Familien Dommerud Paulsen er enige om at de deler på ansvarsoppgavene i julen:

— Jeg kjøper gaver, han lager mat, og begge vasker, sier Trude Julie Dommerud.

Det kommer ingen protester fra Thor Magnar Paulsen ved siden av i sofaen.

Julen nærmer seg med stormskritt for familien på fem på Haslum.

Julekort skal sendes, mektige byggverk i pepperkakedeig skal reises, og gaver skal pakkes.

hovedtall-em0Ne6agMm.jpg

— Her er det Thor som har støv på hjernen av oss to. Det er han som svinger støvsugeren mest, forteller Dommerud.

Mor fikser julegaver, bortsett fra de som kjøpes på nett

Familien har delt ansvarsoppgavene. Mor har for eksempel ansvaret for julegavene, bortsett fra de som skal kjøpes på nettet.

— Det er ikke noen fest å gå på storsenteret, forklarer ektemannen Paulsen.

— Vi gjør egentlig det vi trives best med, så fordelingen hos oss har falt helt naturlig, sier Dommerud.

Ellers i det ganske land holder de tradisjonelle kjønnsrollene stand i juleforberedelsene, ifølge en undersøkelse av Respons analyse har utført for Aftenposten.

I undersøkelsen ble et representativt utvalg spurt hvem - kvinnen, mannen eller begge - som hadde hovedansvaret for tre oppgaver i juleforberedelsene: matlaging, vasking og julegaver.

Ifølge flertallet av de spurte er det fortsatt kvinnene som styrer juleforberedelsene i alle tre kategoriene, mens omtrent en tredjedel mener av oppgavene fordeles likt.

Cirka halvparten av de spurte mener det er kvinnen som har ansvaret for de tre oppgavene i julestriden. Men ifølge mennene i undersøkelsen er de selv langt flinkere til å ta ansvar enn det som kommer frem av kvinnenes svar.

deltemeninger-B3kNCo7Xza.jpg

Mennene oppgir seg selv som hovedansvarlig i 27 prosent av tilfellene, mens 4 prosent av kvinnene synes mannen tar hovedansvaret frem mot julefeiringen.

— Den som har noen minutter ledig, gjør det som trengs

Familien Dommerud Paulsen opplyser at hos dem er det er full enighet om hvem som gjør hva.

Julemiddagen står far for, mens mor baker. Mor skriver julekortene og kjøper gaver til pakkekalenderen.

— Som jeg knyter på, legger Thor Paulsen til.

Pappa vasker og mamma pynter, og så rydder pappa opp i pynten hvis det blir for mye

— Pappa vasker og mamma pynter, og så rydder pappa opp i pynten hvis det blir for mye, forteller sønnen Thorvald.

— Det er sjelden vi diskuterer oppgavene. Nå jobber begge hundre prosent. Da må man bare fordele ansvaret for å få det til å gå. Det er den som har noen minutter ledig, som gjør det som trengs, forteller Paulsen.

På ett punkt slår dog konsensusen sprekker.

— Juletreet, det er det jeg som ordner! kommer Paulsen på.

— Njaaa.

Hos familien Dommerud Paulsen er det mor som har ansvaret for julegavene. De deler på vasken, selv om det er far i huset som «svinger støvsugeren mest».
Carl Martin Nordby

— Menn vil ha anerkjennelse

— Det er slett ikke overraskende at menn svarer slik. Mange menn er blitt flinkere og jeg tror de gjør en større del av oppgavene nå enn de gjorde før. Menn vil ha anerkjennelse, og legger på litt ekstra, sier leder Elisabeth Rusdal i Norges kvinne- og famlieforbund. Rusdal mener utviklingen går i riktig retning, men at det fortsatt er langt igjen.

Mange menn er blitt flinkere og jeg tror de gjør en større del av oppgavene nå enn de gjorde før.
julestri3-SaYvJgyCIC.jpg

— Men vi kvinner må også spørre oss; Slipper vi mennene til? Lar vi de få lov til å gjøre det på sin måte? Er vi sammen om å planlegge juleinnsatsen, spør hun. Rusdal mener fortsatt det er mange kvinner som føler at oppgavene i hjemmet er deres ansvar, og at julaften lett kan bli som et verdensmesterskap i husarbeid.

- To forklaringer til at kvinner tar hovedansvaret

Gamle dagers griseslakt og førjulsonn sitter i kjøkkenveggene hos dagens travle kvinner.

Anne Eriksen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, mener at det historisk er to forklaringer til at kvinner fortsatt tar hovedansvaret for forberedelsene til jul:

I førmoderne samfunn var førjulstiden og julestrien en periode for å forberede festmat til julehøytiden, men også generell vintermat som skulle vare lenge. Dette var i all hovedsak kvinnearbeid. Slakting og grovarbeid var mannfolkarbeid, mens matlaging og konservering av råvarene var kvinnearbeid.

julestri-Jhcin9uZfy.jpg

— Dette var nærmest en onn, en intens arbeidsperiode med slakting og baking, på linje med de store onnene om sommeren, høyonn og slåttonn. Vi slakter ikke griser selv lenger, men matlaging til jul er historisk sett kvinnearbeid, sier Eriksen.

- Kvinnene ble familiens følelses- og tradisjonsgeneraler

En annen forklaring, av nyere dato, er fremveksten av en borgerlig kultur på 1800- og tidlig 1900-tallet, først og fremst i byene.

— Familien ble omdefinert fra økonomisk arbeidsfellesskap til personlig følelsesfellesskap.

Borgerskapets kvinner ble skjøvet ut av arbeidslivet og inn i privatsfæren hvor de fikk ansvar for familiens følelsesforhold, hygge, opprettholdelse av tradisjonelle verdier og et større ansvar for oppdragelse og verdioverføring til barna.

— Kvinnene ble familiens følelses- og tradisjonsgeneraler, sier Eriksen.

— Problemet er at dagens kvinner, som har det travelt og er ute i arbeidslivet, har begge disse to tradisjonene mer eller mindre hengende over seg. Det betyr at selv om få kvinner forholder seg til griseslakt er det fortsatt forventninger om at kvinner tar ansvar for julemat og julehygge.