Dette er resultatet etter at 1100studenter, tolker og andre språkkyndige har gått opp til prøve for statsautorisert tolk.

Verst gikk det for kandidatene som gikk opp i arabisk, kurdisk, persisk og tigrinja — som snakkes i Eritrea:

Her lå strykprosenten på 92–95 prosent.

Universitetet i Oslo legger ikke skjul på at altfor mange tolker stryker.

"En strykprosent på 85 prosent er betydelig høyere enn ønskelig", konkluderer Universitetet i Oslo i en rapport.

Saken fortsetter under annonsen.

Tidligere er det avdekket elendig kvalitet på mange tolker som brukes av politi, barnevern og sykehus.

Kom gjennom nåløyet

Nufri Lekaj tilhører mindretallet som ikke strøk. Han er en av de første som klarte prøven som statsautorisert tolk i albansk.

Tolkeoppgavene står i kø for ham, for eksempel når albanere står tiltalt for kriminalitet i Oslo tingrett.

Han er ikke imponert over språkkunnskapene til mange tolker:

— Prøvene er absolutt ikke for strenge. Snarere tvert imot. Problemet er at grunnutdannelsen som blir tilbud er for dårlig. Dessuten er det mange som stiller uforberedt til prøven, sier Lekaj.

Trenger flere tolker

Norge har et stort og akutt behov for dyktige tolker.

Mangelen på tolker har vært så stor, at

Særlig politiet, barnevernet, helsevesenet, skolene, utlendingsmyndighetene og domstolene trenger tolker for å håndtere den store innvandringen de siste årene.

91 % av tolkeoppdragene ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus (Ahus) går i dag til personer som hverken har statsautorisasjon eller tolkeutdanning.

— I helsevesenet kan det være et spørsmål om liv og død hvis tolken oversetter feil, sier Lekaj.

Slik er prøvene

Autorisasjonsordningen for tolker ble etablert i 1997, og prøvene er gjennomført ved Universitetet i Oslo ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

Prøvene består først av en skriftlig del, hvor de skal oversette 20 ord og uttrykk fra norsk til det aktuelle språket – og motsatt. I tillegg måtte kandidatene oversette en norsk tekst på 250 ord og en tekst på tolkespråket. De får også en rekke fagord, og må svare på spørsmål om norske samfunnsforhold.

Hvis kandidatene svarer rett på minst 80 prosent av spørsmålene, går de til en muntlig prøve hvor de må oversette både dialoger og monologer.

Hjalp ikke med lavere krav

Den høye strykprosenten har vært et problem helt siden den statlige autorisasjonsordningen ble innført.

I 2004 ble kravene til skriftlig eksamen senket, fra 85 til 80 prosent riktig svar.

Dette hjalp ikke. Fortsatt var det like mange som strøk.

Bare det å avholde prøvene har kostet over 6 millioner kroner.

Men det største problemet er trolig at mange av kandidatene som strøk er i full aktivitet, som tolker i helsevesen, barnevern og politi.

Overvurderer sine ferdigheter

Universitetet i Oslo peker på flere forklaringer til at så mange stryker til tolkeprøven:

  • Mangel på et godt nok utdanningstilbud.
  • Kandidatene undervurderer kravene som stilles.
  • Kandidatene overvurderer sine ferdigheter og kunnskaper.Fra nyttår har barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen lagt ned tolkeautorisasjonsprosjekt ved Universitetet i Oslo.

Ansvaret er i stedet overført til Høgskolen i Oslo og Akershus "for å sikre et bredere og mer stabilt faglig miljø".

I sin avsluttende rapport advarer Universitetet i Oslo med å senke kravene.

"Kravene må ikke forringes selv om det er ønskelig at flere tolker skal komme gjennom nåleøyet", skriver Universitetet i Oslo.