I de fire vestlandsfylkene bygges og planlegges det nå nye fjordkrysninger og veiforbindelser for over 7 milliarder kroner. Staten bidrar med rundt 3 milliarder kroner til de nye broene og undersjøiske tunnelene. Pengebruken går først og fremst på bekostning av utbedring av mange av landsdelens mest trafikkerte og ulykkesutsatte veier. Men samtidig tar disse prosjektene også penger fra den totale veipakken, og dermed vil det indirekte gå ut over prosjekter over hele landet. Bare et fåtall av de 22 farligste veiene på Vestlandet — klassifisert av Utrykningspolitiet - er satt på fylkenes egne prioriteringslister for utbedringer.- Jeg er ikke i tvil om at liv kunne ha vært spart dersom pengene hadde vært brukt på en annen måte, sier førsteamanuensis Knut Boge ved Høgskolen i Akershus. I fjor avsluttet han sin doktoravhandling om veipolitikken i Skandinavia.

Andre valg.

Vestlandsfylkenes veiprioriteringer skiller seg ut fra resten av landets. På Østlandet og i Trøndelag kjemper politikerne om penger til å oppgradere eksisterende veinett. På Vestlandet vil de ha bort enda flere ferger før de legger seg på samme linje.- Å sikre bosetting og næringsliv er fortsatt fremtredende argumenter når veipengene skal fordeles der, forklarer forsker Arild Ragnøy ved Transportøkonomisk institutt (TØI).Tydeligst er disse prioriteringene i Møre og Romsdal. Det nye Eiksundsambandet, som åpnes senere i år, har lagt beslag på en stor del av fylkets veibevilgninger de siste par årene. Men det stopper ikke der. Nå står andre samband - med en trafikk ned mot 200- 300 biler i døgnet - for tur. Imens er utbedring av sterkt ulykkesbelastede veier skjøvet til side på ubestemt tid.

Trosser motstand.

Kost- og nytteverdien av disse prestisjeprosjektene er ifølge samferdselsforskere svært diskutabel. Både ved Transportøkonomisk Institutt og Sintef blir det påpekt at mange av dem ikke gir noen trafikksikkerhetsmessig gevinst. - Konsekvensen av prioriteringen, det at man fortsatt må regne med dødsulykker på andre veier som i stedet burde ha blitt utbedret, blir stilltiende akseptert av politikerne, sier forsker Arild Ragnøy ved TØI.Veimyndighetene har flere ganger forsøkt å få vestlandspolitikerne til å tenke seg om, og Statens vegvesen har mildt sagt vært lunkne til mange av prosjektene. Veidirektør Olaf Søfteland bekrefter også at i noen tilfeller ville prioriteringen blitt annerledes dersom etaten - og ikke politikerne - skulle ha bestemt hva pengene skulle brukes til.- Disse nye prosjektene konkurrerer med eksisterende veier om pengene, og noen ganger må jeg minne om at vi ikke må glemme de veiene vi allerede har, sier Søfteland.

Politisk spill.

Likevel går det som oftest slik som fylkestingene ønsker. Gjennom politiske utkantallianser - støtter du mitt prosjekt, så støtter jeg deg - har mange av prosjektene krøpet oppover på prioriteringslistene. Ifølge førsteamanuensis Knut Boge er det politikerne fra utkantstrøkene som er flinkest i dette spillet. Dermed havner mange av veimilliardene lengst bort fra der de fleste bilene er.- I tillegg ønsker gjerne disse politikerne å bli gjenvalgt. De plasserer pengene der det gir dem størst sjanse for gjenvalg, mener Knut Boge.Han hevder politikerne fra byene har sovet i timen når veipengene er blitt fordelt. Ordfører Arve Tonning i Ålesund lar den påstanden stå uimotsagt, og mener prioriteringene ofte er et resultat av uheldig rolleblanding og posisjonering i lokalpolitikken. Som eksempel trekker han frem Nordøyvegen, en planlagt fastlandsforbindelse til fire øyer med en døgntrafikk ned mot 250 biler.- Hadde ikke ordføreren i den kommunen samtidig vært nestleder i samferdselsutvalget, sittet i fylkesutvalget og vært første varamann til Stortinget, så ville aldri det sambandet blitt prioritert, sier Tonning.Den aktuelle ordføreren heter Oddbjørn Vatne (Sp), og han avviser påstandene om hestehandel. Tvert imot mener han prosjektet i hjemkommunen er god samfunnsøkonomi.- Det blir blant annet langt billigere å drive dette sambandet enn dagens hurtigbåter og ferger, sier Vatne.