— Det er ikke bare å «melde bekymring» - det er vi lærere som blir sittende igjen med ansvaret uansett, sier hun.

Den erfarne læreren mener de mange reglene som barnevernet må følge, hindrer dem i å avdekke vold og omsorgssvikt.

— Likevel kommer stadig skolen i dårlig lys i mediene i slike saker. Det synes jeg er svært synd.

Selv har hun en elev som har fortalt at han blir slått hjemme av den ene forelderen. Elevens atferd viser også at noe er galt.

- Jeg har meldt barnevernet, jeg har sittet i politiavhør, jeg har blitt skjelt ut en rekke ganger av forelderen og anklaget for ulike ting. Nå blir saken henlagt. Barnevernet kommer ikke videre. Jeg sitter igjen med eleven, med hele ansvaret, og er dypt bekymret, sier hun.

Foreldre bruker møtet til utskjelling

En anonym lærer sendte mail til Aftenposten om barnevernets dårlige opfølging.
lene skogstrøm

Når læreren melder bekymring, innkalles det til et møte med lærer, barnevern, foreldre og noen ganger barnet.— På et sånt møte kan en forelder ødelegge mye - ofte stjeler de hele taletiden med ren utskjelling, og som lærer føler du at du ikke får gått i dybden.

Jeg har opplevd at den barnevernsansatte stopper forelderen i utskjellingen, og er tydelig i sine forventninger. Men noen sitter og nikker til forelders utskjelling, og «forstår» forelderens dype indignasjon over å bli meldt inn - og jeg som lærer må «forsvare» at jeg har meldt bekymring.

Jeg har også opplevd barnevernansatte som tafatt rister på hodet etter møter og sier «ja, det er svært bekymringsfullt», men likevel er det ingenting som skjer.

Hun påpeker at lærere er helt avhengig av at barna har tillit til dem.

— Vi ser barna hver dag. Mange utvikler dårlig adferd fordi de har det forferdelig hjemme, sier hun. Når vi sier fra at barna har det vondt, kan de miste tilliten til oss hvis det ikke skjer noe, eller trekke tilbake det de har sagt av lojalitet til foreldrene.

LES OGSÅ:

Utdanningsforbundet: Skjønner oppgittheten

Nestleder Terje Skyvulstad, Utdanningsforbundet
Vegard Grøtt

— Jeg skjønner oppgittheten til lærerne. Svaret på dette er åpne og mer direkte linjer mellom skolen og barnevernet, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet.– Det er kommunens ansvar å skape gode samhandlingsvilkår for barnevern og skole. Mitt inntrykk er at det er svært ulik kvalitet på dette samarbeidet landet rundt. Han understreker at skolens ledelse bør være involvert i barnevernssakene.

— Dette er ikke den enkelte lærers ansvar alene, sier han.

— Det er tydelig at man kan bli bedre til å skape et tillitsforhold, slik at også flere saker blir meldt fra lærere som er bekymret for om barn lider overlast, sier han.

Rektor: Ønsker mer åpen kommunikasjon

— Vi kunne ønske oss en mer åpen kommunikasjonen med barnevernet, sier rektor Marianne Stenberg ved Majorstuen skole.

Skolen med 800 elever har kontakt med barnevernstjenesten i flere bydeler. Rektor synes generelt at det kan gis mer informasjon tilbake til skolen om hva slags tiltak barnevernet setter i gang overfor elever.

- De kunne nok dele mer kunnskap med oss enn de gjør, og som de også har anledning til ifølge barnevernloven. Den sier jo at skole og barnevern skal ha et utstrakt samarbeide om tiltak, sier rektor.

Hun påpeker at lærere ser barnet hver dag og kanskje lettere enn barnevernet kan vurdere om et tiltak har effekt. - Vi kan spille hverandre gode i større grad, mener hun.

— Tidlig intervensjon overfor eleven er viktig. Jeg skulle også ønske at barnevernet var mer aktive i å bidra til kunnskapsøkning blant skolens ansatte når det gjelder hva en lærer bør se etter av tegn hos elever som kan være utsatt for omsorgssvikt.

-

Rektor Mariane Stenberg ved Majorstuen skole.
Jan T. Espedal

— Barnevernets terskel er for høy

Hun mener lærerne er flinke til å lytte til barn og vite når man skal agere. Det legges større vekt på at selv yngre barn skal høres etter at barnevernloven nylig ble oppdatert.

Alle skoler i Oslo skal følge «Oslostandarden for samarbeid mellom skole og barneverntjeneste», en veileder som Stenberg synes fungerer bra.

— Det hender barnevernet ikke går videre med saker etter at jeg som rektor har meldt bekymring om et barn. Det får vi alltid skriftlig beskjed om. Jeg har stor respekt for avgjørelsen de tar hvis de mener det ikke er grunnlag for å åpne en sak, sier hun.

- Men av og til synes vi kanskje terskelen til barnevernet er for høy når det gjelder å iverksette tiltak.

Hun legger til at skolen melder til barnevernet på nytt hvis de fremdeles mener det er grunn til bekymring for et barn.

Sosiallærer Eivind Dyrlie ved Sinsen skole i Oslo sier skolen har et tett og godt samarbeid med Grünerløkka barnevern. Ifølge «Oslostandarden» skal skolen ha egne kontaktpersoner i barnevernet, samt faste drøftings- og samarbeidsmøter med skolens ledelse og barnevernets kontaktperson.

— Det gode samarbeidet og de konkrete handlingsplanene som er knyttet opp mot dette her hos oss, har medført at den enkelte lærer ikke sitter igjen med samme grad av frustrasjoner som læreren som kontaktet Aftenposten, forteller Dyrlie.

LES OGSÅ:

Bufdir: — Viktig at lærerne bryr seg

— Vi vet at det oppleves som vanskelig for lærere å ta kontakt med barnevernet, og at barnevernet på sin side kan synes det er krevende å motta denne typen bekymringsmeldinger fra skolen. Vi forventer at begge parter opptrer profesjonelt, sier Mari Trommald, direktør i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

— Gang på gang har vi fått illustrert i media hvor viktig det er at lærere bryr seg om barns omsorgssituasjon, og tar ansvar for å snakke med foreldre hvis de tror barna har det vondt. Og hvis det er behov for det, må de ta det opp videre med barnevernet, sier hun.

Direktør Mari Trommald i barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Jan Tomas Espedal

Dialogkonferanser i alle fylker

Fra 20. januar til 18. februar skal Bufdir og fylkesmennene avholde dialogkonferanser mellom ansatte i skole og barnevern i alle fylker. En holdningsundersøkelse er i gang om hvordan de to instansene ser på samarbeidet. Til sutt skal dette munne ut i en ny veileder om hvordan samarbeidet skal foregå, som skal være klar før neste skoleår.

— Vi trenger å tilrettelegge samarbeidet mellom skole og barnevern bedre, og få et forsterket fokus på hvordan de begge sammen kan hjelpe foreldre og barn til å mestre skolen, sier hun.

Kan tilby stort spekter av tiltak

Trommald understreker at barnevernet kan tilby et stort spekter av tiltak til foreldre, for eksempel leksehjelp, og å få barn som er skolevegrere til å stå opp om morgenen.

— Hvert tiende barn i alderen 0–18 har fått hjelp av barnevernet. Det er viktig å vise at hovedoppgaven til barnevernet er langt mer enn akutte omsorgsovertagelser. Vi veileder foreldre i å bli bedre foreldre, sier hun.

- Hva synes du om det denne læreren forteller om samarbeidet med barnevernet?

— Vi har hørt lignende historier om at barnevernet ikke alltid skjønner behovet lærere, foreldre og barn har for hjelp, og at lærerne kan oppleve det som å sitte tilbake alene med ansvaret etter at de har meldt bekymring. Heldigvis er det mange positive historier om at samarbeidet fungerer bra også, sier hun.

— Variasjonen er stor ute i kommunene.

Les også: