Keiser Wilhelm var mange ganger i Norge, og flere steder på Vestlandet er det blitt hevdet at det lever etterkommere etter ham. Ingen av disse historiene har vist å ha noen sannhet i seg.
WIKIMEDIA COMMONS

En iskald januardag for vel et år siden spaserte et norsk søskenpar i 50-årene og deres 44 år gamle fetter inn på en staselig eiendom i Doorn i Nederland. Eiendommen var tyske keiser Wilhelm IIs hjem de 23 siste årene av hans liv. Her levde han et tilbaketrukket liv i eksil etter nederlaget i 1. verdenskrig og Tysklands avskaffelse av keiserdømmet.Nordmennene var invitert dit av den tyske pro-monarkistiske bevegelsen Die Monarchisten. Først dro de til eiendommen på egen hånd, betalte inngangsbilletter til det som i dag er et museum og så seg rundt som vanlige turister. Idet de skulle til å gå, kom de tre i kontakt med forpakteren av eiendommen. De fikk inntrykk av at han visste hvem de var.

To dager senere var de tilbake og møtte de tyske monarkistene, personer som gjerne ser kongedømmet gjeninnført i Tyskland. Nordmennene ble presentert som den norske grenen av Hohenzollern-familien — keiserens slekt. De fikk tillatelse til å legge ned to kranser i mausoleet, og etterpå, foran 30-40 ihuga tyske monarkister, holdt en av dem, Ann-Elin Fosse, tale.

Hun uttrykte at familien var beæret over å få være der og understrekte spesielt takknemlighet for alt keiseren gjorde for Ålesund etter bybrannen i 1904. Etter talen sang de fremmøtte den tyske nasjonalsangen. Deretter ble døren til mausoleet bak dem lukket.- Vi vet jo at keiseren ikke var like populær alle steder etter første verdenskrig, men det kan ikke vi bry oss om. Han er vår oldefar, slo familien fast overfor Aftenposten etter turen til Nederland.

Blått blod i Bergen?

Det er ikke første gang noen påstår at de er norske etterkommere etter keiser Wilhelm II. Fra 1889 og frem til utbruddet av 1. verdenskrig i 1914 besøkte keiseren Norge 23 ganger — som regel sammen med en stor flåte av tyske marinefartøyer. I løpet av disse årene var han innom 40-50 forskjellige havner langs norskekysten. På flere av disse stedene blir det den dag i dag hevdet med stor overbevisning: Her bor det folk med blått blod i årene.

Det var også det Ann-Elin Fosses bror, Svenn Ove Fosse fra Valderøy utenfor Ålesund, fikk høre da han som barn besøkte bestefaren i Bergen på 1970-tallet. Bestefaren, Anders Elias Fosse, hadde et portrettbilde på veggen. Da barnebarna spurte ham hvem mannen på bildet var, fikk de alltid det samme svaret: «Han er faren min».

Bildet var av keiser Wilhelm.

For noen år siden begynte Svenn Oves Fosses fetter, den 44 år gamle drosjeeieren Jan Harald Fosse fra Bergen, å nøste i historien. Han ble etter hvert sikker på at bestefaren var keiserens sønn. Sommeren 2012 sto familien frem både i Sunnmørsposten og i Bergensavisen. Nå er all tvil borte, hevdet de. Familien viste frem et brev angivelig signert av kong Juan Carlos av Spania i mai 2012 - der familien aksepteres som «barn av Preussen». Kong Juan Carlos har ingen direkte forbindelse til keiser Wilhelm II, men hans kone dronning Sofia er oldebarn av hans far, keiser Friedrich III.

Dette er Anders Elias Fosse. Arkivene forteller om en gutt som ble født i 1906, og som trolig må ha hatt en tøff oppvekst. Han flyttet til Bergen og giftet seg i 1926. Der jobbet han blant annet som fergefører og fikk fem barn. Overfor disse og barnebarna skal han ha fortalt at han egentlig var sønn av keiser Wilhelm.
Privat

- Her er keiser Wilhelms bergenske oldebarn, slo Bergensavisen fast. Noen måneder senere byttet 12 personer i familien ut Fosse-navnet med det keiserlige familienavnet Hohenzollern. Folkeregisteret godkjente navnebyttet.I fjor sommer og utover høsten møtte Aftenposten familien flere ganger. Kontakten med dem innbefatter også nærmere 100 e-poster. I disse e-postene fortalte de blant annet om DNA-prøver og påfølgende aksept på slektskapet fra keiserens etterkommere i Tyskland — formidlet gjennom en Facebook-melding. De hadde også - via Facebook - kommet i kontakt med mange europeere som angivelig også har blått blod i årene. Aksepten fra disse ble tolket som en bekreftelse på at bestefaren i Bergen hadde snakket sant. Noen i Fosse-familien begynte også å titulere seg som kongelige, som prinsesse, prins og kongelig høyhet.

- Men vi er de samme personene som før, sa de.

Ektefødt i kirkeboken

Bakgrunnen for disse begivenhetene i familiens liv er familiens søk etter en bekreftelse på bestefarens historie om seg selv.

Et Et søk i kirkeboken for Meland sogn avdekker av Anders Elias Fosse står oppført som et ektefødt barn, født 10. april 1906.
Faksimile

Ifølge familien ble bestefaren Anders Elias Fosse født i 1905 og vokste opp hos det døvstumme ekteparet Elias og Karen Marie Fosse på Øvre Fosse i Meland kommune, nord for Bergen. Overfor sine barn og barnebarn skal han ha hevdet at han ikke var Elias og Karen Marie Fosses sønn, men at keiser Wilhelm var hans far.- Flere eldre personer i Meland støtter oss i at det er en mulighet for det, fortalte Jan Harald Fosse på ettersommeren i fjor.

Men var han keiserens sønn?

Det er ikke vanskelig å finne spor etter Anders Elias Fosse. I kirkeboken for Meland står han oppført som ektefødt barn av Elias og Karen Marie Fosse, født 10. april 1906, ikke i 1905. Fødselsåret følger ham i alle registre til han døde i en boligbrann i Bergen i 1983. Og fødselsåret er viktig. Ble han født i 1906 — som registrene sier - er det vanskelig å argumentere for at Anders Elias Fosse kan være keiser Wilhelms sønn. Keiseren var nemlig ikke i Norge i 1905.

Det er egentlig bare to ubestridte fakta i historien om Fosse-familiens påståtte slektskap med keiser Wilhelm. Det ene er at 12 personer i familien har tatt Hohenzollern-navnet. Det andre er at tre familiemedlemmer – blant dem Ann-Elin Fosse – reiste til Doorn for å legge ned kranser ved keiserens båre.
Privat

- Men det er grunn til å så tvil om det som står i kirkeboken, sa Øyvind Fosse — broren til Svenn Ove - da han ble konfrontert med denne opplysningen av Aftenposten.

Opplysningene i kirkeboken resulterte i at deres fetter, Jan Harald Fosse, la ut en melding på nettforumet til Riksarkivet og Statsarkivene med spørsmål om hvordan familien kunne få registrert dem de mente var de rette foreldrene til bestefaren - altså at faren var keiseren. Spørsmålet resulterte i et voldsomt engasjement fra slektsforskere over hele landet, og temperaturen i innleggene steg kraftig som følge av at fakta fra arkiver og slektsforskere delvis ble avvist av familien. Saken resulterte i nesten 900 innlegg på forumet.

- Fosse-familien har klamret seg til noe Anders Elias Fosse skal ha sagt til barnebarna, uten å ta realitetene inn over seg, mente Rigmor Waler da debatten raste som verst. Hun var en av flere slektsinteresserte personer som begynte å grave i saken.

Reaksjoner i Berlin

Fosse-familiens påstander nådde også Berlin. Ved kontoret til prins Georg Friedrich – keiserens tippoldebarn og dagens overhode i Hohenzollern-familien – er det påståtte slektskapet blitt en verkebyll. Da prinsens kontor i november 2012 ble kjent med at Fosse-familien brukte et brev fra kong Juan Carlos som bevis for slektskapet, ble en kopi av brevet sendt til slottet i Spania for verifisering. Svaret kom bare to dager senere.

Fosse-familiens påstander har skapt reaksjoner i Tyskland. Ved kontoret til Prins Georg Friedrich (bildet) karakteriserer de hele historien som oppspinn. -Og så lenge etterpå ville det ikke vært noen grunn til å skjule det – hvis det hadde vært sant. Men det er det ikke, sier en talskvinne for prinsen.
PREUSSEN.DE

— Dokumentet er falskt, bade når det gjelder innhold, utforming og underskrift, fastslo det spanske hoffet. Prinsen i Berlin har også fått oversendt angivelige Facebook-samtaler mellom ham selv og Fosse-familien der han «ønsker familien velkommen». Disse er også falske, ifølge prinsens talskvinne. Overfor Aftenposten slår prinsens kontor fast at prins Georg Friedrich aldri har akseptert familien Fosse. Den norske familien har heller aldri fått tillatelse til å bruke Hohenzollern-navnet.- Det er rett og slett pinlig at Folkeregisteret har godkjent denne navneendringen, sier statsarkivar Yngve Nedrebø. Han har gått gjennom alt som finnes av dokumenter og arkivmateriale om Anders Elias Fosse uten å finne noe som knytter ham til keiseren.

Den tyske Hohenzollern-familien akter nå, via den norske ambassaden i Berlin, å be Folkeregisteret omgjøre godkjenningen av Hohenzollern-navnet til de 12 personene i Fosse-familien som har tatt navnet. Keiserens slekt mener familienavnet må betraktes som et beskyttet navn også i Norge. Det er imidlertid ikke sikkert at Folkeregisteret, rent juridisk, har gjort noe galt. Etaten ønsker ikke å kommentere vurderingene i denne saken, men viser til at utenlandske adels- og kongenavn ikke er et begrep i den norske navneloven.

Det endelige svaret

Ved hjelp av lokalhistorikere og Hohenzollern-familien i Tyskland kunne Aftenposten i fjor sommer konkludere med at familiens opplysninger ikke stemte med kirkeboken, at Facebook-meldingene var falske, aksepten fra «venner» ute i Europa kom fra fiktive «prinser» og at brevet fra spanskekongen ikke var ekte. Familien Fosse erkjente da at det hadde gått litt fort i svingene, men ingen kunne gi noen forklaring på de falske brevene. Noen i familien reagerte med å dempe bruken av Hohenzollern-navnet. Men de ga ikke slipp på familiehistorien.

Dette brevet, angivelig fra kong Juan Carlos, ble brukt som bevis for at Fosse-familien var blitt akseptert av Hohenzollern-slekten. Mellommannen skal ha vært en prins Ludvig av Øst-Preussen. Men denne personen eksisterer ikke, og det spanske hoffet har slått fast at brevet ikke er ekte
Privat

- Det er altfor mange indisier til at dette bare skal avfeies, mente Øyvind Fosse, som i august i fjor fikk rollen som familiens talsperson. Utover høsten i fjor hevdet han flere ganger at DNA-prøven av hans far matchet DNA-markørene til etterkommere av keiseren — funnet på nettet. Men ingen uavhengig analyse ble gjort. Keiserens slekt i Tyskland har ikke ønsket å bidra til noen DNA-analyse i og med at de aldri har funnet noen grunn til å tro på historien.Men sent i fjor høst tok Arnfrid Mæland, en av mange slektsforskere som har engasjert seg i saken, initiativ til å få avsluttet det hele.

I stedet for å jakte på DNA-prøver fra keiserens etterkommere i Tyskland, valgte hun en enklere metode. Hun satte i gang jakten på en DNA-prøve fra en sidegren i Fosse-familien. Den fant hun da en mannlig femmenning av fetterne Øyvind og Jan Harald Fosse var villig til å avgi en prøve. Begge grenene hadde en rett mannlig linje fra deres felles tippoldefar. En match ville bekrefte slektskap mellom de to grenene og i praksis utelukke keiseren som far til Anders Elias Fosse. Analyseinstituttet Gena i Stavanger sammenlignet prøvene, og julaften 2013 ble konvolutten med prøveresultatet åpnet på Statsarkivets kontor i Bergen.

- Det var 100 prosent sammenfall, opplyser statsarkivar Yngve Nedrebø.

Pyntet på fasaden

En som ikke er særlig overrasket over at historien endte som den gjorde, er Svein Skotheim. I 2011 utga han boken Keiser Wilhelm i Norge, der han blant annet skriver litt om damehistoriene knyttet til keiserens besøk. I arbeidet med boken fant han ikke ett eneste tilfelle i Norge der keiseren muligens kunne ha vært far til et barn.

Keiser Wilhelm var mange ganger i Norge, og flere steder på Vestlandet er det blitt hevdet at det lever etterkommere etter ham. Ingen av disse historiene har vist å ha noen sannhet i seg.
Ålesund Museum

Med ganske stor sikkerhet kan man derfor fastslå at Anders Elias Fosse var en gjennomsnittlig nordmann som vokste opp i vanskelig kår og som kanskje bare hadde et behov for å pynte litt på sin egen bakgrunn.

- Det er nok slik at dette med å tilhøre en gammel adelsslekt virker fascinerende på mange. Det er vel her det hele ligger, sier Skotheim.

Noen av familiemedlemmene bruker fortsatt keisernavnet, men Øyvind Fosse erkjenner nå at han er en Fosse, ingen Hohenzollern. Han forteller at han er blitt beskyldt for svindel, men understreker at familien aldri har forsøkt å lure noen. I en melding til brukerne av forumet til Riksarkivet og Statsarkivene skriver han at han skammer seg over at han ikke sjekket fakta før han begynte å kommunisere med dem han mener har lurt familien trill rundt. Fosse sikter her til personer ute i Europa de har hatt kontakt med via Facebook.

- Nå har familien definitivt en ryddejobb å gjøre, innrømmer han.