— Vi er skeptiske til å gi statlig tilskudd til ny planting av dette treet, sier Tine Sundtoft sånn passe diplomatisk. Men så bruker hun øksa og hugger til:

— Jeg har selv jobbet hardt for å bli kvitt det bestefaren min Iver plantet på 1960-tallet i skjærgården hjemme i Lillesand, sier vår nye klima- og miljøvernminister.

Sundtoft legger like megetsigende til at hun synes miljøbevegelsens betegnelse på disse spesielle trærne, altså pøbelgran, er «morsom».

Omstridt rapport

Den eneste positive effekten hun har sett av det storstilte, statlige planteprosjektet to generasjoner tilbake, er at hun har fått god trening og blitt sterk av sine forsøk på å bli kvitt det seige og hurtigvoksende uvesenet.

— Mitt syn på dette er kunnskapsbasert. Informasjonen jeg har hentet inn peker entydig i retning av at vi ikke er tjent med å ha sitkagran i Norge, understreker statsråden.

Saken fortsetter under annonsen.

Miljødirektoratets omstridte rapport Planting av skog på nye arealer som klimatiltak får med andre ord ikke bevilget midler av regjeringen Solberg. Direktoratet åpnet i utgangspunktet for en mulighet til å plante 50.000 dekar årlig i 20 år, med en kostnadsberegning på to milliarder kroner.

— At vi ikke visste så mye på 60-tallet må vi ta lærdom av nå. Før han døde tror jeg bestefar skjønte at det som virket som en god idé den gang, ikke var det, sier Sundtoft. At sitkagranen også vokser på en måte som ødelegger artsmangfoldet, er også et element i departementets vurdering.

Kle landet

Bakgrunnen for utbredelsen av den såkalte pøbelgranen er denne: Etter annen verdenskrig ville myndighetene bygge landet og kle det med skog. Skogdriften var en viktig industri. Landeiere fikk 50 øre pr. plantet tre, og stakk gjerne 100.000 av dem i jorden. Men så spredte den innførte skogen seg fortere enn noen hadde tenkt seg. Ettervirkningene er store i dag, langs hele kysten.

Blant dem som jubler over statsrådens standpunkt er miljøorganisasjonene WWF, Naturvernforbundet og Sabima.— Hurra for klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, som nå skrinlegger miljøfiendtlige subsidier til pøbelgran. Dette er en gladsak for naturmangfold, friluftsliv og jordbruk, sier Trude Myhre, skogbiolog og rådgiver i WWF.

— Miljøvernministeren ser ut til å ha forstått at hele poenget med å redde klimaet er å bevare naturen. Intakt natur med et rikt artsmangfold er klodens immunforsvar og livsforsikring mot store miljøendringer, som nettopp klimaendringene, sier Myhre.

Mer skogvern

De to milliardene Regjeringen altså ikke vil satse på planting av pøbelgran, kan den heller investere i et mer aktivt skogvern, mener WWF.

— Skogvern er et kinderegg for regjeringen. Industrien ønsker det, skogeierne tilbyr det og samlet miljøbevegelse krever det. Det er bare pengene det står på, sier Trude Myhre og legger til at WWF forventer at Høyre oppfyller valgløftet sitt om å gi mer penger til skogvern.

Dette vil fremkomme når Regjeringen legger frem sitt endrede statsbudsjett fredag.

Aftenposten ble felt iPressens Faglige Utvalg for tre artikler om sitkagranen. Les utvalgetsbegrunnelse her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Aftenposten-felt-i-PFU-7450822.html#.UvTnxyeZQQo