Denne gangen gjaldt det ubåtjakten i Stockholms skjærgård. Fartøyer på vei til og fra den russiske marine— og havnebyen Kaliningrad knyttes til den antatte undervannsaktiviteten på svenskekysten.

Men marinebasen i denne russiske enklaven ved Østersjøen er i dag bare en skygge av hva den var under den kalde krigen på 1970- og 80-tallet.

WEBKaliningrad-SlhAxwyD7F.jpg

— Det er langt mindre militær tilstedeværelse i Kaliningrad nå enn tidligere, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).Polskfødte Godzimirski tilbrakte de første 18 årene av sitt liv – fra 1957 til 1975 – bare 50 kilometer fra grensen til Kaliningrad-regionen. Den gangen var området klassifisert som en lukket militær sone. Først i 1996 besøkte NUPI-forskeren Kaliningrad for første gang.

— Det var et trist syn. Det er veldig lite igjen av den opprinnelige, tyske bebyggelsen, forteller han.

Visjoner om et nytt investor-sentrum

Men etter hvert som det nye Russland fikk stablet seg på bena – etter Sovjetunionens fall i 1991 – var det ingen mangel på planer og visjoner for det nye Kaliningrad. Enkelte russere mente enklaven burde utvikles til et russisk svar på Hongkong.

Kaliningrad-provinsen ble et slags Sovjetunionen i miniatyr

Området fikk også spesielle økonomiske fortrinn – for å tiltrekke seg både russiske og utenlandske investorer. Andre mente Kaliningrad burde bevares som en viktig militær utpost mot Europa.

— Resultatet er vel blitt noe midt imellom, konkluderer Jakub M. Godzimirski

I 2006 fikk Kaliningrad en ny katedral som her innvies av den russisk-ortodokse patriarken Alexy II.
NTB Scanpix

Først var det tysk områdeKaliningrads posisjon – et russisk område inneklemt mellom to andre land – er uvanlig. Men så har også området en spesiell historie.

Byen ble opprettet av korsfarerne i Den tyske ridderorden i 1255, og under navnet Kønigsberg ble den en viktig hanseatisk handelsby. Senere var den hovedstad i Øst-Preussen som etter første verdenskrig ble en tysk enklave.

Annen verdenskrig skulle endre alt.

I mars 1945 tok russerne kontroll over byen. Tyskerne ble enten drept eller drevet på flukt – et ledd i Stalins etniske utrensking av de østlige delene av daværende Tyskland.

Av de knapt 400.000 tyskerne som bodde i Königsberg ved krigsutbruddet, var det bare et fåtall igjen da den i 1946 fikk navnet Kaliningrad.

Så ble det en sovjetisk «oblast»

Etter krigen gikk de første forslagene ut på å overlate området til Polen. Andre mente det burde innlemmes i Litauen.

Men under Potsdam-konferansen sommeren 1945, gikk USA og Storbritannia med på det sovjetiske forslaget om at området skulle bli en såkalt oblast – eller provins – underlagt Moskva.

Ifølge Godzimirski var det en symbolsk gest, men også en praktisk avgjørelse. Det handlet om å organisere Øst-Europa.

Stalins krigskompensasjon

— Stalin anså Kaliningrad som en rettferdig kompensasjon for det sovjetiske bidraget til den endelige seieren over Nazi-Tyskland, selv om det er vanskelig å finne noen historiske eller demografiske argumenter for det som skjedde, mener Godzimirski.

Befolkningen ble nærmest skiftet ut. Folk fra hele Sovjetunionen flyttet dit, og Kaliningrad-provinsen ble et slags Sovjetunionen i miniatyr – med en befolkning der nesten ingen hadde noen historiske bånd til området. Innbyggerne var i stor grad knyttet til den militære aktiviteten – eller til jordbruket utenfor byen.

Den strategiske betydningen har økt

Årsaken til Stalins iver etter å sikre seg Kaliningrad, var ifølge Jakub M. Godzimirski strategiske hensyn. Etter hvert ble plasseringen av mindre betydning, ettersom Sovjetunionen sikret seg kontroll over store deler av østersjøkysten, helt fra grensen til Vest-Tyskland til finskegrensen.

Etter oppløsningen av Warszawapakten og de baltiske statenes uavhengighet, har situasjonen endret seg.

Daværende president, nå statsminister, Dmitrij Medvedev sammen med øverstkommanderende for den russiske marinen, admiral Vladimir Vysotskij, under en parade på marinebasen i 2011.
RIA Novosti/NTB Scanpix

— I dag er den russiske tilstedeværelsen i Østersjøen begrenset til et lite område rundt St. Petersburg og til Kaliningrad. Derfor har nok Kaliningrad større betydning for Russland i dag, som en slags utpost mot Europa.

Ligger klemt mellom to land

Det politiske kartet er nemlig helt annerledes enn under den kalde krigen. Provinsen ligger nå klemt mellom to land som siden 2004 har vært både NATO- og EU-medlemmer. Den situasjonen skapte umiddelbart utfordringer for regionen, og var lenge det mest betente temaet i forholdet mellom Russland og EU – i en tid da det ellers var bare idyll i forholdet mellom Russland og Vesten.

Etter at Polen og Litauen ble EU-medlemmer og en del av Schengen-området, måtte nemlig russerne søke om visum for å besøke sitt eget land – i og med at de måtte reise gjennom Polen eller Litauen for å komme til resten av Russland. Det førte til reaksjoner, men i 2012 ble det lempet på visumkravene. Det er blant annet innført en visumfri sone for fastboende i Kaliningrad og den nordlige delen av Polen.

Vladimir Putin ser ut til å være opptatt av fremtiden til sin russiske enklave der han holder en nyfødt Kaliningrad-borger under et fødeklinikkbesøk i 2011. Da var han landets statsminister – i dag er han igjen president.
RIA Novosti/NTB Scanpix

Innbyggerne ser mot VestenDen visumfrie sonen skal ikke ha kommet en dag for tidlig for den vanlige russer i Kaliningrad.

Da Aftenpostens medarbeider Per Kristian Aale – Moskva-korrespondent for avisen mellom 2001 og 2006 – besøkte Kaliningrad i 2004, opplevde han at mange russere i enklaven var mer orientert vestover. Hans inntrykk er at de har mer til felles med etniske russere i de baltiske statene, enn til russere ellers i landet.

— Mange i Kaliningrad ønsker å løsne på båndene til Moskva og knytte nærmere bånd til nabolandene i vest, men i dagens Russland blir slike separatistiske tanker slått hardt ned på, sier Aale. Han registrerte også at Kaliningrad langt fra er blitt noe nytt Hongkong.

Triste Sovjet-blokker preger sentrum

— Innbyggerne i Kaliningrad har følt seg neglisjert av Moskva, og enklaven har ikke klart å holde tritt med velstandsutviklingen i Moskva og andre storbyer i Russland.

Kontrasten er veldig stor hvis man reiser fra den russiske hovedstaden og til den tidligere østprøyssiske hovedstaden. Moskva ser ut som en byggeplass der moderne og trendy bygninger skyter opp, mens i Kaliningrad ligger falleferdige og stygge Sovjet-blokker på rekke og rad.

Militær aktivitet bekymrer naboene

De økonomiske incentivene som kom på 1990-tallet har imidlertid hatt en viss effekt. Bilprodusenter har etablert fabrikker der, og en av tre TV-apparater som selges i Russland skal nå være produsert i Kaliningrad.

Kaliningrad er ikke bare militær tilstedeværelse. Flere bilprodusenter har etablert fabrikker der. I mai i år var statsminister Medvedev på besøk i Avtotor-fabrikken som produserer biler for flere internasjonale bilkonsern.
Dmitry Astakhov/NTB Scanpix

Men økt militær aktivitet har skapt en viss bekymring.I fjor bekreftet Russland at landet hadde utplassert kortdistansemissiler i Kaliningrad med en rekkevidde på 400 kilometer. Tidligere i år deltok over 3500 russiske soldater i en øvelse nær grensene til Polen og Litauen – noe som ble oppfattet som en direkte trussel av de to naboene.

NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski beroliger:

— Fra et militært perspektiv kan man frykte det som skjer. Det blir kanskje litt større militær tilstedeværelse også, men jeg tror ikke det kommer til å skje noe dramatisk i dette området den første tiden.

Militærøvelsene med utgangspunkt i den russiske marinebasen bekymrer landene rundt. Bildet er fra september i fjor.
RIA NOVOSTI/NTB Scanpix

Fakta:

Russlands utpost i Europa

  • Våren 1945 erobret sovjetiske tropper Øst-Preussen fra Tyskland.
  • Provinshovedstaden Königsberg ble nesten jevnet med jorden og den tyske befolkningen forvist.
  • Halvparten av Øst-Preussen – fra litt nord for byen Braniewo i sør til den litauiske grensen i nord – ble en provins i den russiske sovjetrepublikken.
  • Den andre halvparten ble polsk.
  • Königsberg ble gitt navnet Kaliningrad etter politikeren Mikhail Kalinin – kjent som en av Josef Stalins fremste håndlangere. Han skal imidlertid aldri ha besøkt byen.
  • Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, ble Kaliningrad-provinsen liggende igjen som en russisk utpost mellom Litauen og Polen.
  • Den gang ble det diskutert ulike løsninger for utposten, men det ble tidlig klart at Moskva ville beholde området.
  • I dag bor det ca. en million mennesker i Kaliningrad-provinsen,
  • Arealet utgjør vel 15.000 kvadratkilometer – omtrent på størrelse med Telemark fylke.
  • Russlands østersjøflåte er stasjonert i Kaliningrad.
  • Byen er ellers best kjent som fødebyen til den store filosofen Immanuel Kant, som levde hele sitt liv der.Les også: