I 1974 etablerte plateprodusent og tekstforfatter Erik Hillestad (63) Kirkelig Kulturverksted (KKV). Siden den gang har han hisset på seg kirkens menn, kranglet og provosert. Han har satt spørsmålstegn ved om det finnes noe sånt som ferdigskrevne kristenregler.

-Jeg er flasket opp med at det hører til normalen å måtte møte motstand i kirken. Motstanden og kritikken jeg har fått fra kirken har vært god trening til å akseptere noen tøffe tak også når det gjelder å ta standpunkt i andre saker. For eksempel det jeg gjør nå i Midtøsten-spørsmålet.

Erik Hillestad kritiseres denne høsten blant annet av fungerende Israel-ambassadør i Norge, George Deek, for å promotere jødehat og delegitimisere den jødiske staten.

Overmodige

1974: Det brun-oransje tiåret preges av visesang, demonstrasjoner og kvinnekamp. Folk gjør opprør mot vedtatte normer og verdier, også Erik Hillestad. En 23 år gamme student og prestesønn. Han ønsker den progressive musikken inn i kirkerommet. Både rock, visesang, jazz og samtidsmusikk. Den aller første platen hans, Lukk opp kirkens dører, en innspilling av faren Olaf Hillestads salmer, passer ikke inn noen steder. Derfor starter han og et knippe venner sitt eget plateselskap.

— Vi som startet KKV hadde nok overmodige vyer, men vi hadde ikke forestilt oss at vi 40 år senere kunne se tilbake på et arbeid som omfatter et musikalsk nettverk over et 50-talls land på kloden og et solidaritetsarbeid på tvers av flere religioner, språkområder og kulturkretser.

Skepsis og protester

Hausmanns gate i Oslo. Nede ved Akerselva møtes øst og vest og mennesker fra ulike nasjoner og kulturer. Her ligger Kulturkirken Jakob, og en novembermorgen ønsker Hillestad oss velkommen inn i det vigslede bygget som har vært KKVs tilholdssted og livescene siden år 2000. I det vakre rommet fra 1880 settes det opp forestillinger. Teater, dans og konserter.

-Målet fra 40 år tilbake var å utvide rammen for det kirkelige. Rommet var blitt trangere gjennom tilstivnede fromhetsbevegelser med mye puritanisme og angst. Etter hvert snudde fokus fra å ønske kirken ut i all verden til å ønske all verden inn i kirken.

Hillestad ble møtt med skepsis og protester i begynnelsen.

I 1982 skaper KKV en skandale gjennom platen Dans med oss Gud. Musikalen handler om en gjeng ungdommer som inntar en kirke for å feste med Vårherre. Aftenposten skriver på lederplass: "Kritikken gjelder for det første bruken av virkemidler. Klirrende vinglass og en eggende dans som utarter til gymnastiske øvelser over alterring, har kort og godt ingen plass i et vigslet kirkerom."

Sparker oppover

På 70- og 80-tallet ga KKV ut plater som utfordret gamle oppfatninger om kristen musikk. Erik Bye og Birgitte Grimstad tolket Petter Dass-salmer, og spesielt Erik Bye var et kontroversielt valg for kristenfolket.

-Så kommer Henning Sommerro og folkemusikkgruppen Vårsøg til, og mange, mange andre. Vi slutter å fremstå som arena for forkynnelse, og gradvis aksepteres vi av stadig flere artister, også utenfor det kristne miljøet. Sakte, men sikkert skjer en holdningsendring, et generasjonsskifte, et stemningsskifte. Og vi får et større publikum.

Hillestad snakker ikke om noen suksessformel, men andre sier det handler om KKVs særegne stil, sound og uttrykk.

Album etter album gis ut, og stadig flere artister vil være med på moroa.

Ole Paus med sin hese whiskeystemme sier plutselig at også han kan tenke seg å gi ut noe på KKV. Erik Hillestad er kompromissløs og sier greit, men det må bli noen salmer .O bli hos meg er én tittel som spilles inn i 1991, året da Paus sin skilsmisse brettets ut i ukebladene. Han er utenfor hos mange, men innenfor hos KKV.

-Vi sparker oppover, ikke nedover. Det er aldri tvil om hvor vår solidaritet ligger, hos den svake part. Vi kan være en plattform for artister, blant annet fra Midtøsten, som er i vanskeligheter og vi forsøker som plateselskap å være en opinionsdannende kraft i forhold til innvandring, integrering og identitet.

Fødslene

Erik Hillestads har fått et utall seksere på terningen, men vet ikke alltid hvorfor og hvordan albumene blir til. Og hvorfor det nesten alltid blir suksess. Det meste er planlagt, men mye skjer også spontant.

— De mange fødselsøyeblikkene er viktige – når det som ved et under oppstår liv under et teamarbeid frem mot et kunstnerisk mål. Jeg blir inspirert av samarbeidspartnere som drar meg i helt andre retninger enn jeg forestilte meg. Iblant kan opprørthet over urett som rammer folk jeg omgås være gnister som får satt meg i gir.

Han sier han er stolt over hva KKV har fått til.

-Tilbakemeldinger – at noen sier at det jeg har vært med på å lage har betyd noe viktig for dem – er høyoktanbensin for motoren.

Det siste som skjer på 90-tallet , skal bli KKVs største kommersielle suksess: I juni 1999 går Erik Hillestad inn i Betlehemskirken sammen med blant andre Iver Kleive og Carola. Den svenske Grand Prix-artisten står bak en søyle. Det er munker, røkelse og myrra. Det er harper- og livvakter med ladde våpen.

-Jul i Betlehem er en helt spesiell favoritt, og den solgte omtrent 600 000 eksemplarer i Skandinavia.

Ondskapen

Det siste tiåret har KKV løftet blikket ut av det norske kirkerommet, og reist ut i verden.

-Jeg tror nok at Lullabies from the Axis of Evil rager aller øverst på listen over prosjekter jeg er stolt av.

Utgivelse Lullabies from the Axis of Evil fra 2004 beskrives av mange som et fundamentalt vendepunkt for KKV. Inspirert av George W. Bush som hadde lansert begrepet "ondskapens akse", om landene han mente var arnesteder for terrorisme.

-Utgivelsen rager aller øverst på listen over prosjekter jeg er stolt av, sier Hillestad

-Kan du oppsummere 40 år?

— Kanskje med ordene pengeknipe, overraskelser, takknemmelighet og inspirasjon. Gjennom alle 40 år har det vært en kamp for å få inn penger, som det fortsatt er. Så våre plater, våre skatter er skapt i motvind.

wenche. fuglehaug@aftenposten.no

Han tar feil hvis han ser seg uskyldig i å promotere jødehatet