Tolken Sirwan Ewl ble innkalt til en lege som hadde en kurdisk kvinnelig pasient. Kvinnen hadde bedt om å bli sterilisert, trodde legen. Operasjonen var bestilt, og kvinnen skulle få praktisk informasjon om steriliseringen.— Med min kunnskap til kurdisk kultur følte jeg at noe var galt. Legen ba meg spørre kvinnen om hun var helt sikker på at hun aldri mer ville ha barn. Da ropte hun forskrekket nei! Hun hadde bare bedt om prevensjon, sier Sirwan Ewl. Den forrige tolken hadde så svake norskkunnskaper at han hadde trodde pasienten ønsket å bli sterilisert.- Det kan være helsefarlig ikke å kunne norsk godt nok i dag. Noen av tolkene snakker så dårlig norsk at de ikke kan få seg en vanlig jobb, sier John Richard Sciaba. I 20 år har John Richard Sciaba arbeidet som tolk i det offentlige, og nå leder han Norsk tolkeforening.

Dårlige tolker.

En rapport som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har gjort, avdekker store svakheter blant tolker. Undersøkelsen er gjort blant over tusen ansatte i Barnevernet. Barnevernstjenesten er i dag storforbruker av tolker, sammen med helsevesenet, politiet, utlendingsmyndighetene og domstolene.* Nesten halvparten av de tusen spurte i Barnevernet svarer at de har hatt dårlige erfaringer med tolker. * En tredjedel har opplevd at tolken gir "tilleggsinformasjon" eller legger inn forklaringer på hendelser ved å vise til kulturelle forskjeller mellom familiens hjemland og Norge. * 14 prosent har opplevd at tolken har inntatt en trøstefunksjon.* Nesten en femtedel har opplevd at tolken blander seg inn i en sak.* Hver fjerde opplever at det benyttes tolk for sjelden i forhold til behovet ved sitt arbeidssted.

Mister barnet.

En barnevernsansatt i Oslo forteller at det oppsto store tolkeproblemer under en sak hvor en somalisk kvinne risikerte å miste barnet.- Mor ble veldig misfornøyd etter hvert. Hun sa: Er dette den beste tolken du kan skaffe meg, så klarer jeg meg heller uten tolk, forteller den ansatte i rapporten.- Jeg har selv hatt tolker hvor familiene sitter og sier "ja, ja, ja" til alt mulig. Men så viser det seg veldig ofte at de ikke har forstått noe av det jeg har sagt likevel, forteller en annen.- Ofte kan man få inntrykk av at tolken ikke vet hvorfor han er der, sier en ansatt ved en institusjon for enslige mindreårige asylsøkere.

Kan ikke norsk.

Tolkene Sirwan Ewl og John Richard Sciaba kjenner seg godt igjen i rapporten. De mener det i dag finnes altfor mange dårlige tolker ute på markedet:- Det finnes mange tolker som ikke er godt nok kvalifiserte, men som likevel brukes til viktige oppgaver, sier Sirwan Ewl. Han mener det finnes for lite opplæringstilbud og at kravene som som stilles, er svært lave. I dag tolker han mest for politi, UDI og domstoler.

Ingen kvalitetskrav.

— Det er et godt marked for å formidle tolketjenester, og det finnes i dag ingen kvalitetskrav. Jo billigere tolkene er, jo mer tjener byråene som formidler tolkene - for det offentlige betaler en fast pris uansett. De beste tolkene får sjelden oppdrag i offentlig sektor, siden det meste går via formidlere, sier Sciaba. Han mener at altfor få offentlige institusjoner bruker Tolkeportalen, som myndighetene selv har utviklet.- Mange våger ikke å snakke om dette, for da mister de oppdrag. Det er så ille at hvis du sier at du er statsautorisert tolk, så får du færre oppdrag fra formidlere, sier John Richard Sciaba.

TEGNING: ØRJAN JENSEN