«Gigantomani». «Galskap».«Pampefest». «Idioti». Det har ikke manglet på skjellsord om et mulig OL i Oslo i 2022. Det koster for mye, IOC er en gjeng virkelighetsfjerne pamper og OL-tilhengerne er elitister som snur kappen etter vinden.

OL-etatens egne meningsmålinger er nedslående lesning for OL-tilhengerne: for mange synes hele OL-ideen å ha forvitret til en usjarmerende pengegalopp sponset av hamburgere og brus. Men er det tilfelle? Hvor dyrt blir egentlig et OL i Oslo sammenlignet med tidligere vinter-OL?

I den opphetede OL-debatten florerer det av påstander som sjelden sjekkes og etterprøves. Én grunn til at tall og størrelser får bli stående uimotsagt, henger nok sammen med at det faktisk er notorisk vanskelig å finne pålitelige og sammenlignbare tall.

Her er allikevel åtte diagrammer som forhåpentligvis kan bidra til en litt mer faktabasert OL-debatt:

1. OL-budsjettene sprekker hver eneste gang

Forskerne Bent Flyvbjerg og Allison Stewart ved Oxford-universitet har forsket på OL— budsjetter fra 1960 til og med 2012, og konklusjonen er glassklar: samtlige OL-budsjetter sprekker.

I snitt sprakk OL-budsjettene med 324 prosent (ikke prisjustert) i perioden, og blant vinterlekene er det bare i Lake Placid i 1980 hvor kostnadssprekken var større enn på Lillehammer i 1994 (Sarajevo i 1984 sprakk atskillig mer enn Lake Placid, men på grunn av ekstrem inflasjon er tallet utelatt fra oversikten).

Forskerne har sammenlignet budsjettet som lå til grunn ved den første søknaden til IOC, og sammenlignet dette med den endelige pengebruken. For Lillehammers del lød det første budsjettet i 1987 på 1, 7 milliarder kroner. Dette ble senere oppjustert til 7 milliarder.

Forskerne på Oxford har beregnet at Lillehammer-OL til slutt endte opp med «sportsrelaterte» kostnader på 1,9 milliarder dollar, omtrent 11,4 milliarder norske kroner.

Spørsmålet om hvorvidt Lillehammer-OL endte innenfor budsjett har for øvrig vært gjenstand for heftig debatt denne høsten.

Tallene for Sotsji er usikre anslag estimert av kredittratingbyrået Moody's, skriver Bloomberg.

2. Kan vi gjennomføre «det mest nøkterne OL på flere tiår»?

Når Oxford-forskerne har beregnet endelige «sportsrelaterte» OL-kostnader, er offentlige og private kostnader som ikke går direkte på gjennomføringen av selve idrettsarrangementet holdt utenfor. Dette kan eksempelvis være private investeringer i hoteller og ulik infrastruktur.

Av diagrammet over ser man at Sotsji-OL trolig er i en klasse for seg også på sportsrelaterte kostnader (usikre anslag, se CNN), at Torino-OL i 2006 også ble svært dyrt, men at det siden vinterlekene i Albertville i 1992 ellers har stått nesten stille. Tallene er først omregnet til 2009-verdi i dollar, så regnet om til norske kroner.

Aftenposten har bedt OL-planleggerne i Oslo kommune om å finne frem et sammenlignbart tall for et mulig OL i 2022. Simen Bakken, direktør for konseptutvikling i OL-etaten, opplyser at det kvalitetssikrede tallet for sportsrelaterte kostnader for Oslo-OL er 33, 8 milliarder kroner.

Med Oxford-forskernes fremgangsmåte er det altså kun Sotsji-OL som har vært dyrere siden 1968. Idrettspresident Børre Rognliens ord om «det mest nøkterne OL-forslaget på mange tiår» ser derfor ikke ut til å stemme om man bare ser på utgiftene knyttet til gjennomføringen av selve arrangementet.

3. Vi bruker småpenger sammenlignet med de største olympiadene

Ser man på total OL-kostnad, blir bilde et ganske annet. I Sotsji, tidenes klart dyreste OL, bygde man omtrent opp en helt ny region. Også i Nagano i 1998 og i Vancouver i 2010 ser det ut til å ha blitt brukt store summer på mye annet enn selve idrettsarrangementet. Beijing-OL i 2008 tar en klar andreplass i totale kostnader, men sommer-OL er også et atskillig større arrangement enn vinterlekene.

Sammenligner man Oslos totalbudsjett med de dyreste gjennom tidene, bruker vi småpenger. I dette diagrammet er det benyttet samme tall som over, altså 33, 8 milliarder. Det er dette tallet OL-etaten selv opererer med, og i dette tallet ligger det også blant annet drøyt 1,5 milliard til utbygging av infrastruktur.

På anleggssiden ligger det i det kvalitetssikrede budsjettet inne investeringer for 5,3 milliarder for det offentlige og drøyt 10 milliarder private investeringer. Det ligger også inne forventede inntekter på snaut 7 milliarder kroner (se faktaboks i venstre spalte for mer om lønnsomhet).

Søkerkomiteen har siden presentert et såkalt «mulighetsrom» for å kutte de offentlige utgiftene med 4,3 milliarder kroner, og statsgarantien med 8,8 milliarder kroner.

4. Er det egentlig mulig å sammenligne OL-kostnader?

Å finne pålitelige og sammenlignbare OL-tall, viste seg å være enklere sagt enn gjort. I kvalitetssikringsrapporten som ble overlevert Regjeringen i desember 2013, presenteres helt andre totaltall enn det The Times og Business Insider opererer med i diagrammet over.

Er tallene fra kvalitetssikringsrapporten korrekt, vil Oslo-OL bli tidenes nest dyreste vinterleker etter Sotsji. Tallene er i stor grad basert på boken «Olympic Risks», skrevet av forskeren Will Jennings.

Prosjektleder for arbeidet med kvalitetssikringsrapporten, Anders Magnus Løken i DNV GL, sier det er meget krevende å fastslå prisen på tidligere olympiader.

— Det er svært vanskelig å finne pålitelige og sammenlignbare kostnadstall for OL, erkjenner han.

Jennings skriver selv i boken at «spørsmålet om hvor mye et OL koster er ikke enkelt å svare på, og avhenger ofte av tekniske og politiske definisjoner». Han sier det varierer hvilke kostnader som er inkludert i regnestykkene og advarer derfor mot å sammenligne ulike OL med hverandre.

Økonomiprofessor Harry Arne Solberg, som har forsket på OL-økonomi, sier det også finnes en rekke skjulte kostnader.

— Mange OL-kostnader har historisk blitt «hvitvasket» og gjemt unna i ulike departementer for å få det til å se bedre ut, sier han.

5. Kostet OL i Sotsji egentlig 300 milliarder kroner?

Når norske OL-motstandere snakker om «gigantomani» er det først og fremst Sotsji og Beijing det refereres til. I Sotsji ble det slett ikke bare bygget skianlegg, men sykehus, svært mye infrastruktur og blant annet en splitter ny formel 1-bane (!). Den totale prislappen som har sirkulert i vestlige medier er omtrent 300 milliarder kroner. Idrettspresident Børre Rognlien har overfor Aftenposten ikke lagt skjul på at han tror Sotsji hadde en meget negativ innvirkning på den norske opinionen.

Men ble det virkelig så dyrt?

Washington Post er blant flere som hevder at det i dette tallet ligger en rekke utgifter som ikke var direkte relatert til OL. Kun halvparten skal ha vært offentlige utgifter, mens den andre halvparten skal ha vært usikre anslag på private investeringer. Det har også vært mange påstander om korrupsjon. Statsminister Dmitrij Medvedev har opplyst at de «sportsrelaterte kostnadene» for Sotsji-OL endte på snaut 40 milliarder, skriver CNN.

Tallene fra Beijing-OL er ikke nødvendigvis heller til å stole på.

— Oxford-forskerne argumenterer for at påstanden om at Beijing-OL gikk i balanse bare er tull og tøys. Å få ut tall derfra er jo bortimot umulig, og det som kommer er propaganda, sier professor Harry Arne Solberg.

6. Stadig flere utøvere deltar i OL

Om kostnadsbilde av ulike årsaker er uoversiktlig, er det noen ting vi kan slå fast: Det blir stadig flere utøvere som deltar i OL.

Sammenlignet med OL i Oslo i 1952, var det i Sotsji mer enn fire ganger så mange utøvere som deltok. Antallet utøvere vokste jevnt og trutt frem til Calgary i 1988, før det ble et hopp til Albertville-OL i 1992. På 22 år har flere enn 1000 deltagere kommet til.

Flere deltagere betyr også økte kostnader.

7...fordi det blir stadig flere OL-øvelser

Veksten i antall utøvere henger naturligvis sammen med at OL-programmet er blitt utvidet med stadig flere øvelser.

I Oslo i 1952 var det 22 øvelser, til 2022 planlegges det med 94. På Lillehammer ble det gjennomført 61 øvelser.

Flere øvelser betyr også økte kostnader.

8...og stadig flere journalister til å dekke alle øvelsene

I fare for å virke selvopptatt: det er også blitt langt flere pressefolk med årene.

Til 2022 planlegges det med 14000 pressefolk, noe som er godt over en dobling fra Lillehammer i 1994.

Følg meg på Twitter: @eirikwinsnes