I en katedral. Bak en port. Ned en trapp. Og der, dypt nede i en krypt, ligger den: Brønnen på bildet over. Den kan ha gitt vann til Olav den helliges dåp for ganske nøyaktig tusen år siden.

Anno 2014 fører sporene etter dåpshandlingen og den norske helgenkongen de besøkende langt inn på høyre side i Rouens ruvende romansk-gotiske katedral i Normandie. Forbi tause søyler, statuer og ornamenter. Gjennom to lave smijernsporter og ned en buet steintrapp. Så, bak en mannshøy smijernsport ligger en krypt. Og der, midt på et steingulv er en brønn.

Hellig vann

Langs de grove steinveggene ligger avrevne søylehoder. Et romansk steinansikt kaster ut et taust rop. Stillhet og mørke omslutter et sted der Olav den hellige kan ha trådt som kongsemne vinteren 1013–1014. For krypten er fra 900-tallet, trolig enda eldre.

Brønnen ble bygget over en liten elv, en bekk i dypet som angivelig hadde hellig vann. Nettopp på grunn av brønnens lokalisering, midt under dagens katedral, kan den ha spilt en rolle i forbindelse med Olavs dåp i byen.

Katedralen i Rouen hvor Olav Haraldsson kan ha blitt døpt, er under stadig vedlikehold. I oktober skal kirken etter planene motta en Olavsrelikvie fra Norge.
Cato Guhnfeldt

Olav Haraldsson var på dette tidspunkt på slutten av en lang reise. Fra cirka 1008 hadde ferden blant annet ført ham til dagens Sverige, Østersjøen, England – og Frankrike hvor Olav i 1012 gikk i tjeneste hos hertug Richard II av Normandie. Etter å ha vært på krigsferd i Frankrike både sommeren 1012 og 1013, overvintret Olav begge år i Rouen. Her gjenopptok han alliansen med den engelske kongen Ethelred II som hadde flyktet fra Sør-England etter invasjonen av danske vikinger under kong Svein som blant annet hadde tatt London. Sammen skulle nydøpte Olav og Ethelred våren 1014 dra tilbake og gjenerobre deler av Sør-England fra danskene.

Den eldste kilden

Under sine overvintringer i den normanniske byen skal Olav ha oppsøkt flere kirker og klostre, deriblant trolig Jumièges-klosteret cirka 20 kilometer vest for byen, ikke langt fra Seinen, i dag en berømt klosterruin. Grunnlagt i 624 og ødelagt av vikinger på 800-tallet, men fra 942 ble klosteret gjenoppbygd enda større av den norske vikinghøvdingen Gange-Rolfs sønn, hertug Vilhelm I «Langsverd» av Normandie. Det sto altså da Olav kom, nesten trekvart århundre senere. Sannsynligheten er stor for at han besøkte klosteret, i hvert fall kjente til det.

I Rouen vinteren 1014 skal Olav så ha blitt overtalt til å la seg døpe. Den mest sentrale kilden for dåpen i dag, er hva William av Jumiéges skrev rundt 1050–1070 i «Normannernes historie»:

«Olav Haraldsson, på oppfordring av erkebiskop Robert, ble tvettet (vasket) av ham gjennom dåpen og smurt med den hellige salve.»

Beretningen til William, som skal ha vært en normannisk forfatter og munk ved Jumièges-klosteret, var kortfattet. Den var basert på verket til Dudo av Saint-Quentin, skrevet en gang mellom 1015 og 1026, kalt «Normannernes liv og død.»

I Passio Olavi skriver erkebiskop Øystein Erlendsson mye senere at «Olav ilte til dåpens nåde i Rouen, og ble renset med den frelsende dåp».

— Beretningen til William av Jumièges er likevel den helt sentrale kilden til dåpshandlingen, idet vi ikke har noen samtidige skandinaviske kilder, påpeker forsker og arkeolog Øystein Ekroll ved Nidarosdomens restaureringsarbeider i Trondheim. - Man mener dåpen fant sted i 1014, skjønt det nøyaktige tidspunktet ikke er kjent. Dåpen kan være et konkret uttrykk for at Olav’skiftet side, det vil si at han ville bli en del av den europeiske kulturkrets heller enn den hedenske vikingkulturen. Kanskje inngikk dåpen også i en plan: å bli norsk konge – med støtte fra Normandie og England.

afp000747474-HzX9mFEWad.jpg
Achim Bötefür, fra boken «Olav den Hellige. Spor etter helgenkongen» Press Forlag.

Omgitt av støttespillereBildet over er den eldste billedlige fremstilling av Olavs dåp. Det er malt rundt 1410–1420 på det såkalte Olavsskapet i St. Nikolai-kirken i Stralsund i dagens Nord-Tyskland.

Det viser at den senere helgenkongen slett ikke var alene under seremonien i Rouen. På maleriet er han omgitt av erkebiskop Robert av Rouen som var bror av hertug Rikard II. Hertugens søster, dronning Emma av England er også avbildet, likeså hennes mann, kong Ethelred – Olavs medsammensvorne. Ut fra historiens kilder er det sannsynlig at alle disse var til stede under dåpshandlingen som trolig fant sted med mye prakt og seremonielle handlinger. Dåpen kan ha funnet sted i— eller nær krypten som for 100 år siden lå på gateplan eller et annet sted i et uferdig kirkebygg, kanskje i koret av Rouens nye katedral som var i ferd med å reise seg.

Det syn av kirken som møtte Olav i Rouen vinteren 1013–1014, var nemlig ikke så storslagent som i dag. På 800-tallet skal vikingangrep ha rasert det meste i byen. I år 911 hadde Gange-Rolf etablert seg som hertug i Rouen. Snart rev han deler av en romansk kirke i sentrum av byen. Han døde rundt 932 over 70 år gammel. Byggingen av en ny kirke på stedet der den romanske kirken sto, startet på 900-tallet, og var kommet et godt stykke ved 1000-årsskiftet. Et tårn sto ferdig i 1035. Det pågikk trolig mye byggeaktivitet i 1014.

– Vi vet imidlertid at krypten med brønnen lå her på slutten av 900-tallet. Og koret var under oppføring, opplyser arkitektstudent Hugo Becasse, i dag omviser i katedralen i Rouen.

Olavsarmen er den eneste eksisterende relikvie av Norges nasjonalhelgen. Den utsmykkede beholderen som står i St. Olavs Domkirke i Oslo, inneholder ingen arm, men et leggben, datert til tiden rundt 1030.
Aagaard, Rolf M.

Døpt som barn?Det hevdes også at Olav Haraldsson slett ikke ble døpt som voksen i Rouen, derimot som barn. Ifølge langt senere kilder skal Olav Tryggvassons hirdprest sammen med moren ha stått for dåpen da gutten bare var tre år gammel. I yngre islandske sagaer opplyses det derimot at Olav ble døpt på Opplandene fem år gammel. Andre kilder antyder England som dåpssted. Hvis en tidlig dåp fant sted, har filolog og professor Egil Kraggerud tidligere foreslått at handlingen i Rouen var mer for en konfirmasjon å regne.

— Når vi snakker om hans dåp allerede som barn, er vi nok over i legendene, sier Øystein Ekroll. - Også Snorre la 200 år senere hans dåp til barneårene. Men dette var mer et uttrykk for at man så lang tid etter ville at han skulle ha vært kristen hele livet. Vi har i dag ingen sikre kilder for en barnedåp, sier han.

I sin bok Olav den hellige i Medeltidas bildkonst fra 1999 påpeker den svenske lektoren Anne Lidén at i tidlig kristen tid var voksendåp det mest vanlige. Barnedåp kom først til senere i middelalderen. På skapet i Stralsund er da også Olav Haraldsson fremstilt som voksen med skjegg og lyst hår.

Lidén siterer forøvrig skriftkilden In regali Fastigio:

«Etter dåpen syntes for kongen den himmelske saligheten være mer verd enn all verdslig makt.»

Gammelnorsk Homiliebok beskriver hvordan Olavs personlighet ble forandret da han ble renset fra synd i det frelsende dåpsvannet. Han ble en ny mann som bare tenkte på fremtiden og på sin nye tro, modig som en løve og utholdende som Job.

Det hevdes at alle Olavs menn lot seg døpe sammen med ham, og at han senere ikke tok noen i sin tjeneste som ikke var døpt.

WEBRouen.jpg

Feiring og pilegrimsferd Mellom 16. og 19. oktober skal 1000-årsjubileet for Olav den helliges dåp i Rouen feires av representanter fra to nasjoner få skritt fra der den virkelige handlingen kan ha funnet sted.

  • Torsdag 16. oktober er valgt som markering av selve dåpen, ikke fordi den fant sted på den dagen for 1000 år siden, men mer av praktiske årsaker.
  • Da vil både norske og franske katolske prester innta Mariakapellet i katedralen i Rouen for å gjennomføre en katolsk messe.
  • Allerede dagen før skal nærmere 200 franske og norske musikere og sangere fremføre Olavsoratoriet i domkirken.
  • Fredag 17. oktober følger så en økumenisk gudstjeneste, fransk-norsk-katolsk-protestantisk, og da man i etterkant også vil avduke en minneplakett.
  • Søndag 19. oktober blir det fransk-norsk katolsk pontifikalmesse der bl.a. erkebiskopen av Rouen vil delta.
  • Da planlegges også overrekkelse av en Olavsrelikvie til katedralen i Rouen.Både Olavsfestdagene og Nasjonalt Pilegrimssenter er engasjert i årets jubileum som vil føre mange nordmenn til katedralen i Rouen, ventelig også til krypten under kirken.

Les flere av Cato Guhnfeldts historiske reportasjer: