På et møterom hos Norsk Folkehjelp i Oslo, lener Alan (25) seg mot PC-skjermen og studerer en tegning av to politimenn som lyser med lykter inn i en pickup. Inne i det mørke lasterommet har en ung mann reist seg.

Øynene til den unge mannen foran PC-en fylles av tårer.

— Akkurat sånn skjedde det. Det er historien min ... Jeg blir trist. Men det er utrolig bra laget.

Den syriske flyktningen har akkurat fått se det ferdige resultatet av et unikt prosjekt: Den farlige reisen . Historiene til tre syriske flyktninger fortalt som tegneserie. Enkelt sagt en tegnet dokumentar, som kan leses på norsk i Aftenposten og på engelsk i The Guardian.

— En tegneserie griper tak i deg på en helt annen måte enn "enda en avisartikkel om syriske flyktninger", sier mannen bak tegneserien, Benjamin Dix.

Den britiske serieskaperen Benjamin Dix har laget tegneseriene om tre syriske flyktningers historier. Serien blir publisert i Aftenposetn og The Guardian.
Dan P. Neegaard

— Du kan vise følelser, minner og alt personene har i hodene sine. Ikke minst kan vi vise bildene ingen fotografer kunne ta, sier han.Den London-baserte serieskaperen har spesialisert seg på å formidle komplekse sosiale fenomener via tegneserieruter og har tidligere vært innom lite lystige temaer som utnyttelse av arbeidere i Saudi-Arabia, crack-avhengige i Guinea Bissau og menneskehandel i England.

Andre enn Dagsrevyen

Ideen om å gjøre syriske flyktninger til tegneseriehelter, kom fra generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres. Hun hadde jobbet sammen med Dix under borgerkrigen på Sri Lanka og fulgt karrièren hans som formidler med stor interesse. Da flyktningstrømmen for alvor økte i vår, så hun behovet for å nå frem til nye grupper.

Generalsektretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres fikk ideen til å gjøre flyktningenes historier til seriestriper.
Signe Dons

Akkurat nå, når mye tyder på at det skjer et stemningsskifte blant folk, mener hun det trengs mer enn noen gang.— Regningen blir høyere og høyere og mange er redde for trygden og jobben. Da er det utrolig viktig å formidle bakgrunnen for flyktningestrømmene til andre enn de som ser Dagsrevyen, sier hun, vel vitende om at mange begynner å bli mette på flere skjebner.

Statsminister Erna Solberg frykter "oss mot dem". Les Trine Eilertsens kommentar.

— Vi har ikke råd til å bli mette på slike historier. Disse menneskene vil fortsette å komme, og de vil være her. Da må vi prøve å forstå historiene deres.

Les hvorfor Thomas Hylland Eriksen mener vi må tenke nytt om flyktningsituasjonen

Opplevd krig selv

Serieskaper Dix jobbet selv for FN under borgerkrigen på Sri Lanka. Som den aller siste utlendingen ble han evakuert ut av krigssonen i 2008. Tilbake i London slet han på toppen av traumereaksjoner også med skyldfølelse overfor venner og kolleger som ble igjen i krigssonen.

— Da disse ble flyktninger og spredt rundt, følte jeg et enormt behov for å fortelle både deres og Sri Lankas historie. Inspirert av boken Maus av Art Spiegelman, laget han sin første tegneserie.

Tre ulike historier

Bestillingen fra Norsk Folkehjelp var at de tre historiene skulle belyse ulike ting:

Dublin-reglene som sier at en asylsøker skal returneres til landet der han først blir registrert. Hvis du leser historien om Alan Hussain (som i serien kalles Mohammad), skjønner du hvorfor.

Du kan også lese hva andre flyktninger mener om Ungarn her.

Videre skulle leserne oppleve båtreisen over Middelhavet og menneskerettsbrudd og tortur i Syria.

Serieskaper Dix intervjuet flyktninger i Norge og Danmark i en måned og valgte de tre historiene og personene som berørte ham sterkest.

— I mediene får vi enten statistikken om fire millioner flyktninger i Midtøsten eller ett minutts intervju med kvinnen som kommer i land i Hellas, sier han.

Hans mål er at leserne virkelig skal forstå at hver eneste flyktning er et menneske. Som hadde et liv i Syria.

— Så er vi utrolig nøye på å sjekke at alt stemmer. At det virkelig er deres historie og deres vitnesbyrd vi formidler.

Alans tårer tyder på at han har lykkes.