Det er akkurat nå, når havet fråder iskaldt og svart her oppe i nord, at skalldyrene er på sitt aller beste. Derfor griper vi en klase bananer og skrider til verket: Under skallet er naturens egen Ola-pakke dugendes til langt mer enn å stappes i munnen på sutrende unger.Månesigden er stjerne på kjøkkenet i hele den tropiske verden, minst like anvendelig som poteten. Men sett i forhold til at vår hjemlige knoll i beste fall kan ligne en nese, er bananen et smil som også lyser opp ansiktene til gourmetkokker, i tillegg til å by på mye mer energi, karbohydrater og vitaminer enn et norsk eple, og til overmål med mindre fett.Vi skal altså ikke tråkke på bananen, hverken skallet eller det søte fruktkjøttet. Men — oops! - der skled vi på en utbredt misforståelse, nemlig at den gule bøyen er en frukt. Det er den ikke. Bananpalmen er av botanikerne klassifisert som en urt, og dens avkom er dermed å anse som bær, forstå det den som kan. Kanskje er det her uttrykket "skjønner ikke bæret" har sin rot?I alle fall kan palmene vokse opp til ti meter på et år, bærende på en eneste bananklase som til gjengjeld kan telle 200 stykker og veie 50 kilo. Og den som blir forsøkt satt til veggs av et barn som spør hvorfor bananen er bøyd, kan rolig fortelle at babybananer ikke har vett til annet enn å henge rett ned, men når de blir litt større begynner de å strekke seg etter solen og følgelig ender som slike pussige krumtapper. Men - det som er gult er ikke bare kult: Selv om den har gitt oss mye moro som sentral rekvisitt i en lang rekke stumfilmer, skal vi ikke la oss forlede til å tro at bananen er en uskyldig skøyer: Bananrepublikk er et ord alle kjenner, de siste årene som en litt latterlig betegnelse for dustediktaturer. Blant dem som har syslet med solidaritetsarbeid, er det alvorlig nok, konkret og tett knyttet til rovgriske firmaer som United Fruit Company og deres støtte til brutale regimer i Mellom-Amerika.Det finnes ennå eldre nordmenn som med gledestårer i øynene beretter om første gang de smakte disse sagnomsuste bananene. De første ble importert av Christian Matthiessen i 1905, en stor sensasjon i kondisjonerte kretser, som på den tiden også forlystet seg med historier om villmennene som bodde i landene der de underlige vekstene kom fra. Mot slutten av 50-tallet, etter at United Fruit Company og CIA hadde regissert et militærkupp i Guatemala, nådde importen en foreløpig topp på 30 000 tonn. Bananen ble allemannseie i Norge og Banan-Matthiessen er siden blitt til grønnsaksgiganten BAMA.Musa paradisiaca lyder det latinske navnet, og selv om det etter smaken å dømme er lett å begripe hvorfor navnet henspiller på paradis, må man i anstendighetens navn kunne innvende at mus virker litt, tja, omvendt. Uansett hvordan man snur og vender på den er banansmaken en av matvareindustriens mest benyttede aromaer, over hele kloden smattet på i en uendelighet av former, fra likør til tyggegummi. Den som forviller seg inn på Kondomeriet, kan også risikere å få en smakelig overraskelse.En noe mer elegant presentasjon av bananens fortreffelighet sto kanskje den verdensberømte svarte amerikansk-franske revystjernen Josephine Baker for. Hun brukte dem som skjørt.