«Nordmenn med suksess i utlandet»?

Neumann smatter på uttrykket.

— Altså, hvis Obama kunne få fredsprisen nesten før han tiltrådte som president, kan vel du betegnes som en suksess som fersk direktør i World Economic Forum, Espen, gliser Iver B. Neumann.

- Nå er dere begge på A-magasinets lister over nordmenn som har kommet seg ut i verden - og blitt en såkalt suksess. Men allerede under studiedagene på Blindern - dere gikk jo begge på statsvitenskap - hadde dere kanskje en anelse om hvor det bar?

Neumann: — Vi var i alle fall blant internasjonalistene. Vi var begge aktive i Europeisk Ungdom og Europabevegelsen. Senere hadde vi begge forskerstillinger ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og jobbet med internasjonale spørsmål.

LES OGSÅ:

— Men dere studerte ikke ute?

Barth Eide: - Nei, men jeg tok noen brudd og hadde et langt semester i Barcelona. Det hadde først og fremst med en dame å gjøre - min nåværende kone. Men det hadde absolutt en studieverdi også.

Neumann: - Jeg tok russisk i Forsvaret og jobbet som vaktmesterassistent og oversetter i Moskva som 20-åring. Hovedfaget tok jeg på Blindern, men doktorgraden i Oxford. Og min andre doktorgrad i Firenze i Italia. Det var et sjokk å komme til Oxford i sin tid. Jeg kunne ingenting om verden før 1945 og var nødt til å ta et hovedfag for å lære litt om historie. Det er litt andre standarder som gjelder ute enn her hjemme på bjerget.

Barth Eide: - Jeg har i hele min karrière jobbet med internasjonale spørsmål, men jobben i Genève er faktisk den første som medfører at jeg flytter permanent.

(Red.anm. Allerede i 2003 burde vi skjønt hva som ville komme. Da ble Eide kåret til Morgendagens verdensleder - av nettopp World Economic Forum. Nå er han der, og på veien har han vært både forsvarsminister og utenriksminister.)

— Norge har en av verdens mest velutdannede befolkninger, og er på topp internasjonalt når det gjelder andelen studenter som studerer ute. Men så fort mastergraden er tatt, setter vi oss på flyet hjem. Få ønsker å bosette seg og gjøre karrière internasjonalt. Er det er problem?

Neumann:

Iver B. Neumann
Kolstad, Tom A.
Jeg opplever at den norske prestasjonskulturen er litt lite velutviklet

— Vi har ikke drivkraften eller ønsket om å være best. Her har vi mye å lære av andre land, som Australia, Kina eller India. I Europa er særlig polakkene og Benelux-landene internasjonalt orientert. Der ligger det i det nasjonale genet at man skal ut.

— Er vi ikke sultne nok?

Neumann: - Jeg vet ikke hvorfor vi er på denne kloden, men det er definitivt ikke for å spise vafler. Livet må dreie seg om noe mer.

Barth Eide: - Jeg er ikke helt enig med dem som mener det er så «fælt å være flink i Norge» - alt snakket om likhetskulturen som ikke stimulerer de beste. Det går jo ganske bra med oss. Se på clusterne på Vestlandet, våre ledende teknologibedrifter, som for eksempel Kongsberggruppen. Men det er selvsagt hele tiden en risiko for at «middelmådighet går greit».

Neumann: - I neste generasjon vil Norge få en stor fordel, takket være en veldig flink innvandrergenerasjon, dominert av dyktige jenter. De har kloke foreldre som sørger for at de tar høyere utdannelse, og punkt to, de får ikke lov å gå på fest hele tiden. Jeg sitter i en komité som deler ut stipend til Oxford. Ikke overraskende er ikke-etniske nordmenn sterkt overrepresentert. De kommer fra en kultur hvor det å gjøre det bra, blir satt pris på. Det er et poeng å være flink.

— Dere har jo begge frekventert internasjonale miljøer, både i politiske miljøer og i forskningsmiljøer. Hvilken status har nordmenn ute?

Barth Eide: - Vi har høy sosial tillit. Vi blir ansett som en nasjon med et sterkt sosialt engasjement ute, til tross for vår rikdom. Vi har også høy status når det gjelder likestilling, og vi bidrar med innsikt når det gjelder samfunnsløsninger. Land med en gryende middelklasse er interessert i å vite hvordan vi skrur sammen samfunnet.

Neumann: - Vi var en stor sjøfartsnasjon, men i dag er det mange andre land som har en mye sterkere internasjonal orientering enn oss. Vår eneste erfaring fra å dra ut i stort monn, var utvandringen til USA og i noen grad Sør-Amerika. Men i motsetning til mange andre land, har vi nå få bånd ute. For eksempel har vi ikke lenger noen bånd til det politiske Amerika. Det holder ikke med en Walter Mondale, liksom.

Barth Eide: - Torskeklubben i Minneapolis og i St. Pauls, en gruppe norske forretningsfolk som møtes en gang i måneden, er vel heller ikke så relevant...

Neumann: - Skal man virkelig lykkes ute, må man ha noen brohoder - landsmenn som har etablert miljøer ute. Første forutsetning for å lykkes ute, er at man har noen nettverk.

Barth Eide: - Jeg er delvis enig. Det er fullt mulig å være en del av et internasjonalt nettverk om man bor i Norge. Men man må investere tid, både faglig og sosialt, på å være ute. Bli eksponert og sett. Mitt råd til unge studenter er at de ikke kan sitte hjemme og være flinke i Norge. Ingen kommer til å oppdage deg der. Men det betyr ikke at du kan bo i Norge.

— Neumann, du er nå ansatt i en professorstilling ved London School of Economics. Du har studert og bodd ute flere perioder. Men nå som du har fått fast jobb i London, hvorfor velger du å pendle?

Neumann: - Jeg lider helt klart av Nordmarka-syndromet. Denne dragningen hjemover. Jeg bor bokstavelig talt i skogkanten til marka og kan ta på skiene utenfor døren. Jeg må ha de norske årstidene, se bjørka bli grønn i mai, som faren min ville sagt. Men jeg har også alltid søkt meg ut, skaffet meg en bro til verden. Alltid gjort det jeg har hatt lyst til, men også hatt ambisjoner.

Barth Eide:

afp000669831-kguBWrz94z.jpg
Kolstad, Tom A.

— Jeg tror det er en enkel forklaring på at nordmenn kommer hjem, sier han, og legger til:

Vi har det godt i Norge, vi har gode velferdsordninger, en god balanse mellom arbeidsliv og fritid Espen Barth Eide

Neumann: - Det er ikke alle som orker 60-timers arbeidsuke. Men nordmenn hadde ikke hatt vondt av å prøve det innimellom. Selv om det betyr mindre vaffelspising.