To brødre fra Kosovo gikk konkurs med malerfirmaer i Norge. Musa og Isa Gerbeshi skyldte kreditorene 20 millioner kroner og hadde tilsynelatende ingenting å betale med. Aftenposten reiste til Kosovo og fant ut at den ene eier en baderomsforretning og den andre kjøpte seg en hel fabrikk mens konkurssaken pågikk.

I alt fire medlemmer i samme familie er konkurs med hvert sitt norske malerfirma med samlede krav på over 22 millioner kroner. Skatteetaten knytter tre av dem til svart arbeid og fiktiv fakturering. Blant jobbene den albanske familieklanen granskes for, er malerarbeid i Regjeringskvartalet og på Tjuvholmen.

I november reiste Aftenposten til Kosovo for å finne avtrykk etter familien Gerbeshi. Jakten på verdier har denne dagen brakt oss til landsbyen Livoq i Eperm, vakkert beliggende i åssiden i Gjilan kommune, halvannen times kjøretur fra hovedstaden Pristina. Her skal huset til Musa Gerbeshi ligge.

Men hvor er huset? Vi vet at vi er i nærheten. En kvikk jente på vei fra skolen svarer kjapt da vi spør etter Musa.

— Han bor i det store, gule huset rundt svingen, dere kan ikke ta feil. Men han er ikke der, for han er i Norge!

Vi kjører videre inn i boligområdet i landsbyen. På Facebook har Musa Gerbeshi lagt ut bilder av seg selv i et svømmebasseng. Armene hviler på bassengkanten. I høyre hånd har han en Corona-øl, rundt halsen glitrer et kjede. Finner vi bassenget?

kartnett_2-nhFkswqPF2.jpg

For blakk til å kjempe 28. april 2014 går Musa Gerbeshi personlig konkurs i Norge med enkeltmannsforetaket Saba Maler Arbeid: Firmaet er på det meste registrert med 17 ansatte. Skattekravet er på 8 millioner kroner. Musa har vært sykmeldt siden mars/april 2013, altså et års tid, og har mottatt støtte fra Nav. Han er tilsynelatende blakk og møter med privat tolk under konkursåpningen i Oslo tinghus.

I retten siterer bobestyrer Odd Magne Gjerde fra Skatteetatens bokettersynsrapport: Skattekontoret har gjennomgått Musas bruk av åtte "underleverandører". De har ingen reell virksomhet, er hjemsøkt av konkurser og falske identiteter, omfatter en heleritiltale og er koblet til utvandrede personer som aldri møter opp hos sin bobestyrer. Saba Maler Arbeid har «etter Skattekontorets syn vært mellomledd i fiktiv fakturering».

Gerbeshi er uenig i dette.

— Jeg har ikke økonomi til å kjempe imot beskyldningene, forklarer han i retten våren 2014.

Men malerens egen versjon av sin finansielle stilling rimer dårlig med det som skjer noen måneder senere. I august 2014 skyter han inn 100.000 euro (875.000 kroner) i sitt nyetablerte selskap i Kosovo, «Metro SH. P. K.» og overtar møbelfabrikken Bamboo med tilhørende butikk i hjemkommunen Gjilan.

Firmaet er raskt i sving med å innrede sentralt beliggende Cafe Capitol i Pristina med polstrede, burgunder langbenker, fremgår det av bedriftens Facebook-side.

afp000820675-w8zKxfdEyU.jpg
  1. september 2014 poserer den konkursslåtte maler stolt på Facebook, under Bamboo-skiltet i store, grønne neonbokstaver. Han er nyslått butikk— og fabrikkdirektør. Innenfor butikkvinduet troner en sofagruppe i hvitt og gull.

Malende forbrødring

Musa Gerbeshi har ikke operert alene i malerbransjen i Norge. Selskapet hans har ifølge Skatteetaten jobbet tett med den eldre broren Isa Gerbeshis enkeltmannsforetak, Wara Malerservice.

Også dette selskapet er konkurs, med over 12 millioner kroner i krav.

Wara Malerservice, som blant annet jobbet på Tjuvholmen, er gransket av skatteetaten for kriminell virksomhet. Konkursberetningen er knusende: «De mulig straffbare forholdene refererer seg til unnlatt bokføring, unnlatt innlevering av oppgaver, underslag, skattesvik, utstedelse av fiktive fakturaer og bedrageri.»

Det var ingen dekning til kreditorene, i første rekke skatteetaten, i konkursboet.

Isa Gerbeshis eiendom utenfor Pristina
Petrit Collaku

Like sør for sentrum i Pristina, langs en firefelts motorvei mot byen Lipjan, finner vi det brødrenes slektninger har kalt "Isas hus i Pristina". Det er en grå murkoloss i tre etasjer, med butikk i de to første og penthouseleilighet på toppen. En kvinne på balkongen i toppetasjen får det travelt i mobiltelefonen da vi henter frem kameraet. De to nederste etasjene har høye glassvinduer ut mot motorveien. Bak vinduene er det utstilt kostbare baderomsinnredninger.Eiendommen huser baderomsforretningen med navnet «Genti» på toppen av bygget. Genti-firmaet ble registrert på Isa Gerbeshi i Kosovos firmaregister i 2011. Firmaets formål er bygging av boliger og detaljhandel.

I eiendomsregisteret er Isa registrert med to eiendommer i dette området, et av de mest attraktive boligområdene i Pristinas forsteder.

Ukjent for konkursadvokaten

Ingenting av dette var kjent for bobestyrer Anne Helsingeng da hun gjorde opp boet til norske Wara Malerservice. Selskapet ble opprettet i 2008 i navnet til Isas daværende ektefelle. De fleste av de opptil 30 ansatte er på konkurstidspunktet forsvunnet som dugg for solen. Isa Gerbeshi har disponert to biler ført på selskapet, blant annet en Mercedes-Benz, som det er tatt arrest på 2,9 millioner kroner i. Bilene er sporløst borte.

Helsingeng begjærer hans ekskone pågrepet av politiet for å få henne i tale. Både hun og tidligere ansatte sier at det var Isa som drev selskapet. Bostyrer legger til grunn at ekskona har «latt seg bruke til å opprette et enkeltpersonforetak som er brukt til utstrakt kriminell virksomhet».

Ekskona bor på hospits og sitter igjen med straffeskatt på flere millioner kroner. Hvor Isa befinner seg, er fortsatt uklart. Han er utvist fra Norge, men skal ha oppholdt seg i Norge ulovlig i lange perioder.

Bobestyreren gir opp forsøkene på å få tak i Isa. Hvordan skulle hun få politiet til å pågripe en mann som formelt ikke har noe med selskapet å gjøre, som er utvist fra riket, og som ikke har noen adresse?

Her bor Isa og Musa Gerbeshi når de er i Gijlan
Atde Mulla

Tomt bassengVi gjenkjenner murvillaen fra Musa Gerbeshis Facebook-bilder med én gang. Et fireetasjes lysegult hus, med lyserosa felter i balkonginnhuggene. Den steinsatte gårdsplassen munner ut i en stor dobbeltgarasje. Svømmebassenget der vi har sett Musa avbildet, gaper tørt og tomt med innfelte delfiner i blå mosaikk nå sent på høsten.

— Her bor Musa og Isa når de er her nede, forteller naboene.

Vi får forklart at moren til de to brødrene bor i huset fast, når hun ikke besøker Isa i Pristina. Denne moren, som skal ha inspirert navnsettingen av flere norske malerfirmaer med en kortform av navnet sitt, skal vi dagen etter identifisere som «eiendomsdronning» i Pristina. Hun eier syv ubebygde tomter på tilsammen 100 mål i utkanten av hovedstaden.

I Gjilan eier hun ytterligere fire ubebygde tomter på oppunder fem mål tilsammen. Hennes ektefelle, brødrenes far, er oppført med hus og to tomter i det lokale eiendomsregisteret.

Den gule villaen er bebodd. Et nøkkelknippe står i døren i 2. etasje, og en bil står parkert utenfor. Vi ringer på utenfor muren som omkranser villaen. Ingen reaksjon. Den høye smijernsporten inn til gårdsplassen står åpen. Vi tar trappen på utsiden av huset og banker på.

Det er lyder innefra. Vi roper. Lager lyder. Vi ringer på i første etasje også. Fortsatt ingen reaksjon. Det er folk her, men ingen som vil snakke med oss.

Fetterens feriehus
Atde Mulla

Fetterne vegg i vegg Porten til nærmeste nabo er prangende. Bak den går en steinsatt vei ned til et gedigent treetasjes grått murhus med en hel serie balkonger ut mot solen. Det påkostede huset virker avstengt for sesongen. Flaskegrønne presenninger sperrer sikten inn de høye vinduene. Vi får snart vite at dette er huset til Isa og Musas fetter, den tredje norsk-albanske maleren koblet til svart arbeid.

Mannen som sies å eie den gedigne, grå villaen, er siktet av norsk politi knyttet til det såkalte Zvonko-nettverket. Der ble det hvitvasket over 40 millioner kroner.

I det neste, mer beskjedne nabohuset er det tegn til liv, med klesvask til tørk på trammen. En vennlig dame kommer ut og hilser. Hun er svigerinnen til de to konkursslåtte fetterne til Isa og Musa.

En kraftig, eldre kar med bredt smil og tre unger på slep kommer hjem og lemper et potetnett i favnen til matmor. Han er fetternes far og bor i det rosa huset sammen med sønn og svigerdatter.

Han forteller stolt at det store, grå huset med blankpolerte stålgelendre tilhører sønnen, som vi vet er innehaveren av to insolvente malerfirmaer i Norge, og at sønnen bruker huset bare i sommerferien, når han ikke er i Norge.

— Hvor mye kostet huset?

— Rundt 150.000 euro (1,3 mill. kroner).

- Hvordan går forretningene til sønnene dine i Norge?

— Ikke så bra nå, sukker faren.

Skylder bomringen penger

Nei, det går ikke så bra. Den ene sønnen er konkurs både med et enkeltpersonforetak og et aksjeselskap. Og det er ikke mange kroner å fordele til kreditorene. 17. juni 2014 møtte han, med sin sønn som tolk, i Asker og Bærum tingrett. Det ble åpnet konkurs i SG Maler AS.

- Har du penger? ville dommeren vite.

- Nei.

- Har du annen gjeld?

- Bare noen ubetalte bompasseringer og årsavgift.

I den midlertidige konkursberetningen slår bobestyrer Anne Helsingeng fast at selskapet SG Maler er brukt til å dekke privat forbruk i familien. Bare i løpet av et par måneder i 2013 ble det overført 250.000 kroner til innehaverens kone. Private uttak til familiemedlemmer fortsatte utover i 2014. En Mercedes-Benz innkjøpt for 1,1 million kroner til selskapet og videresolgt til innehaverens ektefelle for godt under halvparten tre måneder etter, er blant verdiene Helsingeng nå etterlyser. Kravene i de to boene er på 1,7 millioner kroner, mesteparten ubetalt skatt og avgifter.

Den grå murvillaen er ikke registrert på SG Maler-innehaveren i eiendomsregisteret. Derimot er det ført flere eiendommer på faren hans. I 2013, da han var 68 år gammel, opprettet faren også et byggefirma, med diverse andre forretningsformål i tillegg.

Storfamilien i Kosovo er totalt skyldige 22 millioner kroner i Norge

Enda en malerkonkursBroren til SG Maler-innehaveren gikk konkurs etter et drøyt års drift med selskapet Eri Maler AS i Norge i 2011. Selskapet har aldri levert noe årsregnskap til Brønnøysund. Ingen straffbare forhold er antydet i konkursberetningen. Kreditorenes tap ligger på rundt 200.000 kroner.

I Kosovo driver denne broren foretaket Eri Color, etablert omtrent samtidig med det norske Eri Maler. Engros-salg av kjemiske produkter er hovedformålet, men familiemedlemmene på trappen avviser at Eri Color-innehaveren driver næringsvirksomhet i Kosovo.

I Norge har han fortsatt et aktivt enkeltpersonforetak i malerbransjen, med seks ansatte pr. september.

På Facebook titulerer SG Maler-innehaveren seg som «director» i selskapet S. GAS . Den 18 år gamle sønnen hans etablerte seg med et malerfirma i Norge med et lignende navn 4. desember 2014.

Kravene forfaller ikke

Musa Gerbeshi er også aktiv i det norske malermarkedet fortsatt. Han etablerte et aksjeselskap sammen med kona i 2012, og trakk seg ut som varamedlem like før den personlige konkursen. Nå oppgis han å jobbe i selskapet.

Brødrene Isa og Musa Gerbeshi har i Norge hatt jobber på høyt profilerte steder, også i Regjeringskvartalet, finansiert av norske skattepenger.

Daglig leder Per-Erik Edvardsson i Edvardsson Entreprenør bekrefter at brødrenes firmaer var godkjent som underleverandører under byggingen av R6 i Regjeringskvartalet. R6 sto ferdig oppusset i 2012, og huser i dag blant annet Helse— og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Veidekke, som var hovedentreprenør, sier de var ukjent med disse underleverandørene.

31. oktober 2014 avslutter bobestyrer Odd Magne Gjerde det personlige konkursboet til Musa Gerbeshi i Oslo. Han har ikke funnet noen verdier. Samtidig slår han fast at kreditorene vil "ha sine krav i behold mot skyldneren etter at bobehandlingen er avsluttet".

Aftenpostens undersøkelser har vist at Musa og familien har verdier, millionverdier. Om skatteetaten noen gang slår kloa i dem, er en annen historie. Norge har ikke skatteavtale med Kosovo.

Møbelforretningen og de andre eiendommene er ikke oppgitt til norske konkursbo
Atde Mulla

En kort telefonsamtaleAftenposten har gjentatte ganger ringt og sendt e-poster til Gerbeshi-familien for å få svar på våre spørsmål.

Vi fikk etter hvert kontakt med familiemedlemmer som lovet å formidle kontakt. Musa Gerbeshi ringer oss opp igjen 9. desember 2014. Vi spør om han vil snakke engelsk, men han sier at han foretrekker norsk. Vi forteller at vi skriver en sak om konkursene i familiens malerfirmaer og slektens virksomhet i Kosovo, og at vi ønsker hans kommentarer til dette. Musa Gerbeshi sier han jobber som maler i Norge nå.

Vi spør om konkursen. Om det er slik det står i konkursberetningen at han ikke har verdier? Han svarer at han ikke har verdier.

— Men du har verdier i Kosovo?

— Nei, det har jeg ikke.

- Du eier en del i Kosovo?

— Nei, det er moren min som eier det, og hun er syk nå. Jeg besøker henne.

- Du etablerte firmaet Metro med 100.000 euro i aksjekapital og kjøpte eller etablerte møbelbutikken og møbelfabrikken Bamboo?

(det blir stille i den andre enden, han er stotrende, han forstår ikke.)

- Bamboo? Hvorfor er ikke dette oppgitt til konkursboet ditt og norske myndigheter?

— Jeg forstår ikke. Jeg kommer hjem til Norge i neste uke, kan snakke med deg da, har dårlig tid nå.

- Men kan jeg sende deg spørsmålene på e-post?

— Ja.

Vi får en mailadresse. Dagen etter, 10. desember 2014, sender vi fyldige spørsmål til ham. Musa skal også formidle spørsmål til broren Isa. Tilbake får vi en bekreftelse om at han skal svare på telefonen uken etter. Den telefonen fikk vi aldri. Tilsvarende spørsmål er på samme tidspunkt sendt de to fetterne via ulike kanaler. Aftenposten purret på henvendelsene 23. desember og 29. desember. I tillegg har vi forsøkt å få kontakt via familiemedlemmer på Facebook, telefon og SMS en rekke ganger i denne perioden uten å få svar.

Kreditorene har krav på verdier i Kosovo

Anne Helsingeng, bobestyrer
Bendiksby, Terje

— Vi ser alvorlig på det som Aftenposten har avdekket og vil så vidt mulig prøve å få tak i disse verdiene, sier advokat Anne Helsingeng.Helsingeng var bobestyrer for Isa Gerbeshis konkurs i enkeltpersonforetaket Wara Malerservice, der han opererte i ekskonas navn. I tillegg sitter Helsingeng med de to ikke avsluttede konkursboene til fetteren hans, mannen bak enkeltpersonforetaket Siti Maler og aksjeselskapet SG Maler. Ingen av de to har oppgitt å eie noe i Kosovo, selv om de plikter å oppgi alle verdier.

Helsingeng lytter derfor med stor interesse til opplysningene Aftenposten har om verdier i Kosovo:

— Det er som ventet. Det er mistanke om hvitvasking her, og da må pengene finnes et sted. Det er ikke usannsynlig at de finner veien til hjemlandet, sier Helsingeng.

At Musa Gerbeshi sitter på verdier i Kosovo i eget navn og investerte en betydelig sum mens konkursbehandlingen pågikk, er ukjent for bostyrer.

— Han har ikke oppgitt verdier i utlandet på selvangivelsen og er forespurt om det samme under konkursbehandlingen, sier bobestyrer for Musa Gerbeshis personlige konkurs, Odd Magne Gjerde.

Han avsluttet konkursboet i oktober, men sier kreditorenes krav vil bestå. Dersom kreditorer ikke reiser krav innen tre år, bortfaller kravene.

Leder i Skattekrimenheten i Skatt øst, Jan-Egil Kristiansen.
Holm, Morten

Skatt ser ikke snurten av pengene— Vi har klare indikasjoner på at penger unndratt fra beskatning smugles ut av landet i kontanter, sier leder i Skattekrimenheten i Skatt øst, Jan-Egil Kristiansen.

Han har stått svært sentralt i skatteetatens prosjekt for å avdekke fiktiv fakturering siden 2008 og uttaler seg generelt om disse sakene.

Skatteetaten har nå krav på 350 millioner i unndratte eierinntekter i de avslørte nettverkene.

— Vi har avdekket over 1,1 milliard kroner i unndratt moms, unndratte eierinntekter og svarte lønninger. Rundt halvparten av dette dreier seg om svart avlønning. Resten er unndratt moms samt ubeskattede eierinntekter. Vi har store utfordringer med å inndrive skattekravene i flere av disse sakene. Selskapene er ofte konkurs med tomme bo uten verdier. Det er vanskelig å inndrive disse kravene i Norge fordi kjedene i de kriminelle nettverkene er kompliserte. Personer vi retter krav mot forsvinner, eller de har falsk identitet og er vanskelig å finne, sier Kristiansen.

Få spor av overføringer utenlands

Overføringene til utlandet blir registrert i Valutaregisteret.

— Det er noen spor av overføringer via bank til Balkan-området, men ikke mange. Vi mener disse pengene smugles ut. Kjedene baserer seg jo på kontante uttak, og eierne av selskapene putter overskuddet i egen lomme etter at de har betalt ut svart lønn, sier Kristiansen.

Han synes det er svært interessant at Aftenposten har sporet opp verdier i utlandet.

— Dette bekrefter våre mistanker, men dessverre har vi ingen skatteavtaler med Kosovo som gjør det mulig for skattemyndighetene å inndrive krav der.

Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen leder Operasjon Svartmaling
Junge, Heiko

Politiet: — Bekrefter mistankerPolitiadvokat Andreas Meeg-Bentzen leder Operasjon Svartmaling, som etterforsker kriminelle malernettverk. Han vil ikke kommentere de konkrete sakene Aftenposten refererer til.

— Men det er liten tvil om at utbyttet fra bruk av svart og ulovlig arbeidskraft i blant annet byggebransjen og i særdeleshet innenfor maling blir sluset ut av landet. Politiet har konkret mistanke til at dette utbyttet særlig blir sendt til det området som omtales som vest-Balkan, sier politiadvokaten.

— I de miljøer vi etterforsker, er det i stor grad mennesker fra dette området som er under etterforskning. Utfordringen for oss er at på det tidspunkt politiet får meldinger fra for eksempel Skatteetaten om at det er virksomhet vi bør etterforske, så har forbrytelsene allerede skjedd, og kontantutbyttet fra fiktiv fakturering er ikke mulig å finne igjen for hverken politiet eller skattemyndighetene.

Meeg-Bentzen understreker at politiet må konsentrere seg om det som skjer nå.

— På denne måten kan man tidlig sikre seg verdier som fremdeles er i landet. Vi vil sikre verdier fra straffbare handlinger og samtidig ramme de bakmenn som er brukere av svart og ulovlig arbeidskraft i sin virksomhet ved å frata dem utbyttet, sier han.

Aftenpostens team på eiendomsregisteret i Gijlan, Kosovo
Atde Mulla

Aftenpostens skattejakt i KosovoÅ få takk i opplysninger i Kosovo bød på flere utfordringer. Det er et ungt land som mangler mye, også opplysninger vi er vant til å skaffe oss lett her hjemme. De mangler ikke bare telefonkatalog, men noen ganger også gatenummer.

Aftenposten har brukt eiendoms— og firmaregistre for å finne opplysninger om personer i Kosovo. Vi har også skaffet oss tilgang til personnumre via valglister som ble lagt ut. Disse var nødvendige for å utføre disse søkene i registre. Persondata ga blant annet opplysninger om hvilken valgkrets personene tilhørte. Vi har fysisk oppsøkt både nasjonale og regionale eiendomsregistre for å få ut opplysninger.

Vi brukte også webadressen til en geodatabase for Kosovo der vi kunne søke opp eiendomsparseller. Dessuten har vi fysisk oppsøkt mesteparten av de eiendommer vi omtaler. Arbeidet er gjort i samarbeid med journalist og fotograf i Kosovo.

Som grunnlag for arbeidet ligger lang tids kartlegging av de albanske malernettverkene i Norge.

BAKGRUNN:

Aftenpostens serie om grå økonomi finner du her

Den første rettsaken mot antatt bakmann i malernettverk gikk i Oslo tingrett i høst. Den bakmannen ble dømt. Både han og påtalemyndigheten har anket saken.