For noen av barna skjedde bruddet mellom mor og far for flere år siden. Det betyr ikke at alle sår har grodd. For andre elever er skilsmissen fersk og uten skorpe.

Tilbakeblikk.

I dag skal de oppsummere erfaringene etter seks sammenkomster. Hvordan har det vært å være med i gruppen? Har de våget å snakke om det de tenker og føler? Har det vært flaut å gå fra skoletimen for å gå til skilsmissegruppen? — Vi sier bare vi skal på sånn "skilte-foreldre-greier" hvis noen spør, fastslår Ane og levner ingen tvil om at skilsmisse er blitt en dagligdags ting, som ikke er flaut, men som likevel kan være vond. - Hva har vært bra, vil helsesøster og prosjektleder Hilde Egge gjerne vite.Venninnene Ane og Sarah supplerer hverandre med raske innspill: - At vi tør å fortelle det vi ønsker å fortelle, i stedet for å tenke alene. Når vi snakker sammen her, behøver vi ikke såre noen hjemme. Det hender vi sier ting i gruppen, som vi ikke ville sagt til mor og far. Før snakket jeg ikke med mamma og pappa om slike ting, men nå kan jeg si det jeg tenker.De kan si det i gruppen, for der vet de andre barna hva de snakker om. De har gått med den samme røde klumpen i maven, (slik en elev beskrev følelsen), de har delt det samme sinne mot mors eller fars nye kjæreste, eller angsten for å såre en av foreldrene.

Gjennom Even.

Boken om elefantgutten Even og skilsmissen er godt likt også blant "våre" femteklassinger. Nå er det kapitlet om "Nyfanten", mors nye kjæreste som diskuteres. Hvordan blir det å ha en "Nyfant" i huset, vil Egge vite. - Da skjønner i alle fall barna at foreldrene ikke kommer sammen igjen, konkluderer flere. - Og når "Nyfanten" susser mamma?- Da ville jeg lukket øynene og gått inn på rommet mitt, bedyrer Sarah. - Det går an å være glad i både pappa og den nye, forklarer en med erfaring.

Dumt.

Det de er reddest for, er at mor og far skal krangle når de er sammen. Like vondt er det når foreldrene sier noe dumt om hverandre til barna sine.- Barna kan jo ikke fortelle det videre til den andre, men må gå med det inne i seg, beskriver Ane. - Det der med kranglingen er det ikke greit å finne ut av, fastslår en av elevene, som vil være anonym.- Hva med å be dem la være? - Jeg har prøvd én gang, men de ba meg gå ut så de kunne krangle videre.- Hvis vi bryr oss, sier de voksne bare at vi "krangler ikke, vi diskuterer", men de er ikke så gode til det som de tror de er, påpeker gruppen samstemt. - La være å krangle eller snakke stygt om hverandre! Det er det samme hjertesukket som høres i alle skilsmissegruppene vi driver på skolene, forteller Egge. Nok et hjertesukk vil en av tiåringene gjerne formidle på tampen av timen.- De kunne godt forberede barna sine litt bedre på det som skal skje. Det kommer så brått. De forteller om skilsmissen den ene dagen og så drar kanskje far dagen etter. Eller det kommer en ny kjæreste på besøk noen ganger og så plutselig får du vite at de skal gifte seg.

I dag diskuteres mors og fars nye kjæreste. Assistent Berit Schilvold representerer skolen. Hilde Egge er prosjektleder og helsesøster, Ane Maus Sandvig og Sarah Elise Frogner er to av elevene som deltar i diskusjonsgruppen.
ARASH A. NEJAD