Tirsdag skrev Aftenposten.no at politiet i Oslo midlertidig har stoppet sine narkoaksjoner på skoler i hovedstaden. Årsaken er vedtaket som ble gjort i Stortinget 10.mai.

Der står det at «Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene».

Men hva betyr egentlig dette vedtaket som alle partiene stilte seg bak?

Jan Bøhler sa til Aftenposten tirsdag at han mente at dette skriftlige samtykket bare gjaldt dersom man skulle «illustrere hvordan man tar en ransaking eller razzia» på en enkeltelev.

Bøhler sa også at politiet ikke trenger et slikt samtykke fra elever bare for å komme på forebyggende besøk med narkohunder.

Saken fortsetter under annonsen.

Det får SVs justispolitiker Akhtar Chaudhry og Venstres Borghild Tenden til å reagere kraftig.

— Jeg er helt uenig med Jan Bøhler. Men jeg er enig med politiet i at de er nødt til å hente samtykke fra elever hvis de skal komme med narkohunder utenom at det er en etterforskning.

Chaudhry mener vedtaket ikke etterlater noen tvil.

- Uproft av Bøhler

Borghild Tenden fra Venstre, som var partiet som i utgangspunkt fikk snudd Stortinget og fikk med seg de andre partiene på samtykket, er lite fornøyd med Bøhlers uttalelse.

— Dette frustrerer meg. Det er uproft rett og slett. Det er klinkende klart det som er vedtatt - at man må ha skriftlig tillatelse for å komme inn på skolens område. Jeg synes det er veldig synd at man nå begynner å skrote vedtaket til, mener Tenden.

Andre Oktay Dahl er enig med SV og Venstre i at politiet må ha skriftlig samtykke før de kan komme på skolen med narkohunder.

Mener én elev har vetorett for hele skolen

Men på et punkt er han dundrende uenig med de to partiene.

Både Chaudhry og Tenden mener at stortingsvedtaket betyr at én enkelt elev som ikke gir samtykke alene kan stoppe politiet fra å komme på skolen med narkohund.

— Stortinget har gitt uttrykk for at man ønsker mer bruk av narkotikahund. Og da tror jeg man misforstår, sier Oktay Dahl.

Han kritiserer Chaudry, som sitter i justiskomiteen, for ikke å ha engasjert seg tidligere.

— Om han ønsker å avvikle ordningen burde han ha sagt dette før, legger Oktay Dahl til.

Her kan du selv lese hva politikerne vedtok 10.mai.

Bøhler modererer seg

Onsdag modererer Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet sine uttalelser overfor Aftenposten.

Arbeiderpartiets Jan Bøhler.
Espen Hofoss

— Jeg mener overhodet ikke at man skulle endre på det enstemmige vedtaket i ettertid. Og jeg har ikke ment å innsnevre vedtaket. Jeg nevnte ransaking av elever som et eksempel på hva som er åpenbart personverninngripende, men ga ingen utfyllende tolkning av alt dette kan omfatte. Jeg hadde som hensikt å svare politiet på at de ikke bør gjøre skriftlig samtykke til et problem, sier han.Bøhler vil ikke gå i konflikt med hverken SV, Venstre eller Høyre om denne saken.

— Det er sannsynlig at personverninngripende tiltakt vil være mye mer enn ransaking, og det kan hende at det skal tolkes så bredt som Venstre og SV gjør. Det var bred enighet om intensjonen på Stortinget, og det er ingen grunn til å gå i skyttergravene.

Om vedtaket betyr at én elev har vetorett for hele skolen, vil ikke Bøhler ta stilling til nå.

— Jeg mener at disse tolkningene må fagmyndighetene og juristene nå få lov til å gå nærmere inn i.

Professor: - Ikke juridisk bindende

Eivind Smith, professor ved insitutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sier at det er vanlig at Stortingspolitikere er uenige om hvordan man skal tolke et vedtak de sammen har stemt for

— Dette kan være uttrykk for at vedtaket var et kompromiss for en reell uenighet, sier Smith.

Og siden vedtaket ikke innebærer en lovendring mener Smith at det ikke trenger ha så mye betydning.

— Det kan være politisk viktig, men ikke juridisk bindende.