Høyesterett mener at spionrettssaken mot Arne Treholt har så stor offentlig interesse at det vi stride mot Den europeiske menneskrettskonvensjon (EMK) hvis domstolene nekter pressen å få innsyn i lydbåndopptakene.

Norsk presse har krevd å få innsyn i lydbåndopptakene som ble gjort fra spionrettssaken mot Arne Treholt i 1985. Store deler av rettssaken gikk for lukkede dører, men det ble tatt lydbåndopptak av rettsforhandlingene.

Påtalemyndigheten har tidligere nektet pressen å få opptakene. Borgarting lagmannsrett har tidligere avgjort at dette avslaget ikke kan overprøves av retten.

NRK og flere medier anket avslaget inn for Høyesterett, som nå har kommet til et annet resultat i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og avgjørelser i Den europeiske menneskrettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Høyesterett vist til at EMD i flere saker har understreket betydningen av at pressen er en offentlighetens vakthund (public watchdog) som må gis muligheter til å foreta nødvendige undersøkelser. Høyesterett mener også at straffesaken mot Treholt hadde stor almen interesse, og at deler av saken har vært sterkt omstridt i ettertid, og at almennheten aldri har fått full innsikt i lagmannsrettens bevisgrunnlag siden store deler av saken gikk for lukkede dører.

Høyesterett mener at saken må vurderes i forhold til EMK. Spørsmålet om pressen skal få tilgang til lydbåndene eller ikke må dermed vurderes av Borgarting lagmannsrett på nytt.