Les mer:

Budsjettet til Opplysningskontoret for frukt og grønt er på 8,6 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for kjøtt og egg har drøyt 70 millioner kroner å rutte med i år. Dette kan synes som et paradoks når Helsedirektoratet i sitt nye forslag til kostholdsråd ber folk begrense inntaket av rødt kjøtt til to middager i uken, slik Aftenposten skrev om tidligere i uken.

– Vi hadde mye heller sett at bruken av disse midlene i sterkere grad avspeilet helsemyndighetenes anbefalinger, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet.

Han har tidligere uttalt bekymring for at nordmenn nå spiser mer kjøtt enn noensinne. Nordmenns dårlige kosthold og manglende trening knyttes blant annet til økt risiko for hjerte— og karsykdommer, kreft og overvekt.

Taper på import.

Årsaken til budsjettforskjellene er at opplysningskontorene finansieres av bransjen selv gjennom omsetningsavgiften bøndene betaler når de leverer sine produkter. Innbetalt avgift gjenspeiler tilskuddene til opplysningskontorene. Avgiften forvaltes av Omsetningsrådet, og i dette rådet har landbruket flertall. Rådets målsetning er blant annet å øke forbruket av norske varer. Frukt og grønt kommer dårlig ut fordi mange av disse produktene ikke omfattes av avgiften.

Saken fortsetter under annonsen.

– Vi har 60 prosent import av frukt og grønnsaker, dermed er det under halvparten av varene i vårt segment som gir bidrag her. Vi har lett etter en annen modell, slik at importen også kan bidra på lik måte, men det har vi ikke klart å finne frem til, sier direktør Guttorm Rebnes i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Rebnes skulle gjerne hatt høyere budsjett, blant annet for å hjelpe nordmenn til å innarbeide grønnsaker i dagsrutinene.

Nest siste plass.

– Folk er motivert for å spise mer frukt og grønt, med de får det bare ikke til. Grønnsaker inngår i middagen til mange, men ikke i andre måltider. Norge på nest siste plass i Europa når det gjelder grønnsaksforbruk, sier Rebnes.

I fjor var forbruket av friske grønnsaker på 44,1 kilo pr. innbygger, hvis man ser bort fra poteter. Kjøttforbruket pr. person var på 77 kilo.

– Kjøttprodusentene er flinke til å markedsføre seg og har også mer midler. De har for eksempel lykkes veldig godt med matprat.no. Der ser man at arbeidet til opplysningskontorene virker, sier Rebnes.

– Tror du folk forstår at det står kommersielle interesser bak opplysningskontorene?

– Vi har høy troverdighet, og det er vi veldig opptatt av. Men vi legger ikke skjul på at det er landbruket som står bak kontorene. Og vi scorer i hvert fall veldig bra på omdømmemålinger. Her ligger vi typisk på noen-og-80 poeng av 100 mulige, vesentlig høyere enn merkevareleverandører, sier Rebnes.

Vil følge opp.

Skal systemet for finansiering av opplysningskontorene endres, må Landbruks- og matdepartementet på banen. Men de har foreløpig ingen kommentar.

– Systemet med omsetningsavgift er såpass tett knyttet til jordbruksavtalen at det er vanskelig for noen å kommentere denne mens jordbruksforhandlingene pågår, sier seniorrådgiver Gunnar Syverud

Helsedirektoratet og Knut-Inge Klepp mener omsetningsavgiften bør betraktes som offentlige midler og vil følge opp saken nærmere.

– Her er det behov for god samordning mellom mat- og landbrukshensyn på den ene siden og helsehensyn på den andre. Det vil være naturlig å følge opp dette når de nye kostrådene kommer.

– Tror du dette arbeidet har stor innvirkning på kjøttforbruket?

– Det er mye som er med på å påvirke hvor mye kjøtt folk spiser, men det er klart at markedsføring er viktig, sier Klepp.