Forsvaret ville rasere og ofre Finnmark om Sovjetunionen angrep. Den nye norske grensen skulle trekkes i Lyngen i Troms.

Det fremgår av en bok den pensjonerte generalmajoren Gullow Gjeseth lanserer i dag.

Fylket skulle raseres

I 1951 møttes ledelsen for Forsvaret i Nord-Norge og forsvarsminister Jens Chr Hauge. Tema for møtet var et mulig angrep i nord, og ifølge møteutskrifter som nylig er frigitt, skulle Finnmark ofres.

— Man så for seg en masseødeleggelse der alt av bygninger, veier, broer og kaier skulle raseres og brennes. Alt for å gjøre den sovjetiske fremrykkingen vanskeligere, sier Gullow Gjeseth til Aftenposten.no.

73-åringen har en lang karriere i Forsvaret bak seg, og er nå tilknyttet Institutt for forsvarsstudier.

Saken fortsetter under annonsen.

I dag lanserer han boken ”Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen”, der han har hentet frem oppsiktsvekkende opplysninger som til nå har vært holdt hemmelig.

— Det går ikke frem om ideen med å rasere Finnmark kom fra forsvarsministeren eller fra offiserene i nord. Uansett var dette en strategi som ble nøye drøftet, og inngikk nok som et av flere aktuelle handlingsmønstre om krig truet, sier Gjeseth.

Skulle Finnmark ofres?

— Ja, det kan man godt si, svarer den pensjonerte generalmajoren. Han påpeker at dette var en ide, som neppe var gjennomførbar. Ifølge dokumentene skulle fylkets egen befolkning stå for den brente jords taktikk, de skulle brenne sine egne hjem før de evakuerte.

Hammerfest i brann februar 1945 etter tyskernes retrett. Byen ble rasert av tyskerne før de trakk seg tilbake, den brente jords taktikk. (FOTO: KRIGSARKIVET - 2. verdenskrig)
Scanpix

Mobiliserte i Troms

At den norske grensen skulle flyttes, var helt klart. Gjeseth viser til at styrken i den norske hæren var samlet i indre Troms, og at en eventuell inntrenger skulle stanses her.

Ca. 5000 soldater kunne mobiliseres i Finnmark om situasjonen krevde det. I Indre Troms kunne ca 30.000 norske soldater være parat på kort tid, i tillegg til bistand fra kanskje like mange allierte soldater som et stykke ut i den kalde krigen var spesialtrent for krig i Norge.

De allierte soldatene øvde kun opp til Troms i nord, bare noen hundre allierte fikk opptrening i Finnmark.

Den røde fare

Etter at den kalde krigen startet, var frykten for et angrep fra Sovjetunionen stor:

Det norske forsvaret så for seg at enorme røde styrker ville komme fra sjøsiden og at stridsvogner ville rulle inn via Finland. I et scenarie så man for seg flere titusen fallskjermsoldater som landet samtidig på knutepunktene i Finnmark, blant dem, Kirkenes, Vadsø og Alta.

Midt under den kalde krigen ble Garnisonen i Porsanger etablert, og da ble også den et mulig sovjetisk angrepsmål.

Det var en offentlig kjent hemmelighet innad i Forsvaret at Finnmark hadde rollen som buffer. Soldater og lokalbefolkning skulle yte maksimal motstand, for å forsinke inntrengeren. I løpet av de timene og kanskje dagene motstanden varte, kunne man mobilisere maksimalt i Troms — bak den nye grensen.

En sovjet-russisk soldat fra Den røde arme holder en norsk gutt på armen i Øst-Finnmark under frigjøringen av Finnmark i oktober 1944. (FOTO: KRIGSARKIVET - 2. verdenskrig)
Scanpix

Hemmelig anlegg under jorden

I Troms var det etablert store hærstyrker på Bardufoss, Setermoen og på Skjold. I mange år var disse i kontinuerlig beredskap. Langs kysten ble det bygget en omfattende kjede av torpedo— og minefort til kystforsvar, samt radarer som overvåket all kyst- og lufttrafikk.

Senest for 12-15 år siden ble et hemmelig forsvarsverk bygget under jorden i Lyngen der den nye grensen var planlagt.

Gullow Gjeseth peker i sin nye bok også på det faktum at Norge regnet Sverige som en militær stormakt, der Sovjetunionen ikke ville slippe gjennom.

— Alt norsk forsvar var basert på at grensen mot Sverige var trygg. Vi bygde våre forsvarsverk og større flyplasser langs kysten, siden det var her vi forventet en sovjetisk invasjon, sier han.

Hadde Sovjet-Unionen slike angrepsplaner?

— Det vet vi ikke. Deres militære arkiv er fortsatt lukket. Vi har prøvd å få innsyn, men foreløpig har det ikke latt seg gjøre, sier han.

Sovjet-russiske soldater fra Den røde arme kommer til en landsdel i ruiner etter tyskernes brente jords taktikk. Bildet er sannsynligvis fra Kirkenes. (FOTO: KRIGSARKIVET - 2. verdenskrig)
Scanpix