18 personer sitter rundt langbordet i Østre messe på Heros transittmottak Hvalsmoen. Kong Harald og dronning Sonja følger med som veggpryd. Statsråd Solveig Horne (Frp) har invitert seg selv til landets nest største mottak.

Horne serverer lunsj, kaffe og kake. Vertskapet er landets største asylaktør. Hero ble verdsatt til rundt 200 millioner da investorbrødrene Kristian og Roger Adolfsen i fjor vinter sikret seg 57,5 prosent av selskapet.

Mens tusener av flyktninger kjemper for et trygt liv i Europa, utvides butikken i høyt tempo, ikke minst i Sverige. I Norge kan Hero tilby opptil 1000 nye nødinnkvarteringsplasser på en uke. Fire nye mottak i Steinkjer, Førde, Hove og Alta åpner 1. oktober. Vestvågøy er klart 1. november.

Det er sårt tiltrengte plasser når Utlendingsdirektoratet (UDI) denne uken satt beredskap, og konkluderte med at Norge trenger inntil 7500 nye plasser fordelt på 50 nye asylmottak i år.

På Hvalsmoen forteller Tor Brekke om transittmottaket samme sted som det beste Hero har å vise til. Brekke er konsernsjef for Hero i Norge og Sverige.
Monica Strømdahl

En milliardbransje

Mens statsråd Horne spiser forteller administrerende direktør Tor Brekke i Hero at mottaket på Hønefoss er det ypperste de har å vise til. Ifølge Brekke ofrer flere ansatte ferie og fritid for mennesker på flukt. 40 prosent av Hero-staben har flyktning— eller innvandrerbakgrunn.

Hvalsmoens metode er "omvendt integrering". Haugsbygd ungdomsskole har eget valgfag knyttet til mottaket. Lokalsamfunnet, frivillige lag og organisasjoner involverer seg i beboerne i og utenfor leiren i et bredt spekter av aktiviteter. Mottakslederen sier hun får så mange henvendelser fra folk som vil bidra, at hun nesten ikke kan håndtere det.

— Det er imponerende å høre hva alle gode krefter har klart å få til her, får statsråd Horne høre fra Brekke.

Han leverte i fjor 28 millioner i driftsoverskudd for "to enkle sjeler fra Andøya"; pengene øremerkes vekst. Aftenposten/Aftenbladet har grunn til å tro at brødrene Adolfsen kontrollerer verdier for over 1 milliard kroner – hver.

(F.v.) Kristian og Roger Adolfsen i Adolfsen Group er de første store, profesjonelle investorene som har gått tungt inn i asylmottaksbransjen, etter at de kjøpte Hero i fjor. Det første de gjorde de gjorde etter oppkjøpet til 200 millloner kroner, var å åpne asylmottak i Sverige.
Ingar Storfjell

Storinvestorene toget inn i en voksende bransje i fjor: Mandag denne uken hadde Norge 18.200 mottaksplasser. Mottaksbudsjettet til UDI i år er på drøyt 2,3 milliarder.

BAKGRUNN :

Brødrene Adolfsen har bygget opp en bred forretningsportefølje i Norden. Fra kontorer i Oslo sentrum kontrollerer duoen flere konsern med virksomhet innen eiendom, helse, omsorg, velferd, asylmottak og hoteller.

— Å drive alders- og sykehjem er veldig likt hotelldrift. Sove, spise, god service, aktiviteter pluss pleie. Vi gjør hele tiden beslektede ting fra det vi har gjort før. Da er det naturlig å se på andre konsepter, sier Kristian Adolfsen.

Regjeringens bord

— Vi vet jo at vi ikke kommer til et hotell, sier en bredskuldret kar i møterommet på Hvalsmoen.

Syreren ber om å bli kalt "Coach". Tilkallingsvikaren hjelper beboere på mottaket med å finne treningsglede og motivasjon. Styrkeløfteren forteller om sitt tidligere opphold som asylsøker i transittmottaket. Transitt-begrepet brukes om innlosjeringen i første fase av papirmøllen. Etter at politiet har registrert asylsøknaden, står helsesjekk og UDI-intervju for tur.

Hero bruker muskler på integrering. Syreren "Coach" jobber deltid som trener på Norges nest største mottak han tidligere bodde på.
Monica Strømdahl

Normalt bor asylsøkere på Hvalsmoen i åtte uker. En av beboerne har vært her i syv måneder, opplyser mottaksleder Brorson på spørsmål fra Horne.

— Det var her jeg møtte de første folkene som presset og hjalp meg. Nå møter jeg regjeringen og sitter rundt samme bord, sier "Coach".

Bemanner opp

Transittmottakene vil bli den mest lønnsomme delen av Heros drift i år, spår Brekke. Kompetanse- og tolketjenester er de to andre hovedinntektskildene utover ren mottaksdrift. Konkurransen er skarp. De fem største i mottaksbransjen drifter over halvparten av landets mottak (se grafikk).

Stavanger kommune vil bli kontaktet for å gjenåpne et mottak med 150 plasser. Hero har planer om mulige etableringer på 20–25 steder i anbudskonkurransene selskapet nå deltar i regi av UDI. 597 ansatte i fjor blir til minst 850–900 ved årsskiftet. Brekke anslår at Hero bikker 1000 ansatte tidlig neste år.

Kampen for å overleve er hard. 44-åringen Mamer Nasif fra Qamishi i Syria sier han tilbrakte 39 dager i fangenskap hos Den islamske stat (IS) før han klarte å rømme. Det tærer på nattesøvnen.

— Jeg ble bakbundet og hengt opp etter hendene i taket. Jeg ble tvunget til å se på at folk ble henrettet, sier Nasif utenfor rom 107 i den store, brune B-blokken på Hvalsmoen.

Rom 107 på Hvalsmoen har seks sengeplasser. Syria og beboernes situasjon diskuteres. -Tenk på hvordan du kan hjelpe deg selv. Du må endre tankesettet. Det handler om å akseptere, sier Rune G. Erlandsen, informasjons- og returansvarlig. -Jeg lover at jeg skal gjøre mitt beste, sier Ibrahim (t.v.). Idris Chick Barkal til høyre.
Monica Strømdahl

Krisebutikk

Livskriser er en forretningsmulighet. Hvordan reflekterer direktør Brekke over det?

— Det er lett å lage retorikk på det å tjene penger på flyktninger og mennesker i nød. Vi synes en del av det perspektivet er urettferdig og blir litt simpelt. At store og økonomisk solide aktører driver i denne bransjen, gjør at vi kan satse på kvalitetsheving og opplæring. Jeg tror vi har spilt en veldig viktig rolle i utviklingen av fagfeltet, sier Brekke, og legger til:

— Staten har fått redusert sine kostnader på utbygging av mottak de siste årene med milliardbeløp. Samfunnsøkonomisk sparer staten utvilsomt store ressurser på aktører som Hero.

LES OGSÅ:

— Er det egentlig ingen motsetning mellom kvalitet og profittønsket?

— Tvert imot. Aktører som oss bidrar til at staten ikke bruker mer ressurser enn nødvendig og at kvaliteten presses opp, sier han.

Andelen kommunale og ideelle operatører er gått ned. Lederen for NHO-nettverket for asylmottak kan nesten ikke huske sist det kom inn nye driftsoperatører i det norske markedet.

— Dette sier noe om hvor ekstremt krevende det er å etterleve alle krav og drive virksomhet innenfor de prisene og rammene som gis, sier Brekke.

Ser til Europa

Hero er medlem i et europeisk nettverk for organisasjoner som driver mottak. Slik knyttes kontakt med organisasjoner, statlige mottak og myndigheter i en rekke land i Europa.

Sverige-satsingen pågår for fullt. Målet er å etablere mottak i hele Sverige. Ti avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere skal opp bare Hero finner gode bygg.

LES OGSÅ:

Mandag åpnet et slikt mottak på Gålsjö bruk i Sollefteå kommune. Migrationsverket betaler 1900 svenske kroner pr. døgn pr. barn for opptil 20 plasser ut februar neste år.

Hero-utbredelsen stopper ikke med Sverige.

— Vi har ikke umiddelbare planer, men vi tenker i de baner. Det kommer litt an på systemene i de ulike landene. I Danmark er det i utgangspunktet ikke private aktører, men land som Tyskland, Østerrike og Sveits bruker private organisasjoner. Det hadde vært veldig spennende å etablere seg der. Å bli en europeisk aktør er en ambisjon og et spennende scenario på lengre sikt. Men vi har ingen planer i land som Hellas og Italia, sier Brekke.

1209asylmottak-b0vpua36tj.jpg

Tilbake i asylbransjen

Det første Adolfsen-brødrene gjorde da de kjøpte Hero, var å etablere Hero Sverige. De vet ikke om det stopper der.

— Vi tar ett land om gangen. Vi er unge ennå, sier Roger Adolfsen.

For broren kunne 2011 vært slutten. Kristian segnet om med hjertestans i Oslo Maraton.

— Jeg fikk full service. Da holder jeg i 50 år til, sier Kristian Adolfsen.

Tidligere Hero-deleier ISS hadde styrevedtak på utelukkende å satse på det norske markedet. Brødrene tenker Norden:

— Vi er opportunistiske av natur og lytter til administrasjonens anbefalinger hvis det er fornuftig, men vi har ingen konkrete planer om det i dag, sier Kristian om Europa-utbredelse.

— Tyskland er nok et naturlig land å se på, tilføyer Roger.

I 1994–1995 var brødrene involvert i driften av flyktningemottak i Trysil, Øyer og Vestby. 20 år senere forstår ikke brødrene kritikk som rettes mot kommersielle aktører i asylbransjen. Samtidig aksepterer de at noen har et annet syn på dette. Kristian Adolfsen sier at nisjen ikke burde ha vært der i det hele tatt:

— Vi har valgt å gå inn i flyktningbransjen fordi vi erkjenner et stort problem. Vi mener vi kan bidra.

Les også:

— Markedet trøttes ut

Staten må avslutte sin "kortsiktige tilnærming til mottaksbransjen", mener interesseorganisasjonen for driftsoperatører av statlige asylmottak (Drof), som representerer 32 private, ideelle og kommunale aktører.

— Utfordringen er at staten oppretter og avvikler mottak i stort tempo på grunn av rammene de er tildelt fra Justis- og beredskapsdepartementet. Hver vinter legger UDI ned mottak. Så må staten opprette nye når den årvisse bølgen av asylmottakere kommer, sier Tore Vaagen.

— Dette skaper usikkerhet i hele systemet. Markedet trøttes ut. Eiendomsaktører, utleiere og operatører kjenner på dette. Du får kontrakt, mister kontrakten og må inngå nye avtaler. Det gjør alt mer kostbart for staten og driftsoperatører.

Bransjeveteran: - Stor risiko

Leder Per Erik Lykstad i Norsk mottaksdrift beskriver en stadig mer profesjonalisert mottaksbransje siden han startet opp for 13 år siden.

— Nå stilles det langt flere krav fra blant annet UDI før en kan starte opp. Derfor ser en at det er få nye aktører som starter mottak nå fordi det er så krevende, sier Lykstad.

— Var det cowboyer i bransjen før?

— Jeg har ikke belegg for å bruke et slikt begrep, sier Lykstad.

Han stiller seg veldig positiv til skjerpede krav overfor bransjen.

— Lønnsomheten er god når du gjør det godt, som i alle andre bransjer. Men det er stor risiko fordi våre kontrakter med UDI har tre måneders oppsigelse.

Horne: - Store forskjeller

— Nøkkelen på Hvalsmoen transittmottak er at man har lykkes i å dra inn frivillige. I kommunene har man i altfor liten grad lyktes med å bruke frivillige i integreringsarbeidet. Jeg har møtt mange frivillige organisasjoner som driver mye mer integreringsarbeid enn mange er klar over, sa integreringsminister Solveig Horne (Frp) på Hvalsmoen-møtet.

— Det er for store forskjeller på kommunene. Flyktningene skal integreres, bosettes og bidra i samfunnet. Å stille krav er god integrering. Nå vil jeg få på plass integreringsmottak slik at man kan så tidlig som mulig intensivere allerede når man får innvilget lovlig opphold.

Twitter: @StDyrnes