Lukten av fersk fisk overrasker i den fuktige London-luften. Fra en brannrød dør i et lite, håndsnekret tilbygg siver einerrøyk og bulgarske folketoner. Det er Ole Lydersen, den norske lakserøkeren, som trakterer pianoet mens 40 fete laksefileter røkes slik Lydersens Lofoten-familie har gjort det siden 1923.

— Jeg vil gjenskape følelsen av solen som aldri gikk ned. Det er noe ekte og ærlig over håndverket – noe du aldri kan få ut av en PC, sier Lydersen.

Den gamle, stolte laugsfølelsen er på retur, mener 34-åringen, som setter sin ære i å nedlegge ekte verdier i hvert eneste lille produksjonsledd.

— Det er en øvelse i å fortelle noe om meg selv som er personlig. Nå er jeg Lakserøkeren, forklarer Lydersen. Han mener identiteten kommer etter hvert som man utfører håndverket.

Det å kunne ta og føle på noe – det være seg ting eller mennesker, endrer din virkelighetsforståelse.

— Vi har vært der en stund, ifølge forskningssjef Marianne Levinsen ved Fremforsk – Senter for fremtidsforskning i København.

Lengselen mot fortiden traff oss i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Men nostalgien er tidsbestemt. Man skal tilbake til mormors mat, ikke mors mat. Det er besteforeldrenes måte å leve på og se verden på som avgjør.

Arne & Carlos

– Folk vil ha tiden tilbake. Og de vil ha «ekte vare», noe virkelig, som er til å ta og føle på, sier Arne Nerland. Han er designer og halvparten av den strikkeglade duoen Arne & Carlos. De selger strikkebøker som aldri før. I Japan, Russland, Tyskland – og Norge, selvfølgelig.

Designerduoen Arne & Carlos har lagt catwalken i Paris bak seg og gjør verdensuksess med strikking av julekuler, pledd og dukker.

— Før var hjemmelagde ting den nye luksusen. De viste at du hadde tid til å sitte hjemme og strikke. Nå handler det om å bekrefte sitt eget lille hjemmeunivers. Vi vil strikke, bake og dyrke grønnsakene våre selv, sier Nærland.

Og maten skal helst serveres på håndlaget keramikk, slik Oslos to michelinstjernerestauranter Maaemo og Ylajali gjør det.

I aprilnummeret av trendmagasinet ELLE er også «godt, gammeldags håndverk» øverst på tilbehørsmenyen. Hvilket vil si etnisk intrikate broderier, applikasjoner og stive priser.

Vi er villige til å betale dyrt for det håndlagde, enten vi lager det selv eller ikke.

Vi blir det vi gjør

— Det å kunne ta og føle på noe – det være seg ting eller mennesker, endrer din virkelighetsforståelse. Tar man alle sansene i bruk, gir det et bredere utsnitt av virkeligheten, rett og slett, sier psykolog Øivind Eikrem, som blant mye annet har studert hjernens utvikling i sammenheng med kulturell innkoding.

De aktivitetene vi gjør, former oss, ikke bare fordi vi etablerer bestemte mønstre og rutiner, men fordi hjernen faktisk endrer seg med kulturen, ifølge Eikrem.

Og for tiden er det den virtuelle erfaringen som er i ferd med å overkjøre vårt sanselige univers.

Hånddreid keramikk fra Anne Udnes danner grunnlag for matkunsten på stjernerestaurantene Maaemo og Ylajali.
Jimmy Linus

— Vår senmoderne kultur er veldig opptatt av det visuelle - vi konsumerer først og fremst med øynene. En naturlig konsekvens av det er et voksende behov for å ta og føle på ting. Hvis man ikke har sensorisk stimulans overhodet, medfører dette en uvirkelighetsfølelse, sier Eikrem.

Laks de luxe

Lydersen legger en ferdigrøkt filet på den hjemmesnekrede fileteringsfjøla, tar den skarpeste kniven fra det familiedrevne firmaet Victorinox i Sveits og skjærer rette striper gjennom hele fileten. De har nemlig fått hver sin kvalitet - fra det milde bløte i det fete midtpartiet, til det faste smakfulle endestykket – alt ettersom hvordan fisken har reagert på røyken der inne i det patinerte røkerommet.

— Unge mennesker i dag er opptatt av hvordan de selv kan lage en forskjell. Og det gjør de via det naturlige, autentiske håndverket. Det er oppnåelig, og det gir konkrete resultater. Det er en måte å beskytte seg mot fremtidssamfunnet på, sier fremtidsforsker Levinsen.

Retro reality

Og det er ikke bare de unge. NRKs nye realityshow, ANNO, der 14 mennesker skal leve og virke i Bergens gamle bryggemiljø i ti uker slik de gjorde i 1764, har tiltrukket seg over 1000 søkere i alle aldersgrupper.

— Og de skiller seg klart fra andre realitydeltagere ved å være genuint interesset i å tilegne seg ny kunnskap. De vil jo måtte lære seg alt fra stenlegging til matlaging og finere håndverk, alt ettersom hvilket sosialt lag de skal tilhøre, sier prosjektredaktør Unni Ødegaard i NRK.

NRKs nye realityserie ANNO trakk tusenvis av interesserte deltagere som ville lære gammeldags håndverk. De 14 heldige skal leve som i 1764 i ti uker.
NRK

Men nettopp dette; å lage alt fra scratch på en autentisk måte, er visstnok motivasjonen for alle dem som i disse dager siles ut før de 14 heldige kan se frem til innspilling i august.Men det gode, gammeldagse håndverket finner man like gjerne i cyberspace som på mormors loft eller reality-TV.

Theoldschool.com

Nettstedet theoldschool.com gir førstehjelp til senmodernister som vil bli gammeldagse. Her får du oppskriften på alt fra hvordan man skifter sykkeldekk til hvordan man lager sitt eget solur eller bretter sammen et laken slik mormor gjorde det.

De 19 år gamle pop-kometene Sassybeat tenker på samme måten. De spiller det de selv kaller «organisk pop», hvilket blant annet innebærer "ordentlige instrumenter" når de lager musikk. Lydbildet skal produseres på gamlemåten – uten trommemaskiner og falske strykere.

Fortiden er fremtiden, for å si det sånn.

Nettstedet Theoldschool.com gir deg oppskriften på all verdens mer eller mindre nyttig håndverk. Her er første stadium i "lag din egen pakkesløyfe-oppskriften".

Lakserøker med tversoversløyfe

Men retrobølgen er først og fremst noe den unge, individorienterte og urbane kultureliten smykker seg med, understreker fremtidsforsker Levinsen.

— Strikking, baking og folkedrakter er hipt. Før var det de rette møblene det handlet om, nå er det den rette surdeigen. Det gjelder å finne ut av sin identitet. Alt handler om det, sier Levinsen.

For det kunstnerisk følsomme oldebarnet Ole Lydersen har lukten av røkt laks brent seg inn i avdelingen for særdeles utsøkte barndomsminner. Så utsøkt at han etter tre år med lydstudier på St Martins School of Art i London bestemte seg for å gjenskape dette barndomsminnet og ikke bare gjøre det til et levebrød – men en identitet.

Identiteten kommer etterhvert som man utfører håndverket, mener lakserøker Ole Lydersen, som her nennsomt napper ben etter fra laksens ryggrad.
Jeff Gilbert

Alle leverandører er valgt etter et strengt dogmatisk system som reflekterer hans verdier. Lydersen & co bruker bare lokale produsenter, helst familiebedrifter, som bidrar til å opprettholde lokalsamfunnet og som har en egen stolthet til produktet.

Hip oljehyre

— Det kommer for en dag, vet du, sier Lydersen og drar i selen på den oransje oljehyren. Den har han utviklet sammen med en motedesigner og fått produsert ved Ålesunds gamle oljehyrefabrikk. Nå skal den lanseres i New York.

— De var elleville. J Crew ville ha den inn i butikken sin. Klart det. Det er historien, vet du. Folk går for historien, mener lakserøkeren.

Og han får medhold av psykolog Eikrem. Knytter du din aktivitet, for eksempel håndverket, opp mot det fortidige, har du et slags kvalitetsstempel.

— Denne kombinasjonen synes å være et dominerende trekk hos folk, fra kinesisk forfedredyrkelse og fremover. Og det kan gi en nærmest mytisk effekt, sier Eikrem.

Barber & Osgerby

Det er den britiske designduoen Barber & Osgerby et godt eksempel på. De sverger til den velbrukte blyanten som arbeidsredskap når de former sin cutting edge design for Louis Vuitton, Ace Hotell eller den Olympiske komité.

— Blyanten er kanskje mer betydningsfull enn computeren for vårt arbeide. Med blyanten kan du tenke fritt og øyeblikkelig realisere ideer på papiret, sier Edward Barber, den ene halvparten av den anerkjente designduoen til Nowness.com

Blyanten er mer betydningsfull for stjerneduoen Edward Barber og Jay Osgerbys deisgn enn computeren.
videobilde fra Nowness.com

Blyanten er også deres fremste kommunikasjonsmiddel når de vil forklare kunder, teknikere og ingeniører fra hele verden hva de mener. Alt de noensinne har gjort, har begynt med en blyantstrek — utgått fra et 500 år gammelt designobjekt.

Japansk tradisjon

Lydersens røkemetode går ikke så langt tilbake i tid. Til gjengjeld er familiens røkelaksmetode brakt til maksimale høyder. Gjennom fire år er røkeprosessen ekstremt raffinert. Luftfuktighet, temperatur, salting og brennstoff er nøye tilpasset det røde fiskekjøttet fra et familiedrevet lakseoppdretteri på Færøyene, der laksen drepes nennsomt slik at man unngår stresshormoner som gjør laksen løs i fisken.

– Vi følger den japanske tradisjonen; du respekterer fisken, selv om den er død. Den vaskes og inspiseres, fileteres og saltes i ca. 12 timer før den vaskes igjen og henges opp til røking, forklarer Lydersen.

Einerkrattet til røkingen kommer fra brorens gård på Vestlandet. Dette blandes ut med bøkekvister fra en bærekraftig skog i Danmark. Et sinnrikt system sørger for at røyken treffer filetene i akkurat passe, myke doser, mens Lydersen kjenner på hvilken musikk som kan passe for akkurat dette laksepartiet.

Skal du gjenskape et barndomsminne fra sommerbesøkene hos bestefar, kan du ikke satse på tilfeldigheter.