— Så lenge det ikke blir vedvarende kulde og nattefrost er noen kalde dager uproblematisk. Insektene går i opplag, gjemmer seg og kommer frem igjen når temperaturen stiger, forteller insektekspert og seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Viktige insekter

Overlevelsesevnen er avgjørende. Insektene er ifølge Ødegaard navet i økosystemet. De er viktige for artene som spiser dem, og de er viktige for pollinering og bestøvning av planter. Og på grunn av tidlig sommertemperatur – opp mot 20 grader i midten av april på Østlandet – dukket også mange insektarter opp tidlig i år. Ødegaard har gjort rekordtidlige observasjoner av blant annet bier og humler.

— Noen arter ble observert allerede i mars, og det er veldig tidlig, sier han.

— Men kan det by på noen utfordringer for insektene selv, at varmen fikk dem på vingene så tidlig?

— Skrekkscenarioet er at det kommer en kuldeperiode i mai. Da vil mange stryke med.

Ødegaard er likevel ikke bekymret over kulden de siste dagene – insektene er vant til at været i Norge varierer. Han ville blitt mer bekymret om tørken og varmen i mars og april hadde vedvart. Da hadde naturen kommet i utakt.

Feter seg opp

Noen kalde dager i mai er ikke uvanlig. Men det er ingen tvil om at det er mot normalt når gradestokken kryper opp mot 20 grader på en vårlig sommerdag midt i april. For dem som ikke lever etter kalenderen – men lar temperaturen og lyset være retningsgivende – kan sommerværet fremprovosere en utvikling og et livsløp som normalt ikke hadde startet før noen uker senere.

— Men dyreartene vi har her i Norge er vant til ekstreme værforhold – både i den ene og andre retningen. Det er ikke første gang det er opp mot 20 grader i midten av april, for så å bli kaldere igjen, understreker Kjetil Bevanger, zoolog og Ødegaards kollega ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Mange arter, for eksempel dyr som overvintrer i hi gjennom vinteren, gjør nemlig som mennesker flest når sommeren dukker opp tidlig: De kommer seg ut. Og det har de fleste godt av, ifølge Bevanger. De kan fete seg opp igjen tidligere og raskere etter en vinter med begrenset mattilfang.

— Bjørn og grevling kan gå ut av hiet tidligere, mens blant andre hjorten får tidligere tilgang til proteinrik næring som kan bygge opp muskelmassen. Umiddelbart er det vanskelig å finne noen negative konsekvenser av sommertemperaturer i april for dyreartene vi har i Norge For mange arter, er det faktisk gunstig at sommeren kom så tidlig som i år, opplyser Bevanger.

- Snakker vi også om krypdyr – som huggormen?

— Ja, også den vil få en god start. Det kan tenke seg at parringen vil skje litt tidligere enn normalt, men det går fint.

Det er ikke første gang kulde og snø overrumpler dyr planter og mennesker i vårmodus. Dette bildet fra Frognerparken er tatt 4. mai for fire år siden.
Bjørge Stein J

Fugler

Rettes blikket opp mot himmelen, har vi de siste ukene også kunnet se at mange trekkfugler har kommet tidligere og nådd lenger nord enn det som ert vanlig på denne tiden.

— På Jæren har grågjessene allerede fått unger. Det har aldri skjedd så tidlig som i år, forteller ornitolog og forsker Arne Follestad hos NINA.

På vegne av trekkfuglene bekymrer også han seg lite over noen kalde dager. De fleste kan takle slike variasjoner. Enkelte fugler kan imidlertid få problemer dersom væromslaget er kraftig og det kommer snø midt i eggleggingen.

— Men er rugingen startet, så takler de en snøbyge eller to. Ungene vil også stort seg klare seg – selv om enkelte tidligfødte, insektspisende småfugler kan få problemer med mattilfanget i en slik situasjon, ifølge fugleeksperten.

I 2008 tittet disse blomstene opp i Botanisk Hage i godværet allerede før dette årets mars-påske. Men ikke før var ferien over, så lavet snøen ned.
Steinholt Ingar Haug

PlanteriketOgså trær og busker har opplevd dette før, og ifølge botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum vil planterikets arter stort sett klare seg fint gjennom en overraskende tidlig sommer – og noen kortvarige kuldeperioder. Når vi kommer til 1. juni, vil det meste ha jevnet seg ut.

Men det er noen som fort blir bekymret dersom våren kommer så tidlig som den gjorde i år:

Fruktdyrkerne.

— Blomstrer trærne før det er kommet rikelig med pollinerende insekter, kan det gå ut over bestøvningen – og det blir en dårlig eplehøst, sier botanikeren.

Denne bekymringen bredte seg i Hardanger for en måned siden. Knoppskytingen hadde allerede begynt, og med en normal prosess hadde ville de blomstret for lenge siden. Men etter hvert kunne fruktdyrkerne trekke et lettelsens sukk.

— Våren har gått mye senere enn fryktet, og blomstringen kom nærmest til normal tid, forteller daglig leder Jan Ove Nes ved Norsk Fruktrådgivning i Hardanger.

Berget av nattekulde

For selv om det har vært varmt og sol om dagen, har det ikke vært spesielt varmt når solen har gått ned. Nattetemperaturen har sunket ned mot null – og enkelte steder har det vært minusgrader. Gjennomsnittstemperaturen har derfor ikke vært så høy.

— Vi er omtrent der vi skal være. Det ser ut til å bli en bra frukthøst, forteller en litt lettet Jan Ove Nes.