For syv år siden bestemte regjeringen at absolutt alle, elever, lærerere og rektorer — på samtlige trinn i norske skole – skulle bli digitale.

Gjennom tre artikler besøker Aftenposten skoler som ligger langt fremme. I dag: ungdomsskolen.

Livet etter skolen

Skolen på Fornebulandet utenfor Oslo er ikke bare opptatt av pensum, men også av digitalt samarbeid med det lokale næringslivet.

— Elever må lære at evnen til å samarbeide og hurtig finne pålitelige informasjon er viktig i arbeidslivet de skal ut i, sier Nina Fjeldheim. Hun er avtroppende rektor ved Hundsund skole, som i løpet av fire år har latt teknologien prege skolen, fagene og forholdet til omverdenen. - Samarbeidet med bedriftene har vært viktig for oss, og jeg er sikker på at det ville vært nyttig for flere skoler å bryne seg mot lokalt næringsliv.

Digital ulikhet

Elevene som startet på ungdomsskolen i høst, har fulgt læreplanen Kunnskapsløftet. I 2006 introduserte den begrepet «digital basiskompetanse» som en ferdighet som skal utvikles i alle fag.

I samme periode er elevenes digitale ferdigheter og kompetanse målt. De nasjonale målingene har resultert i rapportene Monitor 2009, 2011 og 2013 i regi av Senter for IKT i utdanningen. Analysene viser at det er store digitale forskjeller når elevenes digitale kompetanse måles. Testene bygger på kompetansemålene i skolens læreplan, men senteret har også funnet forskjeller når elevene selv blir bedt om å vurdere sine digitale ferdigheter i skolesammenheng.

Verktøy

Hundsund ungdomsskole er ikke noe unntak, og det første elevene lærer ved skolestart er å bruke touchmetoden når de skriver.

— Det er kjedelig, konstater rektor. - Men det finnes mange fine instruksjoner på nettet, og elevene forstår at å skrive uten å se på tastaturet sparer dem mye tid. De lærer det fort.

Deretter må elevene lære å forstå PC-en. Hvordan den skal brukes som et arbeidsredskap, ikke som en underholdningsmaskin for spill og YouTube.

— De må for eksempel lære å organisere logiske mappestrukturer slik at de finner tilbake til det de har lagret. Og de må lære studieteknikk og kildekritikk. Tankegangen er at det ikke lenger er viktigst å vise hva man kan, men hvor man kan finne informasjon, og hva slags informasjon man kan stole på. På vår skole betrakter vi lærebøkene som en fortolkning, og vi jobber med tema på tvers av fagene. Dermed passer ikke bøkene alltid med det elevene gjør. Et eksempel: Når våre elever på 8. trinn lærer om romteknologi, så arbeider de også med den kalde krigen i historie og nyreligiøsitet i religionsfaget.

Her har en av lærerne, Anne Cathrine Strande Straube, laget en «informasjons-flip» til elever som skal lære å bruke Notepad:

Flipper lekser

De har selvsagt lærebøker ved Hundsund skole, også. Bøkene står på traller i korridoren utenfor klasseromslandskapene med saler som rommer inntil 55 elever for fellesundervisning ned til små grupperom. Men læring gjennom digitale verktøy er viktigere, og gir ifølge skolens filosofi mer varierte læringsstrategier.

Skolen benytter seg av den for tiden internasjonalt mest voksende undervisningsmetodikken i alle fag, flipped classroom, på norsk «omvendt klasserom». Lærerne lager tre— fire minutter lange videoinnspillinger der de gjennomgår enkeltoppgaver i for eksempel i matematikk. Disse legges ut på nettet slik at elevene kan gå gjennom dem på egen hånd inntil de forstår oppgavene. Lærerne sjekker også hva elevene har fått med seg av faktakunnskap gjennom quizer. Alt kan lastes ned på alle plattformer.

Her er to ulike eksempler på slike videofilmer, såkalte «flip-er», laget av lærer Vilde Kaasen Kongsrud:

Matematikk:

...og fransk:

.

Trygge elever

Det er knapt to år siden Vilde Kaasen Krogsrud var ferdig med femårig lektorutdannelse i realfag ved NTNU i Trondheim. Også hun var ukjent med det omvendte klasserom som undervisningsmetode.

— Det var et digitalt hopp for meg å begynne som lærer ved Hundsund skole. På en så digitalt orientert skole har jeg erfart at god bruk av teknologi kan hjelpe elevene vanvvttig mye. De kommuniserer lettere, alt er åpent og gjennomsiktig. Det er en sterk delingskultur ved skolen: det meste de gjør, deles med andre. Dette letter samarbeidet, både mellom elever og lærere. Jeg opplever at elevene føler seg trygge med denne arbeidsformen, og selv synes jeg at utfordres både faglig og kreativt. Men som for all annen undervisning, kreves det tydelig klasseledelse. Hvis elevene opplever undervisningen som motiverende og lærerik er det lettere for dem å holde fokus.

Her kan du se en film med tips foran matteeksamen hun har laget og lagt ut på YouTube - til glede og nytte for flere enn hennes egne elever.

Med omvendt klasserom som prinsipp får elevene mye hjelp og oppmerksomhet av lærer Anne Cathrine Stande Straube i klasserommet når leksene gjøres. Undervisningen i forkant skjer hjemme hos hver elev – via Internett.
Stein J Bjørge

ForeldreskoleFor foreldrene til elevene ved Hundsund skole kan det være nødvendig med en «foreldreskole» for å forstå nye arbeidsmetoder og begripe vokabularet sønner og døtre tar i bruk når de snakker om skolen. Selv når skolen bruker tradisjonelle metoder for læring av nye gloser i engelsk, brukes det «flashcards» for å gjøre det lettere å huske dem. Og rektor snakker om et endret «mindset» for at ting skal gå «smooth».

— Vi kan møte litt motstand fra foreldrene til å begynne med, men det går fort over. Også de lever jo i en digital verden.

Digital ordliste

Nye begreper har inntatt klasserom, lærerværelser og skolekontorer:

  • Delicious/Diigo: Sosiale bokmerkingstjenester. Elevene kan lage egne samlinger med nettsteder, blogger, dokumenter og videoer. De kan tagges med nøkkelord slik at elever og lærere lett finner tilbake. Enkelt å dele med andre.
  • Dragonbox: Norskutviklet spill som dekker ca. en tredjedel av matematikkpensum for grunnskolen. Elevene lærer seg algebra og ligninger gjennom spillet.
  • Drive: Et sted for lagring i skyen. Dokumentene er tilgjengelig uansett hvilken maskin man bruker når man er logget inn med brukernavn og passord. Det gjør deling enkelt og man kan velge om dokumentene er tilgjengelig for alle eller bare inviterte (elever, lærere og foreldre). De kan få lese- eller skriverettigheter. Google drive, Dropbox og Onedrive er eksempler på dette.
  • Flip: En video som elevene kan se når som helst og hvor som helst uansett plattform.
  • Kikora: Nettbasert matematikkopplæring fra 8. trinn som gir elevene tilbakemelding og veiledning om elevene står fast når de løser oppgaver.
  • Lisens: Betaling for programmer, læreverk eller annet digitalt innhold for en tidsbegrenset periode for et visst antall elever og lærere.
  • MOOC: Massive open online courses. Gratis kurs og studier hvor alt foregår på nett. Innholdet er gjerne en blanding av videoer, oppgaver og tekster. Disse universitetsbaserte studiene er i voldsom utvikling. Prinsippet er at alle kan ta eksamen ved store universiteter. USA leder an.
  • Nettsky: En betegnelse som omfatter alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere i eksterne serverparker knyttet til internett. Det finnes flere ulike skytjenester.
  • Nettroll: Personer på nettet som sprer useriøse, meningsløse og/eller hatefulle ytringer i kommentarfeltene.
  • Minecraft: Strategispill hvor man konstruerer og river ned kuber for å overleve. Man kan spille alene eller med andre spillere.
  • Quadblogging: Fire skoler deler en engelskspråklig bloggsfære, slik at elever og lærere kan kommentere hverandre, utveksle erfaringer og informasjon.
  • Screencast-o-matic: Billig program som gjør at du enkelt kan filme deg selv og lage videoer til for eksempel flipped classroom (omvendt undervisning).
  • Tagge: Merking av innhold på nettet slik at elevene lettere kan finne opplysninger og kildene sine senere.Her kan du sjekke kompetansen elevene bør ha på ulike klassetrinn. Eller hvorfor ikke sjekke hvor du selv befinner deg. Denne journalistens status viste seg å ligge rundt syvende trinn, med behov for tilpasset digital undervisning...

Les den første artikkelen i serien om de digitale foregangsskolene:

Les også: