LES OGSÅ: "

Denne høsten spurte Øystein Nysæter (49) om naboen og vennen Joachim Nielsen kunne hjelpe ham med å flytte noen møbler. Jokke stilte opp sammen med to kamerater. Men han satte seg kjapt ned blant tomme pappesker i et hjørne av leiligheten, i en armlengdes avstand til pilsflasker og sigaretter. Snart fant han en gitar og begynte å spille noe fra albumet Billig lykke med The Tourettes, som kom ut samme året.

Nysæter er hobbyfotograf og hentet frem kameraet.

-Jeg tok alltid bilder og knipset noen da Jokke satt der og spilte, men jeg tror ikke han la merke til det, sier Nysæter, som opprinnelig er fra Elverum.

Første gang han traff Joachim Nielsen var på utestedet Apoteket i Oslo. Jokke var en streifer, han hang der konsertene gjerne var, der det var billig øl og kjentfolk. Rockeartisten var en "kvelden-er-reddet-fyr" å være sammen med. Han ga seg sjelden før morgengry, men var stadig blakk. En kveld de satt på Teddys Bar i Oslo, hadde Jokke med en demoplate av nevnte Billig lykke. På CD-coveret hadde han håndskrevet titlene på hver låt. Plata ble solgt for en hundrelapp den kvelden, og Joachim Nielsen kunne kjøpe noen øl.

Ble naboer igjen

I 1986 flyttet Nysæter til St. Olavs plass 1 i Oslo – og ble nabo med Joachim Nielsen. Nysæter hadde 12 kvadratmeter å utfolde seg på. Jokke og May-Irene Aasen kunne legge på tre kvadratmeter – til 15.

— Vi måtte gå ut for å trekke luft, smiler Nysæter.

Tilfeldigheter gjorde at de også ble naboer i Trondheimsveien på Sofienberg to år senere. Og da Nysæter skulle til Danmark for en periode, ble Jokke altså invitert på flyttelaget. Noe "småtteri" skulle ned i pappesker. Sparsommelig møblement skulle også med.

— I den formen han var i ble det ikke store flyttesjauen, men vi fikk da ut noen stoler til slutt. Han var alltid en fyr som stilte opp, minnes Nysæter.

Noen dager senere reiste han til Danmark for å jobbe.

Og den høstdagen i 1999 ble siste gang han så Joachim Nielsen.

La på seg

  1. oktober 2000. Jokke har fått permisjon fra Frankmotunet i Folldal, en underavdeling av Tyrilistiftelsen, der han er på rehabilitering for rusproblemer. Han reiser til Oslo for å møte plateselskapet og er innom kontoret til platedirektør Terje Engen. Senere drar han videre til Petter Baarli, bandkompisen i Tourettes. De to har vært venner i mange år, et vennskap Baarli skildrer episoder fra i sitt essay om Jokke på neste side.

Joachim Nielsen setter fra seg sekken, tar noen øl med bandkompisen i sofaen, men Baarli må gå, han skal møte Backstreet Girls på So What, rockeklubben i Grensen i Oslo. Jokke er med dit, drikker noen whisky, blir rask full. Bartenderen mener han må utligne med kaffe. Jokke nekter og går. Han møter en kamerat, mens Baarli drar videre til studio.

I studioet på Borgen i Oslo blir natt til dag, 17. oktober, men Petter Baarli har ikke gått hjem. Han spiller på gitaren da Michael Krohn, vokalisten i Raga Rockers, kommer stormende inn.

– Petter, Jokke er død!

— Hæææ! Vi var jo sammen for noen timer siden!? Hva f...!

Joachim Nielsen var blitt funnet sittende på kjøkkengulvet til kameraten, død av en overdose heroin.

Anerkjent

14 år senere, mandag 8. september, ville han ha rundet 50 år. Det skal feires på dagen. Medlemmer fra Jokkes band, Valentinerne og Valentourettes, skal spille låtene hans på Rockefeller i Oslo. En plateboks med tre vinylplater, hefte og DVD utgis.

Artisten Joachim Nielsen er mer populær og anerkjent i dag enn da han levde. Fyll og dop skygger ikke over tekstene og musikken han skapte gjennom snaut 20 år.

Bare samleplaten Prisen for popen har solgt over 100.000 eksemplarer. Familien og de tidligere samboerne Anne Helen Norum og May-Irene Aasen forvalter Jokkes forretning. Konserten på Rockefeller kunne ifølge arrangøren vært solgt ut fem-seks ganger.

— Interessen rundt ham vil jeg kalle formidabel, sier Øivind Hagen,

Han er sjef for plateselskapet JEPS AS (Jokkes eget plateselskap) og er med på jubileumskonserten. Siden 2010 har selskapet jobbet med å samle inn, bevare og digitalisere alt som finnes av lyd- og billedmateriale fra hele Joachim Nielsens karrière. Plateselskapet har i samarbeid med Nasjonalbiblioteket digitalisert mer enn 20 timer med opptak.

— Han er høyst reell fortsatt og har i dag legendestatus. Først og fremst fordi han skrev om folk som var utstøtte, som samfunnet hadde tråkket på. Tekstene og låtene vil være like aktuelle om 50 år. Han er en outsider-konge, som gjør at nye generasjoner hele tiden kommer til, sier Hagen.

Bukowski og Lou Reed

— Han turte å sette ord på universelle følelser, om ikke å strekke til, men også om vennskap. Han peker på noe grunnleggende i oss, sier Mode Steinkjer, kulturredaktør i Dagsavisen.

Steinkjer er en av bidragsyterne i May-Irene Aasens bok, Gutta – Jokke og Valentinerne. Steinkjer vanket i samme miljø som Jokke og var på mange konserter. Han forteller at konsertene var avhengig av frontmannens dagsform.

— Noen av konsertene var over etter kun én låt. Andre konserter varte helt frem til ekstranumre. Men mytene er mange, og han fullførte langt flere konserter enn mange vil ha det til, mener Steinkjer.

VG-kommentator Anders Giæver, som ble kjent med Jokke på slutten av 70-tallet, mener Charles Bukowski, en forfatter som skildret folk på skråplanet med nådeløs penn og et stort alkoholinntak, Lou Reed og britisk allsang-rock formet Jokke musikalsk.

— Fylla var også med på å skape hans univers. Ved å leve så hardt gikk han inn i miljøer og verdener som ble stengt for oss andre som bare ble streitere og streitere. Herfra rapporterte han om drømmer, fyllenerver og kameratskap. Klokt og vakkert, mener Giæver.

Fortsatt undrer han seg over Joachim Nielsens skjebne, over det selvdestruktive i et sinn som egentlig var lyst, fremoverrettet, skarpt og som kunne produsere uforglemmelige replikker.

En av historiene han husker godt, er om formiddagen da Jokke sitter og drikker øl på puben Renegat i Oslo og Michael Krohn kommer inn døren. Raga-sjefen blir glad da han ser at Jokke drikker, da kunne han kanskje få igjen pengene Jokke skylder ham.

Michael Krohn ber om oppgjør, men møter bare et tomt blikk fra en tydelig påseilet Jokke. Til slutt blir Michael Krohn sur og tar et moralsk oppgjør om penger og ære:

«En mann som drikker øl før han betaler sin gjeld, er en mann uten ære», sier Krohn, og retter en anklagende pekefinger mot Jokke.

«Og du, Jokke, er en mann uten ære.»

«Og du», svarer Jokke, og hever et øyenbryn:

« …er en mann uten øl.»

På Elverum har Øystein Nysæter rundt 2000 lysbilder fra tiden i Oslo. Han flyttet tilbake til hjemlige trakter for 10 år siden. Bildene av Jokke fant han nærmest ved en tilfeldighet, bilder han nesten hadde glemt.

Før de nå ser dagens lys.

14 år etter at Norges fremste rockepoet gikk bort.