Idet russiske krigsfly krysser over mot Norge, går alarmen i Luftforsvarets anlegg på Tjøme. NATO varsles straks, før meldingen går videre til Bodø. Der hopper jagerflypilotene i flydressen, mens teknikerne starter flyene. Maks 15 minutter senere er to F16 på vingene.

— Når vi trykker på den "røde knappen", løper gutta i Bodø, sier luftvingsjefen ved Kontroll- og varslingsanlegget på Tjøme, oberst Arvid Halvorsen. De norske jagerflyene rykker alltid ut for å møte russerne.

- Russisk jagerfly kostende forbi

Kaptein Steinar Vatne har oversikt over alt som flyr, både militært og sivilt.
Jonas Christie/Forsvaret

Skvadronsjef på 331 skvadron ved Bodø Hovedflystasjon, Gøran Hoel, sier de luftige møtene mellom norske og russiske jagerfly, stort sett er gemyttlige. Samtidig forteller han om noen uheldige hendelser i luftrommet over norskekysten den siste tiden, der russerne har kommet for tett på, eller satt de norske jagerflyene i en utsatt posisjon ved å ta uventede manøvre i luften.

— Vi opererer alltid to jagerfly sammen. Mens den ene jagerflypiloten går inn for å ta bilder, ligger det andre flyet og følger med på helhetsbildet. Det er da det kommer et russisk jagerfly kostende forbi ham i en avstand som hverken er trygg eller komfortabel, sier Hoel.

Skvadronsjefen sier det er vanskelig å spekulere i russerens intensjoner, men antar at enten hadde han ikke kontroll over flyet, eller så drev han "show off". Ingen av alternativene er særlig beroligende.LES OGSÅ:

Hilser i luften

Det har vært en tydelig økning i russisk flyaktivitet over deler av Europa siste året.

Ukentlig observerer Luftforsvarets kontrollører russiske krigsfly utenfor norskekysten, senest nå tirsdag morgen.

— Russerne holder seg i internasjonalt luftform, og flyr i henhold til internasjonale regler og konvensjoner, men vi sender alltid opp to jagerfly for å vise at vi ser dem og følger med. Det er et ledd i suverenitetshevdelsen, sier Arvid Halvorsen.

Ofte legger de norske flyene seg like bak vingen på russeren når de driver såkalt "Air policing". De tar bilder, og rapporterer hva de ser. Det hender pilotene "hilser" på hverandre, eller gir beskjeder ved å signalisere med vingene.

Viser muskler mot NATO

De russiske militærflyvningene har både en militær og en politisk funksjon. En av de mest oppsiktsvekkende styrkeoppvisningene kom noen dager etter NATO-toppmøtet i september, der nettopp Russlands annektering av Ukraina var et hett tema.

President Putins sendte bombefly langsmed norskekysten, og over til den walisiske toppmøtebyen.

— Det er vanskelig å tro at det er tilfeldig at russerne flyr akkurat mot Wales, sier Tor Bukkvoll, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Under toppmøtet i Wales var det oppsiktsvekkende mye russisk militærflyvning i Østersjøen. Også ved tidligere NATO-møter har Russland sendt krigsfly mot området der mange av den vestlige verdens ledere er samlet.

Tupolev bombefly

— Som alle land har Russland behov for å trene militært. Samtidig demonstrerer landet at det er tilbake som en militær stormakt. Det er først de siste tre -fire årene vi har sett at Russland gjenopptar de strategiske flyvningene, noe Sovjetunionen holdt på med i mange år, sier forsker Bukkvoll. Han sikter til tokt der bombefly flyr ut til de posisjoner de er gitt under en tenkt atomkrig. Bombeflyene ledsages av jagerfly, og kan også få følge av tankfly.

Inne i dette fjellet på Tjøme strekker Luftforsvarets kontroll- og varslingsanlegg seg over 7 etasjer. Luftvingsjef Arvid Halvorsen på vei ut av den beskjedne inngangen.
Jonas Christie/Forsvaret

Nylig oppdaget Kontroll— og varslingsanlegget på Tjøme det nye, russiske jagerflyet på vingene utenfor kysten av Finnmark, og styrte norske F16-fly ut for å observere. I slutten av oktober sendte russerne åtte krigsfly over Norskehavet og Nordsjøen, deriblant fire langtrekkende, strategiske bombefly av typen Tupolev.

Inne i et fjell på Tjøme satt kontrollørene og fulgte bombeflyenes ferd langs norskekysten. Sammen med et tilsvarende senter på Sørreisa, overvåker Luftforsvarets kontroll- og varslingsanlegg på Mågerø det norske luftrommet døgnet rundt. På datamaskinene i det store kontrollrommet er Norgeskartet spekket med lysende punkter som viser sivile og militære flyvninger. Trikset er å kjenne det normale trafikkbildet så godt, at en raskt oppdager noe uventet i luftrommet.

LES OGSÅ:

«Usynlige» fly

Idet et fly kommer inn i Norges sone, skal det merkes med navn og sannsynlig rute innen to minutter. Er det et sivilt fly, har det alt en kode. Militære fly må følges nøye, de russiske militærflyene er ikke synlige for sivile luftfartsmyndigheter.

Se video: Her ser du to ulike radarbilder. På den militære radaren til venstre, ser du russiske jagerfly krysse like bak et sivilt passasjerfly.

Ved en av datamaskinene i kontrollrommet forklarer oberstløytnant Hallvard Jacobsen hva han ser på skjermen:

— Et sivilt fly er synlig både for oss og for Avinor. Klikker du på koden som følger flyet, får du opp ruten. Et militærfly kan velge å kjøre uten en sender, i så fall er flyet usynlig for sivil luftfartskontroll. Vår jobb er å varsle sivile luftfartsmyndigheter om militære flyvninger, slik at de raskt får gitt en ny rute til sivile som flyr i samme område, sier han.

Russlands president Vladimir Putin bekreftet nylig at russiske fly den siste tiden har økt antall strategiske flyvninger nær NATO-landenes luftrom. Det fikk NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til å uttale at den økte russiske militæraktiviteten er en risiko for den sivile luftfarten.

- Har det vært nestenulykker?

— Dette går bra fordi vi passer på 24/7. Det er derfor vi er her, supplerer oberst Halvorsen.

Les også :

Oberstløytnant Hallvard Jacobsen er vaktsjef i kontrollrommet, med ansvar for alle operasjoner fra Mågerø.
Jonas Christie/Forsvaret