Før helgen landet den 22 år gamle soldaten fra 2. bataljon på norsk jord etter å ha vært med på de mest omtalte kamphandlingene norske soldater har deltatt i siden annen verdenskrig.Han kom hjem til anerkjennelse fra toppoffiserer i den NATO-ledede ISAF-styrken. Til opphetet debatt på Stortinget om hvilke aktiviteter norske soldater kan og bør delta i under internasjonale operasjoner. Til en ordstrid i Norge om vi var eller ikke var i krig i Afghanistan. Til debatt om unge soldater som nettopp har fullført førstegangstjenesten, er modne for krigshandlinger i et fremmed land.Sammen med sine medsoldater og offiserer opplevde 22-åringen fra Oslo krigens kaos, med kuler som var nær ved å ta livet av kamerater. Han var vitne til feilslåtte operasjoner, med tap av et alliert helikopter og afghanske politimenn. Men også til militær improvisasjon der norske offiserer opptrådte med sikkerhet og dyktighet. Og han opplevde fellesskapet som oppstår mellom dem som er sammen i kamphandlinger.

Skulle stoppe Taliban.

Som infanterist i et ledelseselement var han en del av den norske reaksjonsstyrken (QRF) i Mazar-e Sharif. Det var denne styrken som i oktober ble sendt ut for å være med på å stanse Talibans fremrykking nord og vest i Afghanistan. Etter å ha omringet en betydelig styrke fra fienden, fremprovoserte ISAF-siden i månedsskiftet oktober/november et angrep fra Taliban-styrkene, som igjen resulterte i et veritabelt slag. Et slag ISAF-siden avgjorde med overlegen militær styrke — med flere titalls falne hos motstanderen.Under den stormfulle debatten som fulgte hjemme i Oslo, rykket forsvarskommentator, medlem av Forsvarspolitisk utvalg og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, Janne Haaland Matlary, ut for å gi de norske soldatene politisk ryggdekning. Blant annet med klar beskjed til SV om ikke å late som om norske soldater bare utøver en slags snill politifunksjon i Afghanistan.

Utilgivelig.

— De som er ute i reell krig, blir falt i ryggen dersom deres oppdragsgivere, regjeringer, ikke anerkjenner fakta, sa Matlary.- Våre styrker er i kamp mot terrorister - akkurat som i sør og akkurat som de amerikanske styrkene i Operation Enduring Freedom. Å unnlate å kalle ting ved sitt rette navn, for å kunne finne en eller annen politisk konsensus som tillater SV å bli i regjering, er utilgivelig når norske liv ligger i vektskålen, fortsatte hun.- Der man sender ut soldater som risikerer eget liv, må man være sikker på at saken er så viktig for Norge at offeret er akseptabelt. Norske soldater gjør jobben sin og følger ordre. De forventer selvsagt at det er full støtte fra politisk hold til realiteten av de gjør, at man står fullt og helt bak dem.- Taliban representerer et fiendebilde - en gerilja - med global rekkevidde. De følger med i debatten også i Norge. Jo mer støtten smuldrer hen, jo mer utsatt er de norske soldatene. Vi må ikke slutte å debattere, men vi må være klar over hva debatten kan innebære for soldatene, og for andre, sier hun.

På slagmarken.

Med bilder og film rekapitulerer Philip oppholdet. Fra landingen i Kabul i fjor sommer, til treningen i Mazar-e Sharif. Fra norske soldater i lek med afghanske barn, dromedarkaravaner i det spektakulære fjellandet, via flere oppdrag QRF-styrken deltok i, før den mye omtalte offensiven.

Å være mor.

Da Aftenposten snakket med Janne Haaland Matlary i november, var hun opptatt av at hun var kommentator, og at hun ikke ønsket å blande inn følelser som mor. Hun ønsket å ha fokus på debatten, og ikke svekke sønnens sikkerhet. Nå slipper hun noen sukk. - Du er ikke akkurat sånn at du ringer og skriver særlig ofte. Når du ringte, var det gjerne med beskjed om at du skulle ut, og at du ikke visste når du lot høre fra deg neste gang. Da du skulle ut igjen også etter Ghowrmach-oppdraget, ble jeg litt matt. Er det enda en operasjon nå, i julen, tenkte jeg. Men det er vår oppgave som pårørende å være til støtte, beholde roen, sier hun.

- En jobb.

Philip sier at soldatene fikk med seg debatten som foregikk hjemme.- Det er ikke gøy at folk hjemme i Norge tviler på en. Vi gjør en jobb vi er satt til å gjøre. Debatten skapte turbulens. Vi spurte oss selv hvorfor det skulle mases om dette mens vi var der nede og gjorde jobben, sier Philip.- Årsaken til offensiven var at Taliban hadde skremt vekk frivillige hjelpeorganisasjoner og hindret kineserne som bygger ringvei i Afghanistan. Da vi avsluttet oppdraget, kunne 40 tonn med utstyr, blant annet varme klær, sendes inn til lokalbefolkningen i stridsområdet, sier han.- I Norge hadde vi forholdsvis kort opptreningstid, men med god intensitet følte vi oss godt forberedt. Vi hadde befal og offiserer som var godt forberedt. Vi opplevde at vi ble betraktet som "the good guys". Folk sa de aldri hadde hatt det så godt som med ISAFs tilstedeværelse. Så vidt jeg vet har ingen av mine medsoldater fått problemer etter kamphandlingene, sier han.- Vi oppnådde noe fordi vi jobbet tett sammen. Slik bør det også være mellom oss og dem der hjemme som sendte oss ut, sier Philip.Ifølge Matlary er dette offiserenes egen tilbakemelding til Philip: Han og medsoldatene har satt Norge på kartet i NATO som ingen andre norske, konvensjonelle avdelinger har gjort tidligere i alliansens historie.- I alliansen er det bidrag og faktisk innsats som virkelig betyr noe, sier Janne Haaland Matlary.

Trygt hjemme på Frogner, rekapitulerer Philip oppholdet i Afghanistan for sin mor, Janne Haaland Matlary.
DAG W. GRUNDSETH