Ta mobiltesten:

Røa Fysioterapi og rehabilitering rett utenfor Oslo.

I en lys kjeller med styrkerom og kontorer tar fysio— og manuellterapeut Charlotte Loraas Fagermoen imot stadig flere pasienter med «mobilnakke». Med fremoverbøyd nakke og timevis med mobiltelefon, brett og jobb foran skjerm, har skapt en livsstilssykdom på fremmarsj. Annenhver sykmelding på landsbasis er nå relatert til muskulatur- eller skjelettplager.

Hos Loraas Fagermoen utgjør yrkesaktive kvinner og tenåringsjenter de fleste pasientene. Hun anslår at hver femte pasient har plager som skyldes mobilbruk.

Og de blir stadig flere.

— Nakkeplagene er sammensatte. Veldig mange sitter foran en skjerm på jobb, men samtidig bruker de både nettbrett og mobiltelefon. Å bøye seg fremover eller se ned, forårsaker at muskulatur eller leddbånd må holde mer igjen. Resultatet er stress for nakke og skuldre, sier hun.

En ny pasient kommer inn på kontoret hennes. Den yrkesaktive kvinnen har fått smerter i skuldrene etter feil stilling foran PC-skjermen.

— Og mobiltelefonen har ikke gjort plagene mindre, sier hun.

Flere kiropraktorer Aftenposten har kontaktet, bekrefter det samme som på Røa: Nakkesmerter etter mye mobilbruk er noe de ser stadig oftere hos sine pasienter.

Les på Bak forsiden om hvordan journalist Øyvind Nordli jobbet med denne saken - og hvorfor han skrev den.

Over dobling

Sommeren 2014 kan oppsummeres med brennhete dager – og en bølge med mobilsurfing.

Tall fra Netcom viser at datatrafikken økte med over 100 prosent sammenlignet med året før. 2014 var også rekordsommer for Telenor. I juli registrerte de økt datatrafikk med 118 prosent mot fjoråret. Nordmenn surfer mer enn noen gang på mobil og nettbrett. Det nye, raske 4G-nettet bygges ut kontinuerlig og gjør det mulig å chatte eller se levende bilder uten plagsom hakking. Også nede i mørket i Oslos T-banetunneler er det nå 4G-nett. Dermed er det enda færre steder det ikke er dekning for mobilen.

En av dem som setter pris på det, er Jørn-Harald Bergh (49). Han presser ikke inn av-knappen på mobiltelefonen i utide.

Før han legger seg om kvelden, er mobiltelefonen nyladet. Han ligger med den svarte Iphonen rett ved siden av hodeputen i sengen. Facebook kan sjekkes under en armlengdes avstand, Twitter kan debatteres og mail både jobb og privat kan besvares umiddelbart og midt på natten. På LinkedIn kan hodejegeren i IT-bransjen hele tiden følge med på om nye jobbkandidater dukker opp – døgnet rundt.

Jørn-Harald Bergh (49) er alltid på - 24 timer i døgnet.
STEIN BJORGE
Jeg føler at mobiltelefonen er et sted der jeg kan nå ut med hva som er meg

Trafikk på hans mobiltelefon er tett og høy. På den snaue timen vi sitter i stuen hans på Bislett i Oslo mottar han 32 meldinger på jobbappen, et titall mailer og minst like mange Facebook/Twitter-varsler.

Han legger ikke skjul på at han er avhengig.

— Folk som kjenner meg vet at mobiltelefonen og jeg hører sammen, og at jeg kan nås uansett, sier han og smiler.

Forrige natt fikk han ikke sove, og da grep han til mobilen. Han kan publisere meldinger om datterens jobb i London, noe om favorittlaget Manchester United, om en mulig date med en dame, en fest, en musikkvideo, et politisk utspill, en nyhetshendelse, alt kan deles til alle døgnets tider.

— Jeg har alltid forsøkt å være åpen og ærlig som person. Jeg føler at mobiltelefonen er et sted der jeg kan nå ut med hva som er meg, sier han.

Forskjellige

Hun har ikke stått på scenen siden 1979, men denne uken var Kate Bush (56) tilbake. Før comebackkonserten i London hadde hun en oppfordring til sitt publikum om ikke å ta bilder med nettbrett eller smarttelefon.

— Jeg vil heller ha kontakt med dere!

Hjemme i Norge har Telenor merket seg hvor forskjellige unge og eldre bruker mobiltelefonen, noe som kommer tydelig frem under konserter i Telenor Arena. Når ungdomsidolene står på scenen, er behovet for datakapasitet enormt. De unge publikummerne vil ha kontakt med andre på sosiale medier. Når mer voksne, trauste artister som Rolling Stones inntar scenen, sendes bilder og tekstmeldinger som krever langt mindre datakraft.

De unge er storforbrukere, og jentene er de aller ivrigste. I Medietilsynets Barn og mediebruk 2014 kommer det frem at jenter fra 9 til 11 år bruker mobilen én drøy time en vanlig dag, mens tallet er nesten tre timer for de eldste jentene på 15 og 16 år. I aldersgruppen 16 til 19 år brukte 86 prosent internett på mobilen en gjennomsnittsdag, ifølge SSBs Norsk mediebarometer 2013. 8 prosent gjorde det samme i gruppen 67 til 79 år, men også her øker bruken.

Bjørn Ivar Moen, ansvarlig for Telenors mobilvirksomhet i Norge, trekker frem sine to unge døtre som eksempler på brukermønster.

— De er på Facebook, Instagram, Snapchat og mye annet – og bruker appene om hverandre. Så kan de plutselig bare slutte å bruke en av dem. Blant de eldre er det stadig flere som tar i bruk mulighetene som smarttelefonen gir, men de er mer trofaste til noen få tjenester, sier Moen.

Mobilbruken i Norge er så altoppslukende at selv mobilselskapene synes det har gått for langt. Eller er det bare enda et salgstriks når Chess dundrer løs med sin nye kampanje: «Logg av mobilen for å logge på livet»?

— Vi er blitt et samfunn som er mer opptatt av å være skjermfjern enn å være til stede med dem som virkelig betyr noe – som venner og familie. Ja, så vi mener det oppriktig, sier Chess-sjef Arve Andreassen, og etterlyser mer debatt om temaet skjermfjern.

Uromoment

Uten mobiltelefon, ingen kunder. Ingvild Moen er helt avhengig av uromomentet liggende på bordet.
STEIN BJORGE

I et hvitt og luftig møterom sitter Ingvild Moen. 28-åringen er digital rådgiver og har fått samtlige kunder til sitt firma gjennom mobiltelefonen og sosiale medier. Nå sitter hun i møte med Nordeas Helen Karlsnes. De jobber med å utvikle en ny Nordea-app for banken, et møte som Moen forberedte på den svarte mobiltelefonen.

— Noen kan tro jeg bare sitter og chatter privat, mens jeg leser fagrapporter for å forberede meg på jobb, sier hun.

Uromomentet rister jevnlig på bordet foran henne. På 25 minutter har hun mottatt totalt 35 meldinger. Hun klarer ikke å svare på alle, også fordi mange forventer svar med en gang. Et sjeldent papirbrev i postkassen kan du tenke på i dagevis før du responderer. Mobiltelefonen er nå eller aldri.

— To timer er en evighet på mobiltelefonen! Folk kan jo nesten tro at du ikke bryr deg hvis du bruker lengre tid på å svare.

Bruker du apper mer enn 60 ganger om dagen? Da er du ifølge analysefirmaet Flurry mobilavhengig. Undersøkelsen viser at tallet på avhengige har mer enn doblet seg i løpet av det siste året.

Cecilie Schou Andreassen, psykologspesialist på Universitetet i Bergen og Bergensklinikkene forsker på avhengighet. Hun peker på studier (Sussman, Lisha & Griffiths, 2011) som viser at inntil 38 prosent av allmennbefolkning kan være mobilavhengig. I andre studier hun har sett er tallet enda høyere, spesielt blant ungdom.

— Med avhengighet menes stabil tvangsmessig og overdreven bruk. Aldri å forlate huset uten mobilen eller ha den på over natten, betyr ikke at man er «avhengig» i klinisk forstand, sier hun.

Å bli hektet på mobiltelefonen kan også knyttes sammen med Facebook-, internett- og shoppingavhengighet. Unge og kvinner er mest utsatt, viser en ny studie Schou Andreassen og kolleger har jobbet med.

— Kvinner er mer utsatt for å utvikle avhengighet til sosiale aktiviteter, som mobiltelefon, sosiale medier og shopping. Menn blir i større grad avhengig av mer asosiale

aktiviteter som gambling, mener Schou Andreassen.

I dag er tre millioner nordmenn på Facebook. 80 prosent av trafikken går gjennom mobiltelefonen. Informasjonsvanene våre har forandret seg dramatisk, og kommunikasjonen foregår via sosiale medier.

— Ting er ikke «skikkelig virkelig» såfremt det ikke er lagt ut på Facebook. Først når andre har sett meldingen din, kommentert og gitt «likes», er hendelsen fullendt, mener psykolog og sosialantropolog Øyvind Eikrem.

Daglige avbrekk

Korte meldinger på mobilen leses i ekspressfart. Du skroller bilder og meldinger som på en spilleautomat, fyker innom apper og nyhetsoppdateringer. "Flimmersamfunnet"gjør boklesning på flere hundre sider til en prøvelse for konsentrasjonen.

— Digitale fremskritt beriker våre liv, men evnen til konsentrasjon og mellommenneskelig nærhet kan bli redusert, mener Are Holen professor og stressforsker ved NTNU i Trondheim.

Han ser at smarttelefonen fyller stunder med tomhet. Mange rekker ikke å kjede seg lenger, de blir vant til at noe skal skje hele tiden. Mobiltelefonen trekker til seg all oppmerksomheten.

— Moderne mennesker trenger å veksle mellom arbeid og fritid for å unngå stress, krav og mas. Vi må ha rundt tre ukers sammenhengende ferie for å komme godt ned i nivået på stresshormonene, dessuten trenger vi nesten daglig avbrekk og pusterom, sier Holen.

Holens kollega, stipendiat Thomas Wold på Psykologisk institutt, sammenligner mye av mobilbruken med TV-tradisjoner på høytidsdager, slik folk samler seg foran TV-en for å se Grevinnen og hovmesteren på lille julaften.

— Du får en opplevelse sammen med andre. Og samme følelse får du av mobiltelefon – fellesskap gjennom ditt nettverk på sosiale medier, sier han.

Han svartmaler ikke mobiltelefonen, snarere tvert imot. Han mener vårt avhengighetsforhold skyldes at flere dagligdagse gjøremål utføres med mobiltelefonen, som å kjøpe billetter på bussen, eller på sikt å betale i kassen på matbutikken. Bruksområdene vil bare øke i fremtiden, tror Wold.

— Så fort de finner en betalingsløsning folk stoler på, vil småpengene forsvinne helt. Vi vil heller betale med en app, sier han.

Farligere enn å røyke

På Røa begynner Charlotte Loraas Fagermoen behandlingen av en ny pasient med "mobilnakke." Pasientene må vise hvordan de holder mobilen, hvilken posisjon nakken er i og hvilken stilling de eventuelt sitter i når mobiltelefonen brukes.

— Å gjøre pasienten bevisst på hvorfor problemene oppstår, er viktig. Øvelsene for nakke og skuldre kan filmes, ja, på mobiltelefon, sier hun og smiler.

Christian Eidem på Oslo kiropraktorklinikk, har også merket seg at mobiltelefon- eller nettbrettbruk er forklaringen på nakkeplager, og noen av pasientene hans er svært unge. Han forteller om tre pasienter i alderen 9 til 15 år med "mobilnakke":

— Foreldre sier gjerne at sånne plager går over, men disse tre fikk etter hvert hodepine. Og det var ingen tvil om at plagene kom fra mobilbruk, sier Eidem.

Kiropraktoren mener den grunnleggende forklaringen til mobilplagene hos de unge, skyldes mindre fysisk aktivitet enn det som var vanlig før.

— Noen barn får bruke mobiler og brett helt ubegrenset. Etter skoletid blir de sittende inne og en stor del av livet leves på mobilen. Time etter time i samme stilling er ikke er bra for kroppen, sier han.

Frode Sørholt på Akutt kiropraktikk beskriver mobilnakke som alvorligere enn den velkjente «kontornakken».

— Sitter vi mye med bøyd rygg og nakke får det også konsekvenser for lungekapasiteten, som kan reduseres så mye som 30 prosent. Du kan si det er farligere enn å røyke. Før fikk rygg og nakke strekke seg ut, ta en pause mens vi gikk i det minste. Nå går vi gjerne med knekk i nakken mens vi sjekker mobilen, sier kiropraktor Sørholt.

Samtidig som de ser på TV'en er smarttelefonen aktiv hos Bendik Gaare Laache, Sigurd Christensen, Teodor Borgersen, Oscar Gussiås og Jonatan Bjørge.
STEIN BJORGE

I et gutterom på Hosle i Bærum samles fem gutter for å se på film. Samtidig som de ser på TV-skjermen har alle 14-åringene smarttelefonen aktiv. Det lyser fra TV-en, det lyser fra mobilskjermer, og på den måten kan de få med seg begge deler samtidig.

I mobilsamfunnet 2014.

Les også: