken fikk besøk av et TV-team fra BBC. Sammen med to elever fra London ville de dokumentere hvordan teknologi brukes i klasserommet i Sandvika. Besøket inngår i samarbeidet mellom teknologiprogrammet BBC Click og prosjektet BBC News School Report. Flere tusen skoler fra hele Storbritannia er med i prosjektet School Report, som avsluttes med at disse elevene skal være nyhetsjournalister for en dag.Etter besøket oppsummerer Mary (14):

— Jeg hadde aldri forventet at Norge var så avansert i bruk av teknologi i undervisningen. Men nå som jeg har kommet hit og sett tenker jeg: Hva gjør vi i Storbritannia?

Allerede førstkommende lørdag, 22. mars, sendes BBC Click-innslaget fra Sandvika videregående skole på BBC News.

E-boken

Årsaken til all oppmerksomheten er blant annet dette:

— Nå har vi snart solgt 700 eksemplarer av e-boken vår på Amazon, forteller Ann Sørum Michalsen, stolt og entusiastisk engelsklærer og studieleder ved Sandvika videregående skole. Hennes elever har utviklet boken Connected Learners: A Step-by-Step Guide to Creating a Global Classroom , en 220 siders bok, fylt med eksempler, råd og hvordan-gjøre-artikler. Hensikten er å hjelpe lærere og elever i videregående skole med å forflytte seg ut av det lærerdominerte klasserommet ved å bruke nettbrett, PC og mobil. Boken er også en guide til hvordan bruke spill i undervisningen, til Twitter, Skype, søkemotorer og skylagring.

Her forteller elevene om prosjektet og hva det har betydd for dem:

Overveldende

For elevene er det naturlig å levere tekster på blogger som er åpne for andre elever og lærere. Klassen deltar i Quadblogging, hvor fire skoler fra ulike land kan kommentere hverandres blogger og utveksle erfaringer. Kristin Ulvesæters blogg hadde på en dag 150 lesere fra hele verden, fra Alaska til Australia, da hun skrev om et besøk klassen hadde hatt av tidligere utenriksminister Espen Barth Eide – hvor han formidlet sitt syn på utviklingen av krigen i Syria.

— Det var morsomt å følge lesingen fra time til time, sier Kristin som går i andre klasse. - Til å begynne med var det litt overveldende å få så mye respons utenfra, men nå har vi blitt vant til det. Det kjennes dessuten mer naturlig nå som vi skriver tekster sammen, alt er åpent for alle og det er fint.

Lærer Ann Sørum Michalsen er sjelden å finne bak kateteret. Hun liker seg best mellom pultene sammen med elever som Ulrik Randsborg Lie og Kristin Ulvesæter. - Man må våge å bevege seg vekk fra den tradisjonelle lærerrollen, sier hun.
Stein J Bjørge

Lærebøkene borte?Ann Sørum Michalsen bruker i liten grad lærebøker når hun underviser i engelsk. Et globalt lærer— og elevfellesskap er hennes pedagogiske arena. Det har krevd at hun måtte våge å bevege seg vekk fra den tradisjonelle lærerrollen.

— Sammen er vi mye smartere enn én og én. Men det betyr ikke at alle bøker er lagt til side, sier hun. - Riktig bruk av digitale verktøy kan dessuten bety stor tidsbesparing for lærere – ikke minst med tanke på rettearbeidet. Dermed får vi mer tid til å følge opp elevene.

— Skolen vår leter hele tiden etter gode pedagogiske måter å bruke teknologi på, og sørger for at alle lærerne blir gode på dette. Deling av gode ideer og metoder som gir pedagogiske gevinster er avgjørende, og kanskje det området som er enklest å endre for skoler.

For lite, for sent

Sammen med kollega Anne Cathrine Gotaas har Ann Sørum Michalsen tilhørt de digitale ildsjelene i videregående skole. I dag er de bekymret fordi utviklingen etter deres mening går altfor sent.

— Særlig skorter det på interesse og iver blant skoleledere og skoleeiere. De tror de har endret seg tilstrekkelig fordi elevene har PC-er og nettilgang. Men den digitale kompetansen elevene har bygget opp på fritiden, er sjelden nok til å forberede dem for fremtiden og næringslivets krav.

IKT-generalen: Ren lotto!

Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge
Amundsen Geir

Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge , er mer høyrøstet i sin bekymring over skolens digitale tilstand:— Det er ren lotto om elevene får den digitale kompetansen Norge trenger. Bruk av teknologi vil erstatte en rekke manuelle operasjoner i dag, spesielt innen helsesektoren. At skolene i praksis velger å la være å gi elevene slike ferdigheter, er dermed et sjansespill om vår konkurransekraft. I tillegg vil digital kompetanse være avgjørende for hvordan vi innoverer og skaper nye arbeidsplasser.

Han mener Norge mangler en nasjonal strategi for IKT og utdanning, noe som har medført store digitale skiller: Mange elever får ikke den opplæringen lærerne er pålagt å gi.

Ifølge Hoff er det lærerne i hver ende av skalaen – de med lengst eller kortest erfaring – som har dårligst digital kompetanse.

Kunnskapsministeren: Større trykk?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (h)
Roald, Berit

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deler bekymringene over at utviklingen går langsomt.— Flere undersøkelser viser at lærerutdanningsinstitusjonene ikke er gode nok til å gi fremtidige lærere kunnskap om bruk av digitale verktøy. Dette vil vi se på når vi nå går gjennom hele lærerutdanningen. Vi er også i gang med å lage en egen mooc (høyskolebasert undervisning på internett – «massive open online course») for lærere som trenger etterutdanning i realfag, sier han og understreker at digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i lærerplanen. Ingen skoleeier, skole eller lærer kan velge det bort.

— Alle elever skal ha denne opplæringen. Dessverre viser undersøkelser av norsk skole at det er forskjeller mellom kommuner, skoler og internt på skoler i hvilken grad elvene får god nok digital opplæring

Han viser til at det finnes gode verktøy som ITKplan.no, som følger læreplanen trinn for tinn, klare til å bli tatt i bruk

— Kanskje er det nødvendig å gå inn med et større trykk for å få skoler som mangler digital kompetanse til å ta i bruk IKTplan.no. Jeg har også stor tro på at nye tilbud som «Den virtuelle matematikkskolen» vil gi gode resultater for elevene.

Kunnskapsministeren mener at mye av debatten om digitale læremidler har fulgt feil spor.

— Den har vært for lite opptatt av hvordan man brukerdigitale verktøy på en god måte for at elevene skal lære mer .

Forlagsmannen: Stille revolusjon

Alexander Henriksen i Gyldendal Forlag registrerer at det har pågått en stille revolusjon i bruk av digitale læremidler i skolen de siste årene, spesielt i videregående skole.

— Vi satser tungt på digitalt innhold og digitale tjenester, og har i dag over 300 000 solgte lisenser på alle typer læremidler – fra Salaby for barneskolen til smartbøker. Vår virkelighet er i dag ikke bare preget av å lage bøker – men av å finne digitale løsninger for læreren og skolen. Derfor kaller vi oss ikke lenger et lærebokforlag, vi kaller oss et læringsselskap. Målet er å bidra med løsninger for bedre læring, og derfor gjør vi nå store investeringer. Men vi er avhengige av et marked som er i stand til å ta i bruk våre digitale produkter, slik man blant annet har lykkes med i Danmark.

Les de øvrige artiklene i serien om de digitale foregangsskolene:

Barneskolen:

Ungdomsskolen:

Les også: