Det er nå det må skje.

Det er slik hun tenker, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, som fronter en absolutt unik annonsekampanje i norsk historie.

I tre år har tre personer på vegne av regjeringen søkt etter norske helter fra 2. verdenskrig. Som på grunn av manglende kunnskap, hemmelighold eller politiske forhold ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener.

De har søkt i Riksarkivet, vært utenlands i Stockholm, London og Washington, i jakten på glemte helter.

Derfor ber de hele befolkningen om hjelp

Uten å finne noen kvalifiserte.

De, og regjeringen, har kommet til at oppgaven er uoverkommelig, uten hjelp fra det norske folk.

Derfor ber de alle, absolutt alle, som måtte sitte på informasjon om soldater, offiserer, motstandsfolk eller sivile som «gjorde en ekstraordinær innsats i kampen mot aksemaktene under 2. verdenskrig», og som ikke er dekorert, melde fra.

Fristen er 1. juni 2015.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide takker personell om bord på fregatten KNM «Helge Ingstad» for innsats. Nå ber hun det norske folk hjelpe med å finne frem til glemte helter fra 2. verdenskrig.
Paul S. Amundsen

De som er kvalifisert kan få tildelt de høythengende, militære utmerkelsene som Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, om de er i live eller post mortem. Også sivile kan få tildelt disse, som har gjort en «en særlig prisverdig innsats» med støtte til militære styrker eller «ved utførelsen av oppdrag med militært preg».

— Jeg håper og tror at det kan komme navn på folk som frem til i dag ikke har vært vurdert, og som det ikke er tenkt på, sier Søreide.

- Vi gjør ikke dette bare med tanke på dekorering. I dette året, da det vil være mange markeringer, vil vi ha frem mer av krigshistorien. Uansett om det dukker opp bragder som blir dekorert eller ikke, og nåløyet vil være trangt nå som før, kan det være bragder som bidrar til å illustrere krigshistorie, sier hun.

Fortell historien din!

- Hva vil du si til dem som sitter med en slik historie, men som tilhører en generasjon der man ikke skulle fremheve seg selv?

- Da vil jeg si: Fortell historien din!

— Mange i denne generasjonen anså at det ble forventet at de gjorde en modig innsats, uten å tenke på den som heltemodig. Jeg vil oppfordre dem, eller familien, til å fortelle denne historien.

— Dette er viktig for kommende generasjoner. Tidsvitnene dør ut. De som fortalte historien med førstehåndskunnskap, eller som lot være å fortelle den, er borte. Da er det viktig at storsamfunnet tar denne rollen, sier Søreide.

Ble nylig dekorert for innsats ved Gettysburg i 1863

I tre år har Kjell E. Henriksen, som er historiker og offisersutdannet, ledet prosjektet med å finne glemte helter.

- Hvorfor er ikke dette gjort før?

— Gjeninnføringen av krigsdekorasjonene i 2009 gjorde at man så med nye øyne på spørsmål om dekorasjoner knyttet til 2. verdenskrig. Med tildelingen av Krigskorset med sverd til kaptein Eiliv Austlid i 2009 erkjente man at det også kunne finnes andre, tilsvarende saker, sier Henriksen.

Han har også studert praksis for dekorering «i ettertid» i andre land.

- Det finnes lignende prosjekter andre steder. I USA deles det ganske ofte ut utmerkelser ganske langt tilbake i tid. Den 6. november tildelte president Barack Obama Medal of Honor til løytnant Alonzo H. Cushing, batterisjef for nordstatshæren, under slaget ved Gettysburg i juli 1863, sier Henriksen.

- Dette oppleves som rart rundt dekoreringer

Han sier det er mange grunner til folk ikke har fått utdelt medaljer, som har utført bragder som kvalifiserer til det.

— Det ligger alltid en skjønnsmessig vurdering til grunn. Da Norge innførte systemet i 1940-41 var det ukjent for dem som skulle bruke det. Det ble justert underveis. Noen militære avdelingssjefer ville ikke foreslå noen av sine folk, de mente at de kun hadde gjort jobben sin, andre ville dekorere alle sine. I dag kan dette se merkelig ut.

- I Norge laget man i praksis retningslinjer som gjorde at Krigskorset og St. Olavs medalje i hovedsak ble utdelt til offiserer, Krigsmedaljen til menige. Unntak var spesialstyrkene, som Kompani Linge og Shetlandsgjengen.

— Dette ser rart ut i dag. Mange opplevde også at Krigsmedaljen ble «vannet ut» ved at den ble gitt som heder til folk som kjempet og falt for Norges sak, og til krigsseilere for seilingstid. Norge har ikke, som Storbritannia og USA, rene tapperhetsmedaljer, som Victoriakorset og Medal of Honor.

— I USA mener mange også at etnisk bakgrunn har bidratt til at man ikke er blitt dekorert.

Krigsdekorasjoner som diplomatisk virkemiddel - bare to norske fikk etter Narvik

— I tillegg er krigsdekorasjoner brukt av myndigheter som diplomatisk virkemiddel. Felttoget i Narvik i april-mai 1940 er et godt eksempel. Bare to norske fikk Krigskorset, general Carl Gustav Fleischer og kommandør Per Askim, øverstkommanderende for de norske land- og sjøstridskreftene. Mens flere titalls utlendinger fikk utmerkelsen, som franskmenn, briter og polakker, sier Henriksen.

Historikere avgjør hvem som blir dekorert

- Eriksen Søreide, hvor legger dere terskelen for hvem som nå kan bli dekorert?

— Dette blir det historikernes jobb å håndtere.

- Hva om dere blir presentert for prestasjoner som den gang måtte finne sted i absolutt hemmelighet, uten skriftlig dokumentasjon, og der de som kunne vært vitner er borte?

— Når vi nå går aktivt ut og ber om navn på glemte helter, er det ingen garanti for dekorering. Men det er tilstrekkelig at det kan dokumenteres at vedkommende gjorde en ekstraordinær innsats. Skriftlig dokumentasjon er ikke det eneste som teller. Så må historikerne vurdere validiteten, sier Søreide.

Annonsekampanjen innledes om få dager.

Her kan du lese om folk som er blitt tildelt Krigskorset.

Det finnes flere medaljer enn de tre regjeringen har fokus på nå. Her kan du lese fakta om Forsvarets uniformer, medaljer og heraldikk.

Les også:

Les også: