Saaaakte glir landets mest forhatte bløtdyr lydløst gjennom hagen på en smal vei av seigt slim den selv har skilt ut.Denne brunskogsneglen er inne i sitt første og eneste leveår. Hvor lenge har den igjen? Timer, dager, uker?

På en oppslagstavle hundre meter unna hagen henger en plakat om et arrangement: For oss som vil mordersneglene til livs! På Facebook har en lukket gruppe med et nesten like krigersk navn over 2000 medlemmer. Det finnes til og med kommuner som har betalt innbyggerne sine opp til 200 kroner kiloen for utryddet snegle.

Paradis på jord

Sneglen koser seg med det hagen har å by på. Den er ikke kresen.
ROBERT VEIÅKER JOHANSEN

Brunskogsneglen glir videre på jakt etter noe den kan spise. Dens forfedre kom til Norge på slutten av 1980-tallet. Over Svinesund, som hvite, knøttsmå egg i potten til en importert tuviaplante? Eller som minisnegler i et jordlass? Ingen vet.Men VG rapporterte: «MORDERSNEGLEN sprer seg til Norge». I teksten het det: «Den fryktede spanske mordersneglen kan bli opp til 15 centimeter land, er kannibalsk og kan befrukte seg selv». «Der den kommer, gjør den fullstendig rent bord».

De første snegle-innvandrerne må ha følt at landet vårt var paradis; fuktig klima, frodig fauna, mer enn nok mat og få uvenner. De andre dyrene som forsøkte å smake på innflytteren fikk raskt avsmak av det ekle slimet (moskusender er et unntak).

400, 800, 1200 …

Uten frykt for at noen skal spise den snegler sneglen seg frem i hagen. Den har en rekkevidde på ti meter om dagen, men bevegelsesmønster er ikke fast. Kommer den over et annet slimspor med de lange tentaklene den «ser» og «lukter» med, melder instinktet:

Mat? Eller noen jeg kan ligge med?

Sneglene er tvekjønnet. Når de parer seg, kan begge bli gravide. Brunskogsneglen kan til og med befrukte seg selv hvis den ikke finner en partner. I løpet av en høst kan den legge 400 egg. Og så enkelt som vi gjør det for den å gjemme eggene må den jo tro at den er velkommen her? Haugen med gamle planker du tror du skal bruke senere? Det er et egg-sted. Den skyggefulle delen av hagen med det høye gresset? Egg-sted. Plastpresenningen i hjørnet der borte? Egg-sted.

En, to, tre, fire, fem kan bli til 400, 800, 1200, 1600, 2000. 2000 brunskogsnegler kan legge 800.000 egg.

Hagens rotter. Eller søppelsamlere

De hyppigst brukte argumentene for å drepe brunskogsneglene er at de ikke passer inn her. De trives for godt. De har få naturlige fiender og formerer seg så fort at det på sikt kan bli vanskelig å gå barføtt i hagen.

Brunskogsneglen vår vet naturligvis ikke dette, men snegleekspertene hos Bioforsk på Ås får telefoner fra fortvilede huseiere som vurderer å selge fordi hagen er invadert. Sneglen leser heller ikke overskrifter, øynene dens er stort sett bare i stand til å skille lys fra mørke, men på nettet står det om en som tok livet av 1700 snegler på én kveld og en annen som har funnet opp en støvsuger han kan ta dem med. Hagens rotter, kaller han dem.

Det er også støtte å få. I The Guardian skriver spaltisten og gartneren Alys Fowler at hun har lært seg å elske brunskogsneglene. «De er hagens søppelsamlere. Uten dem kommer vi til å drukne i halvråtten vegetasjon». Men Fowler er en av få. Det kan bero på en misforståelse, men til og med NOAH, organisasjonen for dyrs rettigheter, svarer ikke på e-post av sneglevennlig karakter.

Øl, salt, kokende vann

Gjør det vondt å dø?

Det kommer selvsagt an på måten man dør på. Brunskogsneglen har et lite avansert nervesystem, men trekker seg likevel sammen som en liten ball hvis noen rører ved den. Den er også flink til å gjemme seg for brennende sol i frykt for å tørke ut.

Men det er vanskeligere å gjemme seg for menneskene som hater den så sterkt.

Sneglemotstanderne har prøvd det meste; øl, salt, kokende vann og et middel med levende nematoder til flere hundre kroner pakken. Bare fantasien setter grenser. De som er opptatt av å avlive på en så human måte som mulig, sverger til et hugg med spaden eller et klipp med saksen. Det er dét siste som er i ferd med å skje nå.

Brunskogsneglen snegler seg frem noen meter unna en mor som oppdrar sin sønn. Hun sier:

— Du må la mauren være i fred. Vi pirker ikke på maur med pinner. Du skal være snill med dyr og insekter.

Solstrålene blinker i saksen hun holder i hånden.

(Kilde: Bioforsk)