1. juni for 49 år siden landet The Rolling Stones på Fornebu. Brannvesenets høytrykksspyling hjalp ikke: «Teenagerne» gikk av skaftet og Rocke-Norge mistet sin uskyld.

Mange hadde ikke engang telefon. Men ryktet spredte seg over hele Oslo. Snart visste alle som ville vite det, når The Rolling Stones skulle ankomme norsk jord.

Derfor kom de i hopetall til hovedflyplassen på Fornebu, unge mennesker med håndmalte bannere, velkomstplakater og bankende hjerter. Det var hundrevis av dem. Noen hadde tilbrakt natten der for å sikre seg plass på utsiktstaket.

Forventningsfulle fans med plakater på toppen av Fornebus ankomst- og avgangshall, som hadde takterrasse.
NTB Scanpix

Spylte ungdommene unna

Tor Marcussen, senere musikk— og kulturjournalist i Aftenposten, hadde fått haik fra Godlia med en kompis som var gammel nok til å kjøre motorsykkel. Selv var han 14 år. De to kameratene ble med i en flokk som løp ut på rullebanen mot flyet. Men selv om Norge var utrent med rockestjerner, hadde politiet tydelig lest seg opp på hva som hadde skjedd i utlandet. Brannvesenet var hentet inn. Ungdommene ble spylt tilbake.

Flydøren gikk opp, trappen ble skjøvet på plass, og ut kom de: Først Brian Jones i høyhalset genser og stripete dressjakke. Så Keith Richard (s-en pådro han seg i 1976) i en enkel jakke. Rett bak ham Mick Jagger i hvit skjorte og mørk jakke. Bakerst kom rytmeseksjonen. Bandets eldstemann, 28 år gamle Bill Wyman, hadde vest under dressjakken. Charlie Watts var også relativt pyntelig kledd.

Rockesjokket ankommer Norge. «Uflidde, sjabby, sjaskete, med bukser som aldri har sett press», skrev Aftenposten om de fem som var adskillig mer velkledde enn mange av dagens journalister.
Sølvi Bryde

«Uflidde, shabby og sjaskete»

Aftenpostens utsendte så dem helt annerledes og beskrev ankomsten slik i neste dags avis: «Heltene lot til å ha ligget i tøyet i tre uker. De lot ikke til å ha hatt noe særlig intimt forhold til vann og såpe, men alle var pussig nok glattbarbert. For skjeggstubber går jo ikke særlig godt til jentehår! Fotsid pannelugg. Og ugredd hår så langt at det hang som en hesje over snippen. Tidens pop-guder var uflidde, sjabby, sjaskete, med bukser som aldri har sett press.»

Men alt dette så fansen bare så vidt glimt av. De var for langt unna. Og nedenfor trappen sto det en bil. Stones smatt inn i den, til stor fortvilelse for de fremmøtte.

Inni i bilen ville guttene at sjåføren skulle ta en sving forbi ventehallen, der mange sto på taket. Men de sikkerhetsansvarlige nektet. Brian Jones ble både oppgitt og lei seg.

– De har rett til å få se oss, sa han til journalist Sølvi Bryde senere på dagen. Hun skulle bli godt kjent med hele gjengen de neste par døgnene. Tilbake på Fornebu sto nedspylte og skuffede ungdommer. En jente sto kliss våt og gråt hysterisk. Håret hang i sørgmodige tjafser. En mann gikk bort til henne. Han klappet henne på skulderen: «Du har vel ikke skadet deg på noen måte?»

Svaret kom som et skrik fra jungelen, skriver Aftenposten: «Jeg fikk ikke sett dem!»

Alt foreldrene hatet

Provinsbyen Oslo hadde ikke mye erfaring med storslagne rockebesøk. Cliff Richard og The Shadows hadde vært her noen år før, men det var liksom ikke det samme. Med The Rolling Stones ble byen truffet av et kulturelt jordskjelv. Det vibrerer fortsatt i mange av kroppene som opplevde det.

Bilen kjørte bandet til Hotell Viking (nå Royal Christiania) ved Jernbanetorget. Ryktet gikk om mulig enda kjappere enn i forrige runde. Det tok ikke lang tid før hotellet var beleiret.

Stjernene fra England ble plassert i toppetasjen, men ble skuffet da de oppdaget at det var rom uten bad. Som kompensasjon fikk de bruke badene ute i

korridorene så mye de ville.

Kaos på Ingierstrand

Journalistene Sølvi Bryde og Erik Heyerdahl fikk innpass hos The Rolling Stones. De skrev om pop og rock i henholdsvis ukebladet Illustrert og dagsavisen Arbeiderbladet, ved siden av å jobbe i NRK.

De var 26 år og voksne. The Rolling Stones var ikke deres greie. De tilhørte Doris Day-generasjonen.

De fem rockerne ville ut. «Hvor går ungdom i Oslo om kvelden?» spurte de. Bryde og Heyerdahl sa som sant var, at det ikke var mange steder å gå ut i Oslo, men fordi det var St. Hans så var det mye liv på strendene.

Stones hoppet inn i en bestilt drosje og Bryde og Heyerdahl la seg på hjul i sistnevntes boble med presseskilt. Foran begge bilene på vei mot folkefesten på Ingierstrand kjørte en politibil med blålys.

Da de kom frem, rakk drosjen knapt å stoppe før guttene ble oppdaget. Ingierstrand var full av ungdom. De stormet bilen, brakk antennen og laget mye baluba.

Drosjesjåføren ble forbannet og sa: «Jeg nekter å kjøre de folka der. Ikke tale om!» Dermed forsvant returmuligheten, og situasjonen var i ferd med å bli virkelig alvorlig.

– Heldigvis var noen av karene som pleide å være vakter på store arrangementer der. Vi fikk vinket dem til oss, forteller Bryde. – De dannet en bred rygg som trengte fansen tilbake lenge nok til at vi fikk loset gutta over i politibilen. Den ble full, så Brian Jones og hans engelske venninne kom over i bilen til Erik og meg.

På hotellrommet

Foran hotellet sto det fortsatt mange mennesker. Men Heyerdahls boble vakte ikke nevneverdig oppmerksomhet, så han stoppet foran inngangen. Jones og venninnen løp inn før noen oppdaget dem.

– Vi ble med opp på hotellrommet. Av en eller annen grunn var det ingen fra konsertarrangøren der. Det var Erik og jeg som var et bindeledd til Norge, forteller Bryde. De ble der lenge. Bryde intervjuet dem etter tur og fotograferte.

21 år gamle Keith Richard klimprer på gitaren i hotellsengen (s'en i Richards kom til senere). Journalist Sølvi Brydes bilde har aldri tidligere vært publisert.
Sølvi Bryde

Plukket jenter fra hotellvinduet

Nede på gaten sto fansen tett og ropte taktfast: «Rolling Stones! Rolling Stones!» Mick Jagger slentret bort til vinduet.

Miiiiiick!
Henrik Laurvik/NTB Scanpix

Et unisont vræl møtte ham: «Miiiiiiiick!» Han vrengte leppene til et smil og snudde seg mot de andre:

«Tenk å eie så mange mennesker». Så forlot han rommet.

Stones-gutta sendte roadiene ned til flokken foran hotellet. Fra vinduet dirigerte de dem frem til jenter som de hadde blinket ut.

Snart var de også på hotellrommet.

Respekt for uniformen

Svein Boye Andersen avtjente militærtjenesten på Akershus. Han var også frilansjournalist for Allers. Heldigvis hadde han en sjef på omtrent 30 år som var Stones-fan. Da Andersen spurte om å få gå på pressekonferansen The Rolling Stones skulle ha, var det helt greit. Han strenet av gårde i MP-uniformen. Foran Hotell Viking var det politisperringer.

– Da jeg kom til politisperringene, gjorde jeg honnør. Politiet hilste tilbake, og jeg gikk rett igjennom.

De fem i Stones satt ved siden av hverandre i en sofa. Fotografene ba dem om å trykke seg litt sammen. Flere spurte. «Nei!» svarte de kontant hver gang.

– Men jeg gikk fram i uniform og sa: «Du og du!» Jeg pekte på Brian Jones og Bill Wyman, som satt ytterst på hver sin kant. «Gå bak der!» De svarte: «Yes, sir!» og gjorde som jeg sa. He-he. Jeg skulle nok brukt den uniformen mer, forteller Andersen.

Pussycats-myten

Den første konserten begynte halv syv. Presset mot dørene i Messehallen på Sjølyst ved Skøyen var så stort at glassdørene sto i bend. Derfor ble publikum sluppet inn før tiden. Politifolk til hest, til fots og i biler passet på, men innslippet foregikk uten panikk eller skader. Snart var 2500 på plass i den store hallen.

Den første timen gikk med til oppvarmingsbandene. Tenåringsbandet The Starlights fra Oslo startet. The Caretakers fra Stockholm vakte ellevill jubel. Mer på grunn av det rekordlange håret enn på grunn av musikken.

Så overtok The Pussycats fra Tromsø. Manager Sten Ekroth hadde busset inn jenter fra Malmö med beskjed om å hyle på de norske guttene og forlate salen idet The Rolling Stones kom på.

Messehallen var utsolgt og smekk full. På scenen står oppvarmerne The Pussycats.
Rolf Chr. Ulrichsen

Det spørs om myten om at The Pussycatsfansen toget ut, er noe overdrevet. Tor Marcussen så i hvert fall flere av dem i salen mens The Rolling Stones spilte. Men de forlot de første radene, og det ga Svein Boye Andersen en mulighet:

– Da jentene storma vekk, spratt jeg frem og satte meg på første rad. Men jeg krangla med politifolk under hele konserten. De var veldig firkanta og var det store irritasjonsmomentet.

Rolling Stones, The_22.Billett Sjølyst-65.tif

30 kroner for dyreste billett Arne Kristiansen hadde stukket av fra en speiderleir sammen med en kamerat for å være der. The Rolling Stones var definitivt verdt kjeft fra foreldre og speiderleder. Billettene kostet mellom 10 og 30 kroner. Kristiansen betalte 15 kroner for å sitte på tribunen som skrådde oppover bakerst i salen. Der så han over alle som veivet og hylte mot scenen. Salen var «fullpakket med langraggede tenåringer», skrev Dagbladet dagen etter.

«Vrikket som en huladanserinne»

Sølvi Bryde var ingen fan. Hun gikk før det var slutt. Men hun så nok til å beskrive det i sin omfattende artikkel om The Rolling Stones i Illustrert, der oppdraget var å beskrive Stones-fenomenet for voksne: «På scenen tar nok Mick prisen for uskjønn opptreden. (…) I det samme øyeblikket har vidunderet snudd ryggen til publikum og vrikket på baken som en huladanserinne. For å øke effekten dro han jakkeskjøtene til side så alle riktig skulle få nyde synet av hans roterende lille stump.» Fansen som ble i salen, tok ikke så lett på det.

Endelig på norsk jord: The Rolling Stones!
Ulrichsen, Rolf Chr.

– Dette var vårt første møte med den myteomspunne rocken. Det var tøft å se at rock kunne være så bra. Vi følte det var alvor. Det rørte ved hele meg. Jeg ble ett år eldre på den ene dagen, sier Tor Marcussen.

– Det var ekstremt stort. Fylte meg i en tid etterpå. Stones overskygget The Beatles. De var tøffere. Å ha vært på konserten ga høy stjerne på Lysaker barneskole, sier Arne Kristiansen.

Klokken 21.00 gikk startskuddet for en ny runde med de fire bandene foran nye 2000 publikummere.

Messehallen var fylt til randen. Ifølge Aftenposten «av elleville teenagere».
Ulrichsen, Rolf Chr.

Messehallen var fylt til randen. Ifølge Aftenposten «av elleville teenagere».

Omtrent 4500 kjøpte billetter til de to konsertene i Messehallen på Sjølyst 24. juni 1965.
NTB Scanpix

Militære styrker unødvendig

Dagbladet oppsummerte det hele slik dagen etter: «Det er hittil ikke meldt om noen drept eller såret etter The Rolling Stones’ besøk i Oslo. Det holdt hardt i de sene kveldstimene i går, men et kvikt vaktkorps og årvåkne politistyrker klarte å holde massene under kontroll. Militære styrker med tanks ble det ikke nødvendig å kalle ut, og det heller ikke bruk for køller og tåregass.»

«Aftenposten Historie» er nytt månedsmagasin fra Aftenposten.Magasinet har 164 sider fullpakket med innhold fra Norge, samt bred dekning av internasjonale hendelser. Første utgave kom i salg april 2014, andre utgave er i salg nå. Les mer/kan bestilles på www.aftenpostenhistorie.no

Det blir det neppe heller når The Rolling Stones, med Mick Jagger, Keith Richards og Charlie Watts, nå skal spille akkurat der de landet for 49 år siden. Utdrag fra artikkelen «Jordskjelvet» i månedsmagasinet Aftenposten Historie som er i salg fra i dag.

Les også: