— Er kvinner for feige eller for slappe til å søke toppjobbene i privat næringsliv?

— Nei, ingen av delene. Det dreier seg i stor grad om ulike holdninger og verdier. Kvinner er svært ulike. Noen er helt nøytrale til det å gjøre karrière. De lever hverdagslivet og stortrives med det. Andre tar helt avstand fra karrière, og verdsetter hjemmearbeid og mammablogging. Andre er deltidsarbeidene, vil ha litt jobb og litt familieliv og er i skvis. De skulle alltid skulle ha vært et annet sted enn der de er. Den typiske karrièrekvinnen har ryddet unna og organisert livet, og har et oppriktig ønske om å bidra for å skape verdier og økonomisk trygghet.

- Så når det er få kvinner på toppen av næringslivet, så er det kvinnenes eget valg?

— Ja.

- Sutrer kvinner for mye om dobbeltarbeid og omsorgsoppgaver?

Saken fortsetter under annonsen.

— Ja, de sutrer for mye om dobbeltarbeid og omsorgsoppgaver.Jeg mener mange kvinner ikke definerer sin egen rolle i hverdagen godt nok. Dette fører dem opp i et dilemma der de både skal tilrettelegge for mannen sin, som «tross alt tjener mest penger i familien», og for sitt eget behov for å delta i arbeidslivet. Dette gjør kabalen nærmest uløselig og skaper stress og sutring. Forskjellen på drømmer og det virkelige liv er stor.

Det krever struktur, samarbeid, vilje og holdningsendring for å løse floken. Å ha små barn og jobbe samtidig er krevende. Ingen har sagt noe annet. Jeg tenker at forventningene må avstemmes med vilje til innsats og grad av likestilling i hjemmet.

— Skjønner dyktige kvinner hva de går glipp av når de styrer unna lederjobber?

— Kanskje ikke, det er mye mystikk rundt det å være toppleder. Troen på hvor krevende toppledelse er overskygger hvor tilfredsstillende det kan være å påvirke, endre og nå mål. Mange karrièrekvinner drives nettopp av et oppriktig ønske om at den arbeidsplassen de har valgt, helt frivillig, skal lykkes i å nå sine mål.

- Må kvinner bli som menn for å nå toppen?

— Nei, absolutt ikke. Det er et sett med karrièrekoder som gjelder for alle som skal bli ledere. Disse er de samme for kvinner og for menn.

- Hva skal til for å nå toppen?

— En må tenke som en leder på mye høyere nivå enn det du selv er på. Man må se hvilke behov bedriften har og forstå hva som skal til. Du kan ikke tute på som en individualist, men samarbeide godt. Toppledere må vite hva de skal si til hvem, når og hvordan. Det er ikke som å sitte ved kjøkkenbordet hjemme. En må kunne behandle mennesker på en god måte.

- Hvordan forsvant glasstaket?

— Dagens karrièrekvinner har mye å takke sine formødre for. Det er deres skuldre de står på. Et sterkt fokus på maktmekanismer i presse og forskning i årevis tidligere bidro til å sprenge myten om at menn

diskriminerer og organiserer seg i bevisste nettverk. Ingen menn kjenner seg igjen i dette lenger. Likestillingen har gått raskt fremover i norsk arbeidsliv. Norske politikere har vært dyktige tilretteleggere for yrkesaktive småbarnsforeldre.

— Bør arbeidslivet tilrettelegges i mer familievennlig retning for å rekruttere flere kvinner i toppen?

— Nei, jeg mener at politikere og bedriftsledere og -eiere har gjort sitt. Norge har gode ordninger og de som blir toppledere klarer å organisere seg på jobben og hjemme. De fleste toppledere har også høyere alder og det er ikke denne gruppen i arbeidslivet som har de minste barna. Småbarnsperioden er tross alt en kort del av karrièreløpet.

- Har du ingen forståelse for dem som fortsatt mener det er usynlige hindringer for kvinner?

— Nei. Jeg tror at oppmerksomhet om usynlige hindre skaper frykt, angst og dårlig motivasjon. Det er helt unødvendig. Ingen kvinner i dagens samfunn behøver å føle seg undertrykt, og få gjør det.

— Hvorfor skal bedrifter være opptatt av kjønnsbalanse i toppen?

— Å kunne skilte med kjønnsbalanse øker attraktiviteten til bedriften. Det tiltrekker unge kompetente kvinner og menn som ennå ikke jobber der. Jeg tror at kunder liker å identifisere seg med bedrifter som er i takt med tiden. Jeg tror kjønnsbalanse også vil bli en målestokk for analytikere som rådgir meglere og investorer.

- Hvis ingen diskriminerer kvinnene, hvorfor er det da så mange flere menn på toppen i næringslivet?

— Det er rett og slett færre kvinner enn menn som ønsker å bli toppledere.

- Da gjenstår Harald Eia-spørsmålet: Født sånn eller blitt sånn?

— Kjønnsforskjeller i ledelse og arbeidsliv er samfunnsskapte, så vi er blitt sånn. Det er ikke noe gen som tilsier at kvinner ikke kan bli toppledere.

LES OGSÅ:

Et glasstak, men i familien?

LO-lederen svarer NHO-sjefen