Bilene står tett i tett på den store parkeringsplassen ved Låkeberget i Maridalen. Det har allerede vært mørkt i mange timer. I lysløypa er det skikurs. Tipsene fra instruktøren ljomer på et slags engelsk. Uten staver stavrer nybegynnerne bortover på uvant underlag. En krysser skiene, mens en annen faller bakover som Donald på et bananskall. «Shit, shit, shit».

Ti minutter lenger bort deler sporet seg. Her fortsetter noen i lyset, mens andre setter kursen rett inn i svarteste skogen.

Christopher Røsholm (40), til daglig lege på A-hus, liker seg i mørket. I forrige uke var han i de samme løypene på sykkel, også da med lykt i pannen. Nå har tobarnspappaen funnet frem skiene.

-Det er lite folk som bruker Marka, hvis du holder deg litt unna Sognsvann. Midt i uken hender det at jeg ikke møter noen. Ikke en sjel, liksom. Nå er lyktene blitt så bra, og de koster nesten ikke noe. I snøen lyser de veldig bra, men det er mørkere og skumlere å sykle rundt når snøen ikke lyser opp, sier Christopher Røsholm.
Anette Karlsen

-Jeg har barn på tre og seks år, og jeg får ikke gå før minst en av dem er i seng. Planen er å trimme hver uke. Det er gøy å ha litt kondis, å føle seg bra. I gamle dager klatret jeg litt, da er du avhengig av å ha med deg en som kan sikre. Sykling og ski er så mye enklere, du trenger ikke avtale noe, sier Christopher Røsholm. Som lege jobber han inne hele tiden, men på fridager og kvelder vil han ut. Med lykt sykler og går han på ski langs ruter på trygg avstand fra de mest trafikkerte områdene.

Kirsti Dalseth (46), studiekonsulent på Blindern-Det er aller finest å gå i mindre løyper i mørket. Ja, jeg synes også det er veldig fint med alle lysløypene, det er ikke det, men jeg vil ha variasjon. Og så er det mindre folk. Jeg finner skogens ro, det er en annen form for stillhet. Men jeg liker at løypene er preparerte, og går på ski et par ganger i uken. Jeg skulle ønske jeg fikk det til enda oftere. Er det månelyst, går jeg gjerne uten lykt. Jeg irriterer meg litt over dem som alltid har på lykten – ja, noen selv når de går i lysløyper.
Anette Karlsen

I egne spor

Tidligere toppskiløper og forfatter Gudmund Skjeldal vokste opp med å gå opp egne løyper sammen med de fire brødrene sine på Voss. Da de ble eldre, kjørte de opp spor med scooter – løyper som kronglet seg gjennom tett skog.

Olav Mühlbrandt Sveen (24), fysioterapeutstudent-Hvorfor jeg går uten lykt? Jeg tenkte helt enkelt at det er fint. Du trenger ikke mer enn nattlyset, det holder lenge. Fra barndommen i Vesterålen husker jeg turene utenfor løypene som de aller fineste. Når det er mindre folk, blir atmosfæren så fin, det blir stemningsfullt på en annen måte. Det er ikke sånn at jeg er imot at folk bruker lykt, det ødelegger nattesynet litt, men det irriterer meg ikke. Går jeg 50 meter etter at jeg møter en lykt, er det gode synet tilbake igjen.
Anette Karlsen

-Jeg elsker å gå i preparerte løyper også, to fine spor som gjør det mulig å gå ved siden av hverandre og prate, så jeg har ikke noe religiøst forhold til det «utråkkede». Men det er klart, i mindre løyper, gjerne med hodelykt, opplever du en eventyrfølelse og mestring på en annen måte. Med løyper tett på trærne føles farten større, sier Gudmund Skjeldal, som har skrevet mye om ski og snø. Han synes det kan være spesiell grunn til å minne på barneidretten, om de eventyrlige og smale løypene. På en stor stadion blir du så liten.

Skrur av lyset

Skiløperne kommer i rykk og napp oppover den mørke løypa til Ullevålsseter, men på tilbaketuren skjer det noe. Plutselig er det tomt for folk. I alle fall nesten. En etternøler staker seg gjennom mørket med en lysstråle som virrer opp på trærne, ned i skisporet og i rett i øynene på en stakkar som kommer imot.

Ole Andreas Bjørnstad (28), helikopterflyver-Det er så deilig å gå på ski, så godt å komme seg ut. Jeg er blitt så lei av treningssenter. Å være ute i frisk luft - på sykkel eller ski, det er noe helt annet. Jeg velger gjerne å gå utenfor de nyoppkjørte løypene – og ofte i mørket. I år skal jeg sykle og gå Birkebeineren på ski, men det er ikke så viktig. Jeg foretrekker kveldene, for da er det litt mindre folk. Jeg syklet rundt her for bare en uke siden, brukte den samme lykten. Dette gir meg ro i sjela, jeg får luftet hodet.
Anette Karlsen

Det siste strekket inne i mørke skogen er det ingen andre å se. Lyset fra sentrum farger horisonten svakt rød, ellers er alt svart. Etter en bratt nedkjøring med snøfiller i øynene, er plutselig lyset tilbake. På den siste strekningen i lysløypen er rushtiden over. De selvsikre stemmene til skiinstruktørene er heller ikke å høre, og tilbake på parkeringsplassene, litt før Kveldsnytt-tid, er det bare noen få biler.

Vibeke Bakken (33), farmasøyt-Du møter meg i mørket fordi det ikke er så mye folk. Jeg synes det er forferdelig å gå i kø. Nå kan jeg gå i mitt eget tempo. Det blir en bedre opplevelse i mindre løyper – og jeg foretrekker å gå alene. Det er mental avspenning. Jeg går gjerne senere enn dette – etter midnatt er ikke noe problem. Men det forteller jeg ikke til alle, det er ikke alle som synes det er like lurt. Uansett hvor sent jeg har vært ute i Nordmarka, har jeg alltid møtt folk.
Anette Karlsen

Den som for alvor ønsker seg Marka for seg selv, må nesten se kveldens siste nyhetssending før skiene spennes på. Før den tid går ivrige skiløpere på kryss og tvers gjennom vintereventyret – med og uten lys.Les også: