— Dette var en telefon jeg hadde håpet jeg aldri skulle få.

Det sier en 73 år gammel mann fra Østfold da Aftenposten ringer og spør hvorfor han har hatt penger på en hemmelig konto i Sveits.

I 2003 opprettet han en konto i den sveitsiske banken HSBC Privat Bank. Tre-fire år senere sto det 1,3 millioner kroner der, uten at skattemyndighetene visste noe.

I mellomtiden hadde han tatt ut 75.000 euro til et huskjøp i Frankrike, ifølge bankens dokumenter.

Østfoldingen er en av over 106.000 personer og selskaper over hele verden som er omtalt i en av de største banklekkasjene i historien, som ble avslørt i sin fulle bredde søndag kveld.

I regi av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og den franske avisen Le Monde har Aftenposten som eneste norske mediehus samarbeidet med over 130 journalister i 45 land for å granske de lekkede, hemmelige kontolistene fra den sveitsiske banken.

650 milliarder på konto

Toppolitikere, forretningsfolk, idrettshelter, Hollywood-skuespillere, fotballstjerner, diktatorer, forfattere, journalister, narkotikabaroner og akademikere sto som eiere av kontoene, på tilsammen 102 milliarder dollar, eller rundt 650 milliarder kroner.

Her står russiske oligarker med tett tilknytning til Russlands president Vladimir Putin, britiske politikere og fetteren til Syrias president Bashar al Assad.

Kongefamiliene i Saudi-Arabia, Marokko, Bahrain og Jordan hadde også hemmelige kontoer i banken.

21 av personene i dokumentene hadde mer enn én milliard dollar på konto .

Listene gir et unikt innblikk i det lukkede banksystemet i Sveits, kjent som et fristed for å skjule store verdier. Tross deres offisielle standpunkt om at HSBC ikke skulle hjelpe til med skatteunndragelser, viser filene at HSBC:

• ga kunder råd om hvordan de kunne unngå skatt i sitt hjemland ved å opprette stråselskaper.

• ba kunder om å opptre mer diskré, med mindre beløp, for ikke å vekke internasjonal oppsikt.

• hjalp til med å overføre penger til selskap og konti i skatteparadiser.

Dette er noen av de mest sentrale navnene av dem som har hatt konto i HSBC (saken fortsetter under grafikken):

Avviser at de har gjort noe galt

Den såkalte «SwissLeaks» inneholder opplysninger fra 2006 og 2007 om navn, hemmelige konti, innskudd og opplysninger om bankens kontakt med klientene.

Opprinnelig kommer informasjonen fra dataeksperten Herve Falciani, som jobbet for banken i 2008.

Franske skattemyndigheter fikk materialet i 2009 og har senere gitt det videre til de landene som ønsket å etterforske saken. Deretter fikk Le Monde tak i dataene. Tusenvis av referater fra kundesamtaler viser hvordan ansatte og enkelte kunder forsøker å skjule pengene.

Aftenposten velger i dag å navngi 14 av personene i materialet. Ingen av disse innrømmer å ha gjort noe galt når ICIJ og journalistene som har arbeidet med materialet kontakter dem.

Noen viser til at kontoen er stengt, eller at de ikke kjente til at den var opprettet.

Tok ut 45 millioner i cash

Flere kontoeiere dro selv til Sveits for å hente ut store summer i cash.

En britisk mangemilliardær tok for eksempel ut 45 millioner kroner i kontanter under et besøk i 2005. «Han går langt for å bevare diskresjonen», bemerket banken.

«Denne klienten er noe paranoid», skriver banken om en annen kunde som var lege fra Canada: «Hver gang han kom til Zürich, fløy han til Paris og leide bil for å kjøre til Zürich for å skjule sitt reisemål».

Mange kunder krevde at banken skaffet dem brukte sedler. Gjerne i hjemlandets valuta. Dokumentasjonen viser også hvordan HSBC er klar over at kunder etterforskes for skattejuks mens de hjelper dem. For eksempel får bloddiamanthandleren Emmanuel Shallop åpnet en konto i Dubai mens Belgia «etterforsker diamanthandel og skattesvik».

Lekkasjene viser også hvordan EUs skatteregler ble omgått i stor stil ved å omgjøre kundens private konto til en konto i et offshoreselskap.

En kokainsmugler fra Spania hadde for eksempel 19 ulike kontoer i HSBC.

— Det føltes litt fristende

De fleste på kundelistene er likevel ganske "vanlige mennesker" med god råd, som Østfold-mannen som ikke er så glad når Aftenposten ringer.

73-åringen og hans kone bodde flere år i Kina. Han tjente så godt at de bestemte seg for å åpne konto i den sveitsiske banken.

— Det var greit å legge seg opp litt ekstra penger, tenkte vi, sier mannen.

— Norge føltes så langt unna, og vi var sjelden hjemme, så det føltes litt fristende.

Han sier at han i dag har gjort opp for seg ved hjelp av amnestiet norske skattemyndigheter innførte i 2009.

- Da amnestiet kom, valgte vi å krype til korset. Det ga oss veldig mye bedre samvittighet, og jeg er glad for at jeg har gjort opp for meg når du ringer, sier mannen.

De norske filene i materialet viser at den største kontoen inneholdt 293 millioner dollar. Denne kontoen er knyttet til et fond DNB forvaltet på vegne av en rekke kunder.

— HSBC var kontofører/depotbank for fondet, og det er mulig at det er grunnen til at denne summen dukker opp i HSBC-sammenheng, men dette er altså penger som er investert i andre fond, ikke plasseringer på konto i HSBC, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i en e-post til Aftenposten.

HSBC har redusert antall klienter med 70 prosent siden 2006/07, som er året de lekkede filene er fra.
Natacha Pisarenko

Har gitt 26 milliarder i ekstraskatt

Tidligere er deler av materialet kommet frem i Frankrike, Hellas, Spania, Italia og USA. Det har ført til at franske, italienske, spanske og engelske skattemyndigheter har fått tilbake 26 milliarder kroner i tapte skatteinntekter.

I tillegg gikk banken i 2012 med på å betale 1,9 milliarder dollar i et forlik med USA etter en amerikansk granskning. I november ble HSBC Privat Bank siktet i Frankrike for hvitvasking, skattesvindel og ulovlig markedsføring. Etterforskning pågår også i Belgia, Argentina, India og Hellas.

Lekkasjene Aftenposten nå presenterer, viser at skandalen angår langt flere land enn tidligere kjent.

I de fleste landene har ingenting vært gjort for å etterforske om det kan skjule seg skattesvindel bak tallene.

HSBC: Vi har gjort fundamentalte forandringer

I et fire sider langt tilsvar om SwissLeaks skriver HSBC at banken er blitt radikalt forandret i løpet av de siste seks årene.

HSBC Privat Bank i Sveits viser til at de har innført en rekke tiltak for å «forhindre at bankens tjenester blir brukt til å unngå skatt eller hvitvaske penger».

«Vi har tatt signifikante skritt over flere år for å implementere reformer og fjerne klienter som ikke møter de strenge, nye standardene i HSBC, inkludert de hvor det var bekymring for skatteoppfølgingen», skriver banken i sitt tilsvar til ICIJ.

Håndterte rikdom på en «diskret måte»

HSBC viser til at de sveitsiske bankene tidligere ofte ble brukt av «rike individer til å håndtere deres rikdom på en diskret måte».

«Tidligere opererte den private, sveitsiske bankindustrien svært forskjellige fra i dag. Private banker, inkludert HSBC's sveitsiske privatbank, antok at ansvaret for betaling av skatter lå på den individuelle klienten, og ikke på bankinstitusjonene. Selv om det er mange legitime grunner til å ha en sveitsisk bankkonto, var det enkeltpersoner som i noen tilfeller dro nytte av bankens sekretesse til å ha udeklarerte kontoer.

Vi anerkjenner og er ansvarlige for fortidens praksis og kontrollsvikt», skriver banken.

— Samarbeider med myndighetene

I tillegg til å skifte ut ledelse og skjerpe regler og rutiner, har banken endret profil. Nå satser banken på å betjene klienter fra de strategiske markedene i HSBC Global Privat Banking, som er en av verdens største banker.

«Som en følge av denne reposisjoneringen, har HSBC's Sveits privat bank redusert sin klientmasse med nesten 70 prosent siden 2007», skriver banken. Banken svarer også at de nå utveksler informasjon med myndighetene og samarbeider for å etterforske de avdekkede forholdene.

I et «konfidensielt» brev til sine kunder 29. januar i år advarte HSBC mot at «visse medieorganisasjoner, inkludert ICIJ, har fått tilgang til historisk klientinformasjon stjålet fra HSBC Privat Bank (Sveits) av en tidligere IT-tekniker i 2006/2007».

«Hensikten med dette brevet er bare å informere deg om at den sveitsiske banken kan bli gjenstand før økt medieoppmerksomhet i den nærmeste fremtid».