Hollander (54) har aldri selv opplevd antisemittisme i Norge. Men sønnen på 14 år har fått slengt «jævla jøde» etter seg i oppveksten. Under en fotballkamp tegnet noen et hakekors.

Redsel.

Hollander sier han vet om mange i det jødiske miljøet i Norge som er redde nå. En ortodoks jødisk familie i omgangskretsen tør ikke lenger gå til synagogen. Med krøller og ortodoks bekledning skiller de seg ut på gaten. Derfor holder de seg hjemme.

Krigen på Gaza har vakt til live antisemittiske holdninger i Norge, mener ekspert og jødenes religiøse leder i Norge. Jødehatet i Norge må kartlegges, sier leder for Holocaust-senteret.

–Det er ingen tvil om at noe av raseriet mot Israel bærer preg av jødehat, blant annet i forbindelse med demonstrasjonene hvor det ble delt ut antisemittiske løpesedler og jøder ble jaget ut av toget, sier Håkon Harket, forlegger og medforfatter av boken Jødehat: antisemittismens historie fra antikken til i dag. Han mener krigen i Gaza har gjort at jødehatet i noen norske miljøer har kommet til overflaten og at det er klare tegn på at antisemittismen er økende i Norge.

Stereotyper.

–Det vi skal vokte oss for er når Israel-kritikken forlater det allmenne politiske språket og spiller påstereotyper om jødene som folk, ved at jødene for eksempel stiliseres som et herrefolk som stiller seg utenfor det humanistiske verdenssamfunnet. En formidling av krigens gru, som legger vekt på at det vi er vitne til er en spesiell form for gru, nemlig den jødiske krigens gru, fremkaller eldgamle antijødiske sjablonger, sier Harket. Han understreker samtidig at kritikk av Israels krigføring er like påkrevd som kritikk av enhver annen krigføring, og at det selvfølgelig må være rom for å kritisere Israel uten å beskyldes for antisemittisme.

Saken fortsetter under annonsen.

Overføres til barn.

Ivar Bermann var fire år gammel da familien flyktet gjennom skogen over grensen til Sverige under 2. verdenskrig. Bermann mener norske jøder som er født før krigen er spesielt sårbare for angrep myntet på deres jødiske opphav med bakgrunn i egne og den jødiske gruppens opplevelser og erfaringer. Sårbarheten overføres til barna, mener Bermann.

Selv er han kritisk til staten Israels krigshandlinger på Gazastripen, som han omtaler som dypt fortvilende og uakseptable. Samtidig mener han det blir galt når jøder som gruppe blir holdt til ansvar for staten Israels politiske holdninger og handlinger.

– Hvordan kan man kritisere staten Israels handlinger uten å virke antisemittisk?

–Man må være svært bevisst på å holde israelske myndigheters handlinger og jøders holdninger, oppfatninger og meninger fra hverandre. For mange oppleves det som en vanskelig balansegang særlig fordi staten Israel appellerer så sterkt til jøder i andre land om støtte for sin politikk. Verdens jøder, Israels jøder og nasjonalstaten blir slått i hartkorn. I denne situasjonen påhviler det alle å være klare i sin ordbruk og i sine holdninger. Det er antisemittisme når en handling blir definert som at den har sin årsak i en eller annen form for påstått jødisk egenskap, sier Bermann.

Brutal virkelighet.

–Det er ingen tvil om antisemittismen er her i Norge og at den er økende. Den kommer særlig til uttrykk på ulike norske nettsteder, mener Anne Sender i det Mosaiske Trossamfund. Hun mener det er det muslimske miljøet i Norge som i størst grad kjennetegnes av antisemittiske holdninger. Men også i kultureliten i Oslo og i universitetsmiljøene, mener hun mange er spesielt kritiske til jøder.

Både Sander og Harket ønsker en kartlegging av norsk antisemittisme. De får støtte av lederen for Holocaust-senteret, Odd Bjørn Fure.

–I alle EU-land er det egne institusjoner som overvåker antisemittisme og EU sentralt gir ut hyppige rapporter om hvordan antisemittismen utvikler seg. Det er rett og slett galt at norske myndigheter ikke har ønsket å delta i dette, sier Fure som gjentatte ganger har tatt opp behovet med norske myndigheter.