— Kan vi ikke kalle en spade for en spade og en mens for en mens?

Spørsmålet rettes til farmasøytselskapet Weifa, som i disse dager reklamerer for et smertestillende middel på kollektivtrafikken i Oslo.

Men målgruppen har vært alt annet enn fornøyd med Weifas ordbruk.

Fremstilles som delikat jordbær

På reklameplakatene er mensen «avbildet» som et stort, rødt jordbær, og som en bister, gammel tante. I teksten heter det at «Proxan hjelper deg mot smerten neste gang jordbæruka/tante Rød kommer på besøk».

Nå latterliggjør mange reklamen i sosiale medier og flere har skrevet «DET HETER MENSEN!» med sprittusj over originalteksten. Bilder av de nedtaggede plakatene legges ut på Instagram under hashtaggen #dethetermensen.

— Kampanjer som dette fortsetter å lære unge kvinner i dag at mensen er noe flaut som man ikke skal snakke høyt om, mener flere av sprittusjaktivistene Aftenposten har snakket med.

Oppleves som gammeldags

— Hvorfor må noe som faktisk er et tegn på en sunn kvinnehelse, gjemmes bort og sminkes bak hjelpeløse ord som jordbæruka? Må vi være så rene og pene at vi ikke kan si mensen? spør jentene, som mener Weifa har en gammeldags og lite verdig måte å snakke om kvinnehelse på i 2015.

— Vi må fjerne inntrykket av at mensen er så himla ekkelt. Men når slike reklamer får henge overalt i det offentlige rom, bidrar det heller til å forsterke det. Vi snakker tross alt om å akseptere noe som månedlig finner sted for halve jordens befolkning. Det er ironisk at vi skal tåle å se silikonpupper overalt, men at noe så naturlig som mensen blir for drøyt, sier de.

Den menstruelle revolusjonen hos svenskene drypper på Norge også

Menstruell revolusjon i Sverige

Nylig skrev Aftenposten om hvordan svenskene det siste året har opplevd en «menstruell revolusjon». 2014 ble utropt til mensens år i Sverige, og den månedlige blødningen har inntatt söta brors tegneserier, kunstutstillinger, teateroppsetninger og medier. Aktivister krever større åpenhet rundt mensen fordi det forsatt er et tabu, noe mange mener at Weifas reklame beviser.

Å kalle blødningen for jordbæruka og tante Rød, føyer seg inn i reklamespråkets tradisjon med å fremstille mensen som noe annet enn det det egentlig er. Bindreklamer har lenge fremstilt blod som en lysblå, antiseptisk væske.

Vurderer å skrive mensen neste gang

Markedsansvarlig i Weifa, Monica Børter Bekkhus, sier at det ikke var Weifas hensikt å unngå ordet mensen, men at jordbæruka og tante Rød var lettere å illustrere visuelt.

— Vi har forståelse for at ordene kan oppfattes som gammeldagse, men ser at de fremdeles benyttes enkelte steder. Weifa ønsker å sette søkelyset på et tidligere underkommunisert smerteproblem hos kvinner, nemlig menssmerter.

- Hva synes dere om at plakatene nå tusjes over?

— Generelt imøteser vi engasjement fra våre kunder, og vi tar alle kundehenvendelser seriøst.

- Ser dere i ettertid at reklamen har vært uheldig?

— Vi vil, på bakgrunn av forbrukers engasjement og tilbakemeldinger, vurdere hvorvidt vi skal skrive ordet «mensen» neste gang vi skal i mediene, i stedet for å illustrere det med metaforer, svarer Bekkhus.