Han har vært sporløst borte siden 2003.

Nå kan det bli Norges oppgave å få den tidligere presidenten i Sierra Leone, Johnny Paul Koroma, dømt for krigsforbrytelser.

Johnny Paul Koroma. FOTO: FN-DOMSTOLEN
FOTO: FN-DOMSTOLEN

Koroma var en av krigsforbrytertiltalte Charles Taylors allierte under borgerkrigen i Sierra Leone. Men siden FNs spesialdomstol etter hvert vil bli avviklet, trenger de hjelp fra et annet land som kan straffeforfølge Koroma hvis han blir pågrepet.

Derfor ba spesialdomstolen tidligere i år den norske regjeringen om hjelp.

Regjeringen utreder nå hvor mye det vil koste å påta seg ansvaret for straffesaken, og skal bestemme seg for et svar i løpet av september. Ett av de avgjørende spørsmålene er nettopp kostnadene — og hvor pengene skal hentes fra.

Saken fortsetter under annonsen.

- Det er viktig at det ikke går på bekostning av etterforskningen Kripos og Det nasjonale statsadvokatembetet har av personer i Norge som er mistenkt for krigsforbrytelser, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet. Han presiserer samtidig at det ikke er gitt at Norge vil ta saken.

Les også:

Ryktene florerer

Koroma (50) skal ha ledet massedrap på sivile, lemlestelser, massevoldtekter og tvangsrekruttering av barnesoldater under den blodige borgerkrigen i Sierra Leone.

Men like før den beryktede juntalederen ble tiltalt i FN-domstolen i 2003, rømte han fra landet.

Hans forsvinning er mystisk:

Enkelte vitner hevder at han har blitt drept, mens flere aviser har rapportert at han har blitt sett en rekke steder både i Afrika og Europa de siste årene. Ryktene florerer om hva som har skjedd med 50-åringen.

Muligheten for at han lever i skjul for å unngå en lang fengselsstraff gjør at den tidligere juntalederen fortsatt er etterlyst via Interpol.

Ofrene hakket til døde

Rettssaken mot Charles Taylor i Nederland fikk plutselig massiv medieoppmerksomhet i sommer da supermodellen Naomi Campbell vitnet mot den tidligere krigsherren fra Liberia.

Les også:

Charles Taylor og Johnny Paul Koroma skal ha vært nære allierte, og Koroma og juntaen fikk kontroll over landets viktige diamantgruver, og skal ha brukt "bloddiamanter" som betaling for militær hjelp.

Charles Taylor sitter tiltalt for krigsforbrytelser i Nederland. Samme FN-domstol har tiltalt Johnny Paul Koroma, som fortsatt er på frifot. FOTO: SCANPIX
MIGUEL MEDINA

Koroma grep makten i Sierra Leone gjennom et kupp i 1997 (se faktaboks til høyre). Både under og etter det snaue året oberstløytnanten satt som selvutnevnt statsleder, ble sivile i det krigsherjede landet utsatt for enorme lidelser.

Anklagerne ved FN-domstolen mener Koroma er ansvarlig for angrep og drap på sivile, bistandsarbeidere og fredsbevarende styrker.

”Ofrene ble jevnlig skutt, hakket til døde eller brent”, heter det i tiltalen.

Liket aldri funnet

Han skal ha terrorisert sivilbefolkningen og straffet de som ikke ville støtte hans kamp for å få kontroll over landets enorme diamantressurser.

— Selv om det er indikasjoner på at han er død, er det ikke bevist. Liket er aldri funnet, så tiltalen mot ham blir stående, sier pressekontakt Peter C. Andersen ved FN-domstolen til Aftenposten.no.

— Det er viktig å stille Koroma for retten av samme grunn som det er viktig å få stilt alle som er tiltalt for krigsforbrytelser for retten. Dessuten ønsker vi ikke at han skal få unndra seg straff, sier han.

Han opplyser at hvis Norge skal overta straffesaken, må det først godkjennes av dommerne i FN-domstolen.

Ny vurdering av tiltalen

Førstestatsadvokat Siri Frigaard ved Det nasjonale statsadvokatembedet sier at de er villige til å ta saken hvis Regjeringen sier ja.

— Dersom saken blir overført til Norge, vil vi måtte gjennomgå alle dokumentene for å sikre oss at saken er tilstrekkelig opplyst til å kunne presenteres for en norsk domstol. I dette ligger også en vurdering av om ytterligere etterforskingsskritt må foretas, og dette vil kunne innebære å reise til Sierra Leone før tribunalet legges ned, sier hun til Aftenposten.no.

Frigaard peker samtidig på at det vil være ressurskrevende å etterforske saken, og at det vil være naturlig at statsadvokatembedet får tilført ekstra ressurser en periode hvis saken havner hos dem.

— Vår viktigste jobb blir å sørge for at saken ikke blir glemt, og at vi gjennom dette medvirker til å bekjempe straffefrihet for slike alvorlige forbrytelser, sier hun.

Nei i 2006

En gang tidligere har norske myndigheter fått spørsmål om å overta en straffesak fra et FN-tribunal. Det var etter folkemordet i Rwanda. Norge sa ja til å overta saken, men domstolen i Rwanda-tribunalet sa nei fordi Norge ikke hadde bestemmelser som rammet folkemord.

I mars 2008 ble den norske straffeloven endret slik at vi nå har bestemmelser som rammer folkemord , forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Disse reglene er gitt tilbakevirkende kraft.

For mer fakta om konflikten i Sierra Leone, se BBCs profilsider for Afrika.

Tiltalene mot Koroma, Charles Taylor og flere andre ligger på FN-domstolens hjemmeside.