– Norge er et u-land i togsammenheng. Vi har ikke satset på moderne infrastruktur og utbygging av kapasitet på mange tiår, sier konserndirektør for NSB persontog, Stein Nilsen.

Regjeringen har varslet tidenes løft for norsk jernbane. Ikke minst i hjertet av Jernbane-Norge, på strekkene fra Oslo i retning Halden, Skien og Lillehammer. Men det vil ta lang tid før passasjerene vil merke noen forskjell.

Aftenposten har bedt Jernbaneverket redegjøre for hvor det på disse strekningene finnes planer der spaden kan settes i jorden, for dobbeltspor som ikke finnes i dag, og for uferdige eller ikke-eksisterende planer. Det er lys i tunnelen i retning Hamar og Tønsberg, men for øvrig lange, mørke felter der det i dag ikke engang pågår planlegging.

Et eksempel er strekningen Oslo-Ski. Jernbaneverket mener den er helt sentral for å få jernbanen til å fungere inn og ut av Oslo. I forarbeidene til Nasjonal transportplan, den som skal legges frem i neste uke, er det ikke engang satt av penger til planlegging av strekningen.

Planlegging tar tid.

Aftenposten har omtalt at det tar opp til 20 år fra planlegging starter av en ønsket veistrekning til det er klart for selve byggingen. Det normale er ni år. Ifølge Jernbaneverket tar planlegging av toglinjer akkurat like lang tid, med den samme prosessen med politisk involvering og innspill fra miljøvern, kulturminnevern, debatt om ekspropriering av eiendom etc. etc.

Saken fortsetter under annonsen.

– Jernbaneverket har ikke ønsket å bruke penger til å planlegge dobbeltspor fordi politikerne ikke klart har sagt at de ønsker det. Politikerne er ofte kritiske til NSB og Jernbaneverket, men de burde i stedet rette et kritisk blikk på seg selv, for det er dem som har satt oss i den situasjonen vi er i, sier konserndirektør Nilsen.

I dag møtes togekspertisen og toppolitikere på Jernbaneforum 2009 i Oslo, årets «happening» for jernbanesektoren. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) kommer. Det gjør også finansminister Kristin Halvorsen (SV), Høyre-leder Erna Solberg og leder for transportkomiteen på Stortinget, Per Sandberg (Frp).

De skal fortelle hvor mye Norge nå skal satse på samferdsel i dette valgåret. For fagmiljøet har løftene likevel en noe flau smak.

For på de hardest belastede strekningene kan det vanskelig bli forbedring før i 2017. Det gjelder spesielt Østfoldbanen. NSB har fått beskjed om at dobbeltspor mellom Oslo og Ski ikke vil stå ferdig før i 2017 eller 2018.

– Det er en veldig ulykkelig situasjon. Selv om vi kjøper flere tog, så har vi ikke noen jernbaneskinner å sette dem på. Flere steder utnytter vi nå infrastrukturen over 100 prosent, sier Nilsen.

Som 30-tallet.

Ole Konttorp er utbyggingssjef i Jernbaneverket. Han sammenligner norsk jernbane i dag med norsk biltrafikk på 1930-tallet. Da kjørte bilene inn på møteplasser langs veien, merket med M-skilt, og ventet der til møtende trafikk hadde passert. Så kunne de kjøre videre.

Sultefôret.

Akkurat det samme skjer når intercitytogene ferdes mellom Oslo og Skien, Halden og Lillehammer.

Av og til har politikerne satset på jernbane. Da er en delstrekning, en klatt, blitt finansiert.

– Vi har vært sultefôret med klattbevilgninger. Det vi trenger er forutsigbarhet over lengre tid, ikke bare for ett år av gangen, sier Konttorp. Også Vestfoldbanen har fått føle de skiftende politiske strømningene.

Ny utbygging av banen ble startet i 1995. Men i 2001 var det stopp på grunn av manglende bevilgninger.

Nå skal det pøses på med penger igjen. Hvis Jernbaneverket får alle de pengene de ønsker seg til utbygging i Vestfold, kan 59 prosent av strekningen mellom Oslo og Porsgrunn ha dobbeltspor i 2015.

Tog skal redde Oslo

Drøyt 500000 nye nordmenn vil bosette seg rundt Oslofjorden innen 2030. Jernbaneverket ser for seg at togbyene i Akershus, Østfold og Vestfold kan redde Oslo fra å flyte over med kraftig reduserte reisetider for pendlere fra Sarpsborg, Hamar, Kongsberg, Kongsvinger, Jessheim, Moss, Horten og Sandefjord.

Det er Statistisk sentralbyrå som beregner at vi blir minst 1,1 millioner flere innen 2030. Påkjenningene på Stor-Oslo kan bli voldsomme. Av de ti kommunene med størst prosentvis vekst i folketallet de siste årene, ligger fem i Akershus. I dagens nummer av Jernbanemagasinet varsler Tor Selstad, professor i geografi og samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Lillehammer, en helt ny oppfatning av forholdet mellom storby og byer i nærheten. Ifølge Selstad er sentrum kontra periferi «ut». «Bysystemer» overtar.

Det er de stedene som ligger langs transportårene som får veksten. Et nytt bysystem er imidlertid helt avhengig av at folk kommer seg raskt på jobb og hjem igjen. Ifølge etatsdirektør Anita Skauge i Jernbaneverket krever dette moderne dobbeltspor og langt høyere hastighet enn tilfellet er i dag.

Varsler revolusjon.

NSB har tidligere brukt uttrykket revolusjon om det som kan skje for dagpendlerne i retning Bærum, Asker, Drammen og Vestfold. Også folk i retning Lillestrøm vil få delta i revolusjonen. Med Regjeringens nye jerbanesatsning kan også strekningene mot Halden og Lillehammer bli inkludert. Et eksempel på at jernbane har forandret lokalsamfunn er flytogstrekningen Oslo-Gardermoen. Oslo-Lillestrøm kjøres nå på 11 min. Siden Gardermobanens åpning i 1999 har befolkningen i eksempelvis Ullensaker kommune økt med 35 prosent, oppgir NSB. Landsgjennomsnittet er seks prosent.

TOM A. KOLSTAD