— Haha!

Truls Svendsen lyser opp i latter. TV-humoristen forteller om sin siste ferd på skjermen: 600 km over Grønland pushet frem av topptrente Cecilie Skog. I månedsvis hoppet han av og på et treningsprogram. 28 dager brukte de på å forsere snøødet. Tre timer vises på TV 2.

— Og jeg blir bare surere og mer mutt jo lenger vi har gått på ski. Vi krangler. Og jeg blir stille. I en scene spør Cecilie meg: Er du klar for å gå videre? Hun får ikke noe svar fra surpompen. «Ok», sier hun bare. Og så går vi videre. Haha.

Han lener seg bakover i stolen. Fortsetter å le litt av sin egen udugelighet foran kamera. Tjukken og lillemor har passert over 700.000 seere. Anslag mediebyrået Carat har gjort for Aftenposten, viser at premièresendingen sopte inn over 7 millioner kroner i reklamepenger.

I mars lanserer TV 2 en rendyrket 24-timers humorkanal. Sammen med NRK og TVNorge vil de bruke nærmere 300 millioner kroner og sende over 200 timer med humor i uken. For moro-TV treffer unge seere. Det er TVNorge et bevis på. Etter at de ble «humorkanalen» for seks år siden, er seertall og inntekter doblet. Såpass mye at ingen kan sitte stille og se på hva «lillebror» har gjort.

Høye krav til humorsjef

Kanskje er det derfor TV 2 stiller skyhøye krav til sin nye «programredaktør med særskilt ansvar for humor»? Den rette søkeren til jobben skal ikke bare ha høyskole- eller universitetsutdannelse, men også «bred produksjonserfaring», «produsenterfaring», «være en god historieforteller» og «ha et skarpt blikk for det konseptuelle» – for å nevne noe.

- Er det virkelig så vanskelig å få nordmenn til å le, Jarle Nakken?

— Haha. Humor er en sjanger som er vanskelig å mestre, derfor må vi ha gode folk i alle ledd. Og når vi skal ansette noen med redaktøransvar, må vedkommende vise til suksess fra tidligere, sier programdirektøren i TV 2.

LES:

Han sitter i et av TV 2s kontorer kloss inntil Karl Johans gate. For to år siden kom han fra konkurrenten SBS Discovery, der flaggskipet TVNorge og fem sekundærkanaler inngår. Jarle Nakken kjenner selvsagt godt til hvordan TVNorge er blitt «humorkanalen» fremfor noen, men programdirektøren vil ikke snakke om fortid, men heller hva som kommer. Og foruten nyheter, sport og underholdning generelt skal allmennkringkasteren forsøke å få folk til å le.

På TV 2 Humor vil komedier, repriser og innkjøpt materiale fra utlandet fylle sendeskjemaet i 2015. Neste år skal norskprodusert innhold vises på TV 2 Humor. I tillegg skal det vises humor for godt over 100 millioner kroner på hovedkanalen. Jarle Nakken vil at humorkanalen på sikt skal bli en scene for nye humorister. Et sted der TV 2-seerne skal kunne møte kjente ansikter, men også nye talenter.

— Serien Kollektivet hos oss er et eksempel på nyskapning som treffer unge seere godt. Vi legger ikke skjul på at et av målene med humorkanalen er å få nye folk til å slå igjennom om noen år, sier han.

Endre sine vaner

I fjor vokste TV 2s seertall mest blant alle kanalene. De stjal seere fra NRK. De fikk massiv oppslutning under OL i Sotsji. Men målinger gjort av TNS Gallup slår også fast at TV 2 har flere seere over 50 år enn TVNorge.

Her ligger utfordringen. Markedsundersøkelser viser at når TV-publikumet passerer en viss alder, viser de mindre vilje til å bytte produkter. Reklameeksponering er mer verdt overfor målgrupper som kan endre sine vaner.

— Vi jobber i en kommersiell bedrift, så den mest attraktive aldersgruppen er 20–49 år. Jeg tror også det er viktig å rekruttere nye seere til kanalen, og humor er en viktig sjanger her, sier Jarle Nakken.

Foran seg har han en bærbar PC. Han setter markøren på programmet Torsdag kveld fra Nydalen. Siden 2009 har programmet gjort flere nye komikere landskjente. Fortsatt har de John Brungot, Sigrid Bonde Tusvik, Henriette Steenstrup, Morten Ramm og Else Kåss Furuseth i stallen. I tillegg har kanalen hatt Senkveld-duoen Harald Rønneberg og Thomas Numme på skjermen med over 700 000 seere hver uke i snart 15 år.

Og de har Truls Svendsen.

Truls Svendsen er gull verdt for TV 2 - og kanalen er gull verdt for ham.
Stein J Bjørge

Forventninger om høye seertallHan klyper seg i et viltvoksende skjegg med tommel og pekefinger. Truls Svendsen nekter å barbere seg. Da kan han fortsatt svare til alle som undres: «Ja, jeg har gått på ski over Grønland...»

Men det handler ikke bare om å gå en vaklende tur i fotsporene til Nansen, det handler vel så mye om å levere høye seertall til kanalen. Forventningene er ikke blitt mindre til tromsøværingen etter hans parodi på Beyoncés «Single Ladies»-dans eller (over-)skjenkingen av Dry Martini til kjendiser på James Bond-première.

— Jeg vet jo at TV 2 forventer gode programmer og gode tall. Det er tross alt kommersiell TV. Og når noen serier har hatt gode tall, legges listen høyere. Sånn skal det være.

Han begynte som utegående reporter i Senkveld med Thomas og Harald i 2005. Han har gjort flere programmer for NRK, men har hele tiden vendt tilbake til TV 2. Tre ganger har frilanseren med eierandeler i artistbyrået Plan-B forlenget en tidsbegrenset kontrakt (på to eller tre år). Og han forholder seg lojal. En ny runde med Oppdrag Hurtigruten er allerede under oppseiling, og han skal gjøre mer humordrama.

— TV 2 er ekstremt gode på tillit. I 10 år har jeg fått lov til å holde på hos dem. Jeg foreslo å lage grønlandsturen, og de var med på tanken. Jeg hadde en stor drøm om å være skuespiller og lage Meglerne . Det fikk jeg lov til, selv om jeg ikke har noen erfaring som skuespiller. Og det synes jeg er tøft gjort av TV 2.

- Hvordan er det å få nordmenn til å le?

— Humor er ekstremt vanskelig. Jeg merker ofte når vi lager programmene hvor tungt det er å skulle få det veldig morsomt. Ofte er jeg misfornøyd, kritisk til meg selv, men jeg velger å kalle meg programleder, ikke komiker. Jeg har aldri sett på meg som en komiker, jeg er mer en programleder som havner oppi morsomme settinger.

I Tjukken og Lillemor spiller han kynisk på kontrastene mellom Cecilie Skog og ham selv. Uten manus er han forsvareren av «de som er glad i saus», mens hun er «jernviljen i ekspedisjonen».

— Jeg har fått en del tilbakemeldinger som «herregud, som du klager». Men her ligger essensen i humoren. Jeg hadde noen joggeturer der jeg ikke klaget, det er jo kjedelig å vise. Vi må heller vise alt som gikk galt. Heldigvis er jeg så udugelig som det ser ut, haha.

Ble humorkanalen

Rasmus Gjertsen Øyen må ha en av Norges morsomste jobber. I hvert fall har han yrkestittelen «humorsjef» i TVNorge.

Øyen kan ikke annet enn å smile da han strekker ut armen for å hilse. Han kom fra NRK i 2005, fire år før kanalens innhold ble «endevendt» da Harald Strømme ble ansatt som adm.dir. og sjefredaktør i SBS Discovery. Strømme kastet ut de daglige nyhetssendingene i TVNorge. I samarbeid med programdirektør Eivind Landsverk og resten av lederteamet la han en ny strategi. Mens NRK og TV 2 kringkaster et bredt medietilbud, satset TVNorge alt på humor og underholdning.

— Da vi la ned nyhetene, kunne vi bruke pengene på noe vi ønsket å bli best på. Vi ville bli en ren humorkanal, sier Gjertsen Øyen.

I dag mottar humorsjefen rundt 3500 ideer fra nasjonale og internasjonale selskaper som vil produsere humor for TVNorge. Kanalens spissede profil har også gitt noen viktige svar. I fjor utførte Respons Analyse en spørreundersøkelse der et flertall svarte at «TVNorge satser mest og er best på humor». De har også klart å presse ned snittalderen på sitt TV-publikum.

— Vi har ingen teori om at unge mennesker liker humor bedre enn eldre, men de bruker mindre tid på andre ting og prioriterer humor, sier han.

Og for å få oppmerksomhet kjemper kanalene om de største profilene.

Tilbys langtidskontrakter

Som fotballspillere bytter klubber, foretar artister kanalskifte. Foran denne sesongen har TVNorge knyttet til seg Klaus Sonstad, Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen, alle fra TV 2. Fra før av har de sikret seg NRK-veteraner som Harald Eia og Bård Tufte Johansen. TV 2 har hentet Einar Tørnquist fra VGTV.

For at de skal bli kanalens ansikt utad tilbys de største profilene en langtidskontrakt. I TVNorge har profiler som Thomas Giertsen, Ylvis-brødrene, Espen Eckbo og Lene Kongsvik en femårsavtale. Andre kan bli leid inn etter behov, til spesielle prosjekter.

De over 50 år får vi dessverre dårlig betalt for.

— Vi er helt avhengig av å knytte til oss de beste humoristene for å være best på humor. Nå er vi også i en posisjon der vi er attraktive for humoristene. Vi har vært tydelige på at dette er vårt satsingsområde og at vi gir våre profiler stor frihet, sier Gjertsen Øyen.

Men fortsatt samler NRKs Nytt på nytt over dobbelt så mange seere som TVNorges mest sette humorprogram.

— NRK har gjort en imponerende jobb med Nytt på nytt . Selv om også vi er opptatt av høye seertall, er vår hovedmålgruppe 15 til 50 år. Det er disse seerne vi lever av, og som bidrar til at vi kan lage mer nytt innhold. De over 50 år får vi dessverre dårlig betalt for.

«Breaket» på TV

Lene Kongsvik gjør seg klar til enda en forestilling på Latter i Oslo med 110 prosent lykkelig. Det ville hun neppe gjort uten å ha fått sitt TV-gjennombrudd.
Stein J Bjørge

I en garderobe på Latter i Oslo sitter hun i sminkestolen. Hun forbereder sin 58. forestilling med 110 prosent lykkelig , mye takket være posisjonen hun har fått etter først å ha «breaket» på TV.I ti år hadde Lene Kongsvik jobbet sammen med bestevenninnen Hilde Louise Asbjørnsen. De var kritikeryndlinger og overnominert til Komiprisen, men vant ikke priser og klarte aldri å slå helt igjennom kommersielt. Så var hun med i reklamefilmer med komiske kvinnetyper, og de slo veldig an. I 2010 ville TVNorge ha henne i en serie fra skolemiljøet.

— Vi kom i dialog med TVNorge akkurat da kanalen var i gang med den nye satsingen på humor, og de valgte å satse på meg, selv om jeg var en TV-fersking. Jeg fikk frihet og tillit og er vanvittig takknemlig for det. Samarbeidet med kanalen er en ren solskinnshistorie, og det er ikke jug, sier Kongsvik.

Først kom Kongsvik ungdomsskole i 2011. Så oppfølgeren Kongsvik videregående . Deretter Costa del Kongsvik , og en ny sesong Kongsvik er planlagt. TV-serien har gitt 43-åringen fire Komipriser og tre Gullruter. Snart har hele Norge sett nevrotiske Wenche, evige single Rose eller noen av de andre karakterene. Som er blitt til over lang tid.

— Jeg kan gå og brygge på en karakter i mange år. Jeg bygger typene mine på folk jeg ser i tiden og som gjør inntrykk på meg. Ofte er det typer som provoserer eller irriterer meg, som blonde dåser (Kine), selvtilfredse sytepaver (Wenche) eller spisse sluggerdamer fra vestkanten (Birgitte). Når jeg lager karakterene, prøver jeg alltid å se verden med deres øyne. Jeg prøver å finne ut hvor de har sin kamp, sin sårbarhet og sine drømmer, selv om de er usmakelige.

- Hvordan vet du om noe fungerer eller ikke?

— Jeg har et slags gir oppi hodet mitt når jeg jobber. Hvis jeg klarer å finne det giret, lager jeg ting som holder, som er bra. Å skrive er det beste jeg vet, men jeg har masse skrivevegring. Jeg er livredd for ikke å finne giret, og må alltid vaske huset før jeg begynner på en viktig skriveoppgave.

Tidenes seersuksess

afp000829330-3Jrv_twjCY.jpg
Stein J Bjørge

Også Jon Almaas venter. Det er torsdag ettermiddag, og NRK-veteranen forbereder enda et Nytt på nytt-opptak. Snart kan de feire 16 kontinuerlige år. Og folk går bare ikke lei.

Over en million nordmenn følger hver uke seermagneten. Hadde NRK kunne lagt reklame til en Nytt på nytt-sending, ville de ifølge tall fra mediebyrået Carat ha sopt inn rundt 23 millioner kroner pr. hovedsending. De når bredt, og ikke minst treffer de ungt, en seergruppe NRK sliter med. Selv om statskanalen gjennom NRK Super når de aller yngste seerne, har de også de eldste. 70 prosent av NRKs seere i dag er over 50 år, viser TNS Gallups tall fra i fjor. Utenfor Marienlyst mener medieeksperter at statskanalen må fornye seg, et krav Nytt på nytt tilsynelatende bare kan blåse i.

På denne iskalde januardagen har de varmet opp på akkurat samme måte som før. Det vil si: Jon Almaas, Knut Nærum og Ingrid Gjessing Linhave har ikke noe felles manus til sendingene. Alle tre jobber hver for seg gjennom uken, og de har tekstforfattere som lager oppgaver og vitser. Ingen vet hva de andre har planlagt.— Felles for oss alle tre er at vi kvalitetssikrer våre ideer både to og tre ganger. Med 16 års erfaring har man en følelse av hva folk ler av, og hva de ikke ler av, svarer Almaas.

En sjelden gang kan de ha med vitser de vet ikke er så morsomme fordi de sier noe de mener er viktig.

— Men stort sett jager vi latteren og redigerer vitser og program etter hva folk ler av.

Bak de fleste vitser i Nytt på nytt ligger det mye arbeid, og bak hver vits som kommer på TV, ligger det antagelig fem til ti forkastede forslag.

— I tillegg er det selvfølgelig mye som oppstår spontant i studio. Det er vel blandingen av det planlagte og det spontane som er vår styrke. I tillegg må programmet redigeres nennsomt, og det er vi flinke til.

- Tror du konkurransen om humor blir tøffere med TVNorges og TV 2s storsatsing?

— Jeg tror ikke konkurransen blir tøffere, men jeg tror vi vil få se ganske mye dårlig humor. Det er mye sendeflate å fylle for kanaler som utelukkende skal satse på humor. Jeg personlig foretrekker en miks. Det er derfor jeg ikke spiser tilslørte bondepiker til middag hver dag. Det blir for mye, rett og slett. Jeg blir kvalm og lei. Man trenger kål og brokkoli med jevne mellomrom.

Balansekunst

Redaksjonssjefen for NRK Humor, Christina Rezk Resar, kommer rett fra et strategimøte. Målet er å vise mer humor på hverdagene, der de har mistet flest seere. NRK har akkurat lansert standup-programmet Latter live. I år har NRK planer om å bruke 74 millioner kroner på humor, 20 millioner mer enn i fjor.

— Ledelsen i NRK er veldig klare på at de vil ha mer humor. 18 til 40 år er en viktig målgruppe for oss, sier hun fra en sofagruppe på Marienlyst.

Hun skal forsøke å balansere det kjente med det ukjente. Å fjerne Nytt på nytt er uaktuelt, men de vil ha takhøyde for å slippe til nye ansikter. Som de alltid har gjort. «Alle» de største humorprofilene i dag har en fortid fra broilerfabrikken P3 (radio).

— Internt liker vi å tenke at NRK har humor med mening. Ylvis møter veggen er nok et prosjekt NRK ikke ville ha gjort, selv om Ylvis-gutta er superflinke, men bare tull og tøys er noe som ligger hos andre.

- At dere slipper å jage annonsekroner påvirker kanskje programvalgene deres?

— Ja, vi står friere til å eksperimentere. Vi kan lage programmer som ikke er spesielt brede, men det er en balanse. Vi må også levere seertall, sier hun.

Om kampen om latteren.

LES OGSÅ:

afp000833451-2cYYF7HVKy.jpg
Terje Tønnessen
afp000829314-ZPL62s5Px6.jpg
Stein J Bjørge