— En som ikke ønsker seg noe, en som har alt? Jeg synes vi skal ta det budskapet på alvor, sier filosof Henrik Syse, og fortsetter: -Det er mulig å gi noe annet enn vanlige gaver, å tenke annerledes om hva en gave er. Å gi av sin egen tid – å gå i teatret sammen, en felles tur, eller sette av en helg til å gjøre noe i fellesskap. Man kan gjøre seg flid med en gave uten at det er en fysisk ting, sier filosofen.

Han vil ikke moralisere, men minner om at det slett ikke er alle som lever i overflod. For den som lever på trygd, eller en familie som skal klare seg på én lav inntekt, vil det være mange gaver som virkelig betyr noe.

-En familie kan bli enig om å gi litt mindre til hverandre, og heller gi noe samlet til noen de mener trenger det mer enn en selv. Men for all del, jeg synes heller ikke det er noe galt med vanlige, fysiske gaver, så lenge det ikke tar helt av. Samfunnet vårt trenger jo dessuten at vi handler, sier Syse.

Møt julegavekjøpere i Oslo:

Same procedure

Og handler gjør vi, hvert eneste år. Summen nordmenn bruker på julegaver har jevnt over steget de siste 20 årene, men overraskende nok, ikke mer enn forbruket for øvrig. I år skal vi altså bruke 5500 kroner på gaver, omtrent dobbelt så mye som svenskene.

Den som kanskje vet mest om våre julehandlevaner, er forsker Anita Borch ved Statens institutt for forbruksforskning. Hun har fulgt nordmenns julegavetradisjoner siden 1992. Ikke uventet er mye slik det var for 20 år siden, julen er tross alt den mest tradisjonsrike høytiden, men det er også endringer.

-Et tydelig trekk er at stadig færre av oss gir gaver til venner og kolleger. Julen blir ikke «mindre», men heller mer konsentrert om familien, sier Anita Borch.

Det går også an å lese samfunnsendringer ut av julegavestatistikken. Etterhvert som barn har fått høyere status i samfunnet generelt, øker også verdien på julegavene med deres navn på. Før var det partneren som fikk den dyreste gaven, men fra midten av 90-tallet begynte foreldre å gi minst like dyre gaver til barn som til hverandre.

Nye takter

Lite nytt under treet, altså, før i 2006, da geita tuslet inn i svært mange norske hjem. Kirkens Nødhjelp sto bak julepåfunnet, da de gjorde det mulig å kjøpe en symbolsk geit og dermed støtte organisasjonens arbeid. Dette var starten på en helt ny trend som forsker Anita Boch også kan se i sitt materiale.

-Det har vært en utvikling mot det alternative, utviklingen går i immateriell og ikke-kommersiell retning, sier Borch, som tror økt fokus på miljø og etikk forklarer noe, og at økt velferd og antimaterialisme bidrar til å forsterke trenden.

Også Henrik Syse synes symbolgavene er et godt initiativ, selv om de egentlig mer er en gave til den som gir enn den som får:

-En god gave vil alltid virke berikende begge veier – til den som gir og den som får. Det er noe av det fineste jeg ser, når barn begynner å vise glede over å få dele med andre.