Noen norske gårdsprodusenter lager fetaost, men det monner ikke mot importtallene. For vi hentet 1 443 407 kg feta til en verdi av nærmere 60 millioner kroner fra utlandet i fjor. Eller 925 tonn mer enn fire år før, for å være nøyaktig. Mesteparten er laget av kumelk og svært mye kommer fra Danmark.

Planlegger feta av geit.

Produksjonen av norsk fetaost (av geitemelk fra Telemark) ble nedlagt i 1993. Siden da har nordmenn fått mer og mer smaken på importert ost. Nå vil Tine Nord lage feta ved anlegget på Storsteinnes i Troms — av geitemelk. Det trengs investeringer på 13 - 14 millioner kroner, og Tine Nord har søkt om å få 20 prosent av det i bidrag fra Innovasjon Norge. Fra før er Storsteinnes storleverandør av brun geitost og nøkkelost. - Melk har vi nok av. I Tine Nord-området har vi rundt 40 prosent av landets geitemelk, sier adm. direktør Clement Roaldstveit, som ønsker å komme i gang med fetaproduksjonen så snart som mulig, men må vente til Innovasjon-søknaden er behandlet. I etterkant skal også Tine-organisasjonen si sitt.

Fôr av ostestoffet.

— I dag er anvendelsen av melken dårligere enn den burde. Når vi bruker mysen og tar ut ostestoffet, går det til tørking og brukes blant annet til kalvemelk og annet dyrefôr. Geitemelk burde i langt større grad vært basis for produkter til norske forbrukere, ingen tvil om det, sier Roaldstveit. Hva osten eventuelt skal hete, er uvisst. Begrepet feta er nemlig beskyttet etter domfellelse og EU-bestemmelser. Det betyr at bare fetaost fra Hellas nå heter feta. De danske kumelkproduktene går under betegnelsen fetalignende produkter.

Importen opp.

Hver av oss spiser 1 kg mer ost årlig sammenlignet med 1999. De siste fire årene har osteimporten øket med 70 prosent. Særlig har tallene tatt av for feta.Nærmere 16 kg ost er hva Kari og Ola spiser hvert år - på brødskive, i osteretter, som snacks og på pizza. Skjønt den ostetoppingen som legges på pizzaen er ikke alltid ost i vanlig betydning. Her er det dukket opp såkalte "analogoster", eller varianter der større eller mindre del av produktet er vegetabilske oljer.

"Snikimport"

— Nye ostetyper med andre ingredienser enn ost kan bli en utfordring både for omsetningen av vanlig revet ost og for importvernet. For hvis bare halvparten av et osteprodukt faktisk er ost, ilegges det bare toll på ostedelen. Dermed kan man importere ostelignende produkter til en mye lavere toll enn normalt for ost, forklarer Jon Arne Kjenn. Han leder importseksjonen i Statens landbruksforvaltning, som nå legger frem en markedsanalyse over det norske ostemarkedet fra 2002 til 2006.Kjenn legger til at det skal bli interessant å følge forbruket fremover og se om dette er en trend, eller om det dreier seg om en begrenset mengde som stabiliserer seg. Spørsmålet blir om importvernet fungerer som vern når en viss del av kvantumet på ostesektoren i praksis ikke avgiftsbelegges.

Opptur for feta.

Forøvrig er det fetatallene som har tatt av. - Feta representerer et betydelig økende marked. Interessen for feta nedlagt i olje har vært så stor at det alene var bakgrunn for at det ble fremforhandlet et tilleggskvantum for tollfri import av fetaost på 500 tonn fra EU, fra 1. november i år. Kvoten går på ostemengden, og ble øket for å innlemme også olje eller lake som ikke avgiftsbelegges, forklarer Kjenn. Den tollfrie kvoten for ost fra EU er under press fra før. Den ble øket også i 2003, og er i dag på 4000 tonn. Tilsammen importeres det vel 7500 tonn. Over halvparten av dette er altså tollfri vare.

Tallene.

Norsk ost utgjør 90 prosent av det norske markedet, som totalt var på 75 000 tonn i fjor. Andelen import har økt med nærmere fem prosent siden 2002. Økningen i forbruket i perioden 2002 til 2005 var på 7400 tonn, 3000 av dem er import og 4400 er norsk ost. Kvantumsmessig altså mest norsk, men prosentuelt øket faktisk importen med 70 prosent i denne perioden. Norge eksporterer også ost - drøyt 18 000 tonn sendes ut i verden, nesten 40 prosent av eksporten går til USA.

Tine vil nå lage feta fra geiter i Troms.
ANDERS MARTINSEN
Snart kan nordmenn kjøpe fetaost fra Nord-Norge.
TRYGVE INDRELID