Hans Johan Aamodt har kastet toppluen. 63-åringen tar de første stegene så fort trener Heidi Myklemyr har blåst i fløyten nederst i Vikersundbakkene i Modum.

Han kommer fort opp i joggetempo på grusveien. Pulsen skal opp, men han skal holde i fire minutter i slak oppoverbakke. Etter hvert begynner den tidligere kubonden å gå raskt, med jevn puls. Intervalltreningen i motbakkene har han gått ofte de siste årene. To ganger i uken. En halvtime hver gang.

– De første gangene var det utrolig slitsomt, sier han.

Før brukte han smertestillende hver dag, morgen og kveld. Nå tar han bare én tablett i uken.

Treningsresept

Amodt har sammen med 90 andre pasienter vært med i en effektevaluering hvor de har fått trening på resept.

Saken fortsetter under annonsen.

Deltagerne har hatt plager som overvekt, høyt blodtrykk, forstadier til diabetes-, hjerte— og karsykdommer, psykiske lidelser eller muskel og skjelettlidelser. Felles for nesten alle er en forhistorie med lite fysisk aktivitet, som har ført til at de er blitt syke eller har økt risiko for å utvikle livsstilssykdommer.

Istedenfor å få medisiner har fysisk trening stått på resepten. I ti uker har de trent to ganger i uken.

Ned i vekt

Nå viser evalueringen av fysisk aktivitet på resept at det gir nærmest umiddelbar effekt på pasientene.

– Pasientene går ned i vekt og bedrer sin fysiske arbeidskapasitet i form av styrke og utholdenhet. De opplever også selv at de har fått bedre helse og bedre livskvalitet, sier Jan Helgerud, professor ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, som har utført evalueringen på oppdrag fra fylkeskommunene Buskerud og Nordland.

Han mener resultatene betyr at livsstilssykdommer ikke bare kan behandles med medisiner på blå resept.

– Blå resept er i mange tilfeller subsidiering av innaktivitet. Jeg tror ikke det vil være lenge til folk ikke kan velge vekk treningen, og at trening blir en helt nødvendig del av behandling for pasienter, sier Helgerud.

Han har fulgt 90 pasienter gjennom treningsopplegget, gjort fysiske tester, blant annet av oksygenopptak og maksimal styrke før og etter trening, og ett år etter oppstart av treningsprogrammet.

Men selv om resultatene er gode, ser Helgerud klare forbedringsmuligheter. Halvparten av pasientene klarte ikke å opprettholde sine treningsvaner på samme nivå ett år etter at de hadde avsluttet trening. –Dermed trenger de bedre oppfølging over lengre tid. I tillegg kan treningen intensiveres ytterligere, sier Helgerud.

Astma

Hans Johan Aamodt og Lisbeth Sundberg (35) går raskt i motbakkene i Vikersund i fire minutter før de har tre minutter på å komme seg ned igjen til startpunktet. Deretter bærer det opp den samme strekningen i fire nye minutter. Svetten glinser i pannen til Aamodt.

Treningen kalles 4x4-trening og er intensiv intervalltrening i en halvtime: Gå eller løp så langt du kommer på fire minutter før du har tre minutter på deg til å komme tilbake til startpunktet. Gjøres fire ganger i motbakke.

– Det som er viktig, er å komme opp i en jevn høy puls slik at du kan fullføre de fire gangene, sier Heidi Myklemyr, trener ved Frisklivssentralen i Modum.

Hun går ved siden av de to i bakken og holder tiden. Fire minutter.

Maksstyrke

To ganger i uken i ti uker har de to trent under Myklemyrs ledelse. Resultatene og forbedringene i maksstyrke, vekt og oksygenopptak kom raskt.

– Jeg har slitt med astma og fikk tung pust bare jeg gikk en tur. Etter 5–6 ganger med 4x4-trening begynte jeg å merke forskjell. For meg ble dette en kjempemulighet til å komme i form, sier Sundberg.

Begge forteller at de nå har opprettholdt regelmessig trening ukentlig. Før trente de ikke noe.

I 2005 fikk 5 fylker og 59 kommuner støtte til å utvikle trening på resept, såkalt frisklivsresept. Hensikten er at fastlegen skal påvirke pasientenes trenings- og matvaner. Nordland og Buskerud er foregangsfylker og har også Frsikslivssentraler.

– Pasientene har fått endrede levevaner som varer langt utover den tiden de deltok i treningsprogrammet, og de opplever helsen sin som bedre, sier Anne Line Berglia, folkehelserådgiver i Buskerud fylkeskommune.

I flere år har de jobbet med å utvikle trening på resept, og fastlegene i 15 kommuner i fylket tilbyr dette nå.

– Vi føler vi har lyktes med å utvikle noe som absolutt har en fremtid i Helse-Norge. Jeg håper at dette er noe helsevesenet vil satse mer på, og utvikle videre, sier hun.

Sta

Nederst i Vikersundbakken står kubonden, som inntil 2001 produserte 90000 liter melk, og smiler. Jakken på den grå treningsdressen er åpnet. Han er varm.

– Man må være litt trassig for å holde treningsmotivasjonen oppe, men fremgangen er motivasjon i seg selv, sier han.