LES NEDERST: DETTE ER IKKE GREIT Å TULLE MED

Premièren på Lambertseter-revyen 2015 gikk strålende. Skuespillerne og instruktørene var klar over at de hadde noen dristige sketsjer. Ikke minst den der en gjeng IS-krigere kommer med IS-bilen og synger Haram-haram på isbilmelodien. Mens en jente som har reist til Syria og sluttet seg til IS, blir nektet av sin islamist-mann å forklare hvorfor på TV. Kvinner skal tie!

Dagen etter premièren rant blodet i redaksjonen til Charlie Hebdo. Og revyledelsen holdt krisemøte.

— Det er klart vi lurte på om vi burde endre noen av tekstene etter Paris, sier instruktør Fredrik Siegel Solund. Riktig nok droppet de ideen om å la IS-bilen fortsette til Paris. Resten fikk stå.

— Vi kunne ikke la oss true. Selv om noen helt klart kan bli sure. Min holdning er at humor er noe av det viktigste vi kan bruke ytringsfriheten til.

Lambertseter-revyen tuller med både Ku klux klan, IS-krigere og negere. Revyledelsen mente det var viktig å ikke dempe tonen etter terroren i Paris.
Maren Ørstavik

Høysesong for satire

Gjengen på Lambertseter er ikke de eneste som grubler over grensene for humor. Det er høysesong for skolerevyene, som spesielt i Oslo og Akershus, engasjerer flere tusen elever i knallhard kamp om de beste anmeldelsene. Nye generasjoner humorister kaster seg ut i minefeltet mellom det pinlige, det støtende og det direkte risikable. I år med en blodfersk påminnelse om at humor faktisk kan være dødelig.

Lambertseter har allerede slått ut på taburadaren ved å tulle med "hvordan negre blir til", IS-krigere og ikke minst, kledd opp Siv Jensen i Ku-klux klan-hatt.

Instruktør Solund erkjenner at hodeplagget var et drøyt grep for å gi FrP et rasist-spark, og at stemningen i salen var svært anspent. Men han mener de reddet seg da Knut Arild Hareide avslørte "Klan-Siv" som et spøkelse.

— Da brøt salen ut i latter og slappet av, sier han.

23-åringen har jobbet med skolerevyer i flere år og mener å se en tendens til tøffere valg og temaer som kan være risky.

— Vi er blitt litt Charlie vi også.

Ebola-bombe

På Persbråten skole, på den andre siden av Oslo, var det premiere på revyen Psyk 9. januar. Revysjef Jørgen O. Bjørum satt seg bakerst i salen, med en litt urolig følelse. Mot slutten av første akt kommer to sykepleiere i smittevernutstyr ut på scenen og forteller at de har kommet for å hjelpe. De blir nærmest kjeppjaget av en gjeng dansende afrikanere som jublende synger at "Alt er bra med ebola". Og serverer gullkorn som: "Jeg mistet en uønsket sønn. Og trengte ikke be en bønn. Vi har fått en helt ny stank. Og kriminaliteten sank. "

Revysjefen registrerte ansiktsuttrykkene rundt seg. Avsky. Vantro. Latter som bråstoppet.

— Jeg ville bare gjemme meg. Det var forferdelig.

Afrikanere som lovpriser ebola fordi det blir færre barn og mindre kriminalitet er drøy kost. På Persbråten skole ville revysjefen gå og gjemme seg da han så publikums reaksjon.
Jan T. Espedal

Han foreslo umiddelbart å fjerne hele nummeret. Men sammen med instruktøren kom han til at de måtte stå for det anmelderne hadde sett – og Aftenposten trillet en seks'er på terningen for.

— Intensjonen i sketsjen er jo å vise hvordan vi i Vesten har sviktet, forklarer han. Likevel – da Fabian Stang kom for å se revyen, ventet sjefen med å sette seg ved siden av ham til ebola-nummeret var unnagjort.

Og så smalt det altså i Paris. Plutselig var det en annen sketsj som stakk seg ut: En gjeng glade IS-krigere klare for jihad, blir plutselig rammet av tvil: Er det virkelig greit å ta over verden og "lage regn av blod og bein". Rådet er å skru av tankene. "Allah sier det er greit", som de synger.

Men de går lenger: En av de barske krigerne avslører svært varme tanker og heftige drømmer om en kamerat. Allahs råd er like krystallklart: Skru av!

Ferdig hjernevasket synger han til slutt at han har lært å skru av all tvil.

Hva skjer når overbeviste islamister begynner å tvile på sin hellige krig? Ifølge Persrevyen er Allahs råd å slå av tankene.
Jan T. Espedal

Må tåle krenkelse

For instruktør Jonas Lund var det aldri noe alternativ å skru av det brått brennaktuelle islam-nummeret.

— Vi følte bare at det ble mye viktigere å fortsette. Ikke at vi har så stor gjennomslagskraft, men vi kan faktisk ytre oss.

- Men det er jo opplagt en sketsj noen vil finne krenkende?

— Ja, og det er nok flere av sketsjene. Men vi kan ikke late som det er greit at noen ikke aksepterer andres meninger. Og vi latterliggjør påstanden om at det ikke finnes homofile muslimer.

Vanskelige temaer blir ufarliggjort når vi lager humor av dem. Når det kommer fra ungdommen blir det enda sterkere.

Muhammedkarikaturene har han derimot lite sans for.

— Å gjøre narr av en som er så viktig for så mange, synes jeg faktisk er usmakelig.

Alle skal med

Men instruktøren skal ikke lenger enn til Bjørnholt skole på Søndre Nordstrand for å få høre at det han har skapt er usmakelig.

— På Persbråten gikk de langt over streken både med Ebola-sketsjen og IS. Du forsvarer ikke ytringsfriheten bare ved å sjokkere og provosere, sier Tamanna Agnihotri, og får samtykkende nikk fra gjengen rundt seg. Bjørnholt-elevene er i innspurten på sin egen revy som harselerer med jakten på det perfekte liv. Ingen skal føle seg støtt etter forestillingen som styrer trygt unna alt som kan smake av uthenging av både enkeltpersoner, kulturer eller religioner.

— Vi er en stor skole med mange kulturer. Det er ikke morsomt hvis 20 blant publikum føler seg krenket, sier revysjef Klaudia Kowalewska. Hun følte seg personlig angrepet som utlending da hun så Lambertseter-revyen.

Revyen på Bjørnholt skole har ikke premiere før 23. februar. Men Jibril Sowe, Emil Lystad, Maria Lemberg, Klaudia Kowalewska og Tamanne Agnihotri, har klare tanker om at de ikke vil støte noen.
Jan T. Espedal

— Så her er innvandrerhumor tabu?

— Nei, det er mye enklere for oss enn vestkantskolene å gjøre det legitimt å tulle med innvandrere. Men det er viktig å skille mellom humor og sjikane, sier rekvisittsjef Maria Lemberg.

Uten at noen er i stand til å konkretisere nøyaktig hvor skillet går.

— Vi skal passe oss. Men ikke bli redde. Tulle, men ikke støte, sier Tamanna, og prøver å oppsummere en debatt store deler av verden baler med.

Fra tabu til PK

På Foss skole på Grünerløkka er revysesongen over for i år, og en småforkjølet gjeng skuespillere prøver å oppsummere hva som er det drøyeste de har servert publikum. IS-krigeren som vil hjem til mamma? Fiskepinnen med Downs? Lille Hoa hottentott med bastskjørt og store lepper? Admiral P som midt i en rap til sønnen plumper ut med at han "har stukket tissen i munnen din"?

— Vi sier jo: Man må kunne tulle med Downs, sier Anders Lund, og forteller hvordan hele sketsjen ble totalt annerledes da det plutselig satt folk fra Tangerudbakken i salen.

— Vi var nesten litt redde. Og publikum turte knapt le, minnes Ragnhild Mohn.

I sketsjen om Hoa Hottentott, var barnesangen først skrevet om til en ekstremt rasistisk versjon med "lange lepper og hus bygget av bæsj".

— Andre fra skolen spurte om jeg syntes det var greit, ler Sem Petros, opprinnelig fra Somalia, og innrømmer at han ikke syntes sangen var så veldig morsom. Endelig versjon ble en strengt leksikalsk oppramsing om forholdene i Kongo.

— Så nå gjør vi narr av hele den pk-greia. For vi er så veldig redde for å såre, sier Ragnhild, og fortsetter:

— Det er blitt farlig å kødde med islam, og vi trår varsomt. Men jeg synes det er feil at et helt samfunn skal følge reglene til en religion de ikke tror på. Samtidig vil jeg jo ikke såre noen.

— Det er mindre greit å kødde med Downs enn med religion. Men det er skummelt å se hva konsekvensene av å kødde med religion faktisk er, nikker Ylva Havnes.

Religion, spesielt islam, får varsellampene til å lyse hos mange som ikke vil provosere. På Fossrevyen møtes alle de store religionene til nevekamp om sannheten.
Jan T. Espedal

— Burde dere vist et tegning av Muhammed?

— Nei, sier Ylva.

— Nei, det ville krenket en annen religion, sier Sem.

— Det kunne vi godt gjort, sier Anders.

Men skolerevysesongen er bare halvveis.

Hva er det ikke greit å tulle med?

LES ANMELDELSE AV ALLE REVYENE PÅ OSLOBY

LES OGSÅ :

Hva er kriteriene for anmeldelse?