Den er vår gode venn, ja. Alltid til stede for å gi oss nordmenn en hjelpende hånd. For ti år siden spiste vi — det vil si de av oss som holdt en viss stil på komfyren - 60 tonn sjalottløk, og alt var importert. I fjor var tallet 550 tonn, og nær halvparten egenprodusert.Det er tall ingen bør begynne å grine av. Den lille krydderløken har vært med oss mennesker gjennom tusener av år, men hos oss oppi nord må den nok takke Arne Brimi for å ha bidratt sterkt til utbredelsen. Det Brimi'en har gjort for sjalottløken er det samme som Ingrid Espelid Hovig gjorde for persillen.Medisinere med matvett forteller at sjalottløken har en betydelig virkning mot prostatatrøbbel, mens helseguruer innen østlige religionsretninger uttrykker engstelse for at den samtidig øker kroppens seksuelle spenningsnivå. Hvor gæli kan den kombinasjonen bli?Her kommer en liten festoppskrift i anledning løksuksessen:

Bakt sjalott med rosmaarin

Herlig som tilbehør, for eksempel til lammekoteletter.

8 vanlige sjalottløk, eller 4 store, såkalte banansjalottløk

2 dl grovt havsalt

2 ss smør

1 ts tørket rosmarin, eller provencekrydderDel løken i to på langs. Strø saltet jevnt i en ildfast form og plasser sjalotten i saltet med snittflaten opp. Strø på krydderet og fordel smøret oppå. Bak løken i ovn på 180 grader til de er møre og gyldne.

Med sjalottløk blir tilbehøret som sjalottstappet, med en forførende smak av rosmarin.
Indrelid, Trygve