Det er så mange måter å starte denne artikkelen på. Pampeveldet, korrupsjonshistoriene, tilholdsstedet i lukkede Sveits, for ikke å snakke om de 25 milliardene IOC hadde i inntekter på forrige sommer-OL.

Men du føler jo du har hørt det meste før.

Om at IOC-folkene krever å få møte kongen til cocktailfest, at de ikke vil betale skatt og krever at rommene de beveger seg i skal ha nøyaktig 20 grader.

— Men ingen har hørt om alle de timene vi jobber helt uten lønn, sier Claudia Bokel, president i IOCs utøverkomité og medlem i hovedstyret.

Men la oss begynne et annet sted denne gangen.

Vi kan starte i løvens hule, i sveitsiske Lausanne, der IOC har sitt hovedkontor.

To avgjørende grep

En nystriglet gressplen brer om seg foran et flatt bygg i nattsvart glass og massiv betong. Et monument av de olympiske lekene ruver foran bygget og understreker at du ikke har kjørt feil. Her, bare noen meter fra Genfersjøen, har rundt 300 IOC-ansatte den siste tiden forberedt sitt kanskje aller viktigste møte noen gang.

Store deler av administrasjonen og over 100 IOC-medlemmer samles i Monaco kommende uke. I fasjonable omgivelser skal de i to dager stemme over 40 forslag til endringer. Under tittelen Agenda 2020 har president Thomas Bach lovet et nytt «veikart for IOC». Den jordnære tyskeren som elsker å ta «selfies», ble valgt for å reformere IOC fra topp til bunn.

Grep 1 er:

IOC skal bli mer spiselige for folk flest. De skal bli mer åpne, blant annet ved å ta i bruk vanlige, internasjonale regnskaps- og revisjonsstandarder. Organisasjonen kontrollerer i dag enorme verdier. OL er verdens største idrettsarrangement og over 1 milliard mennesker fulgte åpningsseremonien i London for to år siden. Tall Aftenposten har hentet inn, viser at IOC satt igjen med et overskudd fra de fire siste OL (minus Sotsji i år) på 11 milliarder kroner.

— Det er ikke bare i Norge at IOC har et imageproblem. Ikke all kritikken de får er fortjent, men det vil være helt avgjørende for organisasjonen å fremstå som mer åpen, sier redaktør Ed Hula i det amerikanske magasinet Around the Rings, som dekker OL-politikk tett.

Grep 2 er:

Å arrangere et OL – og ikke minst søke – skal bli billigere og enklere. Oslo brukte 215 millioner kroner på en resultatløs søknad. Ikke bare falt Norge fra, men Garmisch, Krakow, Lviv, Stockholm, München, Davos og St. Moritz trakk seg i tur og orden fra vinter OL 2022. Frafallet er et alvorlig varsku for IOC.

— De kan ikke leve med at demokratiske land ikke synes det er stas å arrangere OL, sier Hula.

I tillegg har arbeiderrettigheter, likestilling, antidopingarbeid og miljøvern fått en sentral plass i Agenda 2020 .

Men igjen presser tvilen og spørsmålet seg frem:

— Snakker vi om et nytt IOC, eller er alt bare flotte ord og tomme fraser?

I IOCs tjeneste uten lønn

I Lausanne haster IOC-ansatte ut og inn av glassdøren under skiltet «Comité International Olympique.» Planene om å bygge et nytt og større administrasjonsbygg til 450 ansatte er allerede i gang. IOC blir stadig flere ansatte, mange av dem er grundig lei av beskrivelser som «kravstore, virkelighetsfjerne pamper» i OLs tjeneste. I Lausanne sier flere at lønnen hverken er bedre eller dårligere enn hos andre firmaer i Sveits. Arbeidsdagene er lange og folk står på for en organisasjon med flere medlemsland enn FN (204 mot 193).

Et eksempel er nevnte Claudia Bokel.

41-åringen tilhører ikke administrasjonen, men er medlem i IOCs hovedstyre samt president i utøverkomiteen. Etter VM-gull og OL-sølv i fekting har hun siden 2008 brukt nesten all sin tid på IOC. Bokel har jobbet døgnet rundt med Agenda 2020 . I tillegg kjemper hun for rettighetene til idrettsutøverne – både mens de er aktive og ikke minst etter at karrièren er over.

Det betyr mye reising og mange møter.

Forleden telte hun antall reisedøgn til totalt 220 – hittil i år. Og siden hun er frivillig valgt, har hun ingen fast lønn fra IOC. Bokel får 3400 kroner pr. møte i en IOC-kommisjon (hun sitter i to). I tillegg får hun 42.000 kroner i årlige administrasjonskostnader. For disse pengene skal hun dekke alt fra reiser til og fra flyplass, telefonutgifter og andre utgifter som ikke blir dekket. I tillegg får hun 14.000 kroner pr. styremøte i IOC, og hun er normalt på fire av dem i året.

— Dessverre er ikke alle mine 220 reisedager knyttet til møter i kommisjonene. Lite lønn er heller ikke godt for mine pensjonspoeng. Jeg tar en risk.

Mens hun var aktiv fekter, tok hun kjemiutdannelse. Etter karrièreslutt kunne hun gå rett ut i jobb som seniorkonsulent hos Bayer Business Consulting. Men da muligheten i IOC dukket opp, sa hun opp jobben. Gjennom mektige IOC har hun nærmest uendelige muligheter til å påvirke – bortsett fra sin egen lønn.

Under åpningstalen sin av ungdoms-OL i friidrett i kinesiske Nanjing, hentet IOC-president Thomas Bach frem smarttelefonen sin. Så tok han en "selfie" sammen med fem utøvere.

Hun må jobbe ekstra utenfor IOC for å overleve økonomisk.

— Jeg holder foredrag for bedrifter, men kan ikke føre noen kostbar livsstil. Når perioden min i IOC løper ut i 2016, må jeg satse på å få en bedre betalt jobb.

- Mange har et bilde av IOC-ledere som velstående, rike, gamle menn. Du passer dårlig inn i et slikt bilde?

— Haha, ja! Og jeg har fortsatt ikke møtt noen i IOC som passer alle beskrivelsene av oss.

Så en av de største utfordringene til IOC må jo være å forandre sitt image?

— Ja, jeg tror det er helt avgjørende å forklare folk hvem vi egentlig er. Vi må bli enda mer åpne. 90 prosent av IOCs inntekter går tilbake til idretten. Og vi som jobber for de olympiske leker tjener ikke en masse penger.

Tyske Bokel har ledet utøverkomiteen i seks år. Den samme komiteen ble Ole Einar Bjørndalen valgt inn i for snart ni måneder siden.

Folkelig OL

Ole Einar Bjørndalen er en av idrettsutøverne IOC-ledelsen vil skal fronte organisasjonen mer for å tiltrekke seg oppmerksomhet.
afp000805807.jpg
Cedric Vanden Bogaerde - CVD;Fra
De må lage et folkelig OL, ikke noe er viktigere enn det

Östersund tirsdag denne uken. Ole Einar Bjørndalen står foran norske medier. Han tripper rastløst rundt blant de andre landslagsløperne. 41-åringen er en tilsynelatende evighetsmaskin i sin idrett, i februar hentet han hjem to nye OL-gull fra Sotsji. Tidenes norske olympier ble samtidig valgt inn i IOCs utøverkomité av OL-deltagerne selv. Bjørndalen og Bokel er blant idrettsutøvere IOC-ledelsen vil skyve mer frem i lyset for å kvitte seg med sitt

«gammelmannsstempel.» I april entret Bjørndalen talerstolen i New York og holdt et innlegg som IOC-medlem under FNs «Panel on Sport for Development and Peace.»Bjørndalen kommer fra enkle kår på Simostranda i Buskerud, men har ikke bare opparbeidet seg stor respekt her hjemme. I Italia, Tyskland, Østerrike, Sverige og ikke minst Russland, der skiskyting er svært populært, treffer han et stort antall publikum.

Bjørndalen mener at IOC må vinne folket tilbake for å lykkes i fremtiden.

— De må være lydhøre og samarbeidsvillige. De må se hvordan et OL skal være i fremtiden. De må lage et folkelig

OL, ikke noe er viktigere enn det, sier en engasjert skiskytter.

Han har deltatt i mange telefonmøter med utøverkomiteen til IOC, men har ikke fått vært med like mye som han ønsker siden trening og konkurranser tar nesten all tid.

— De ble fryktelig skuffet da Norge ikke ville søke et OL, men de er lydhøre og endringsvillige. IOC er i en endringsprosess og dette skal gå veldig bra.

Skiskytteren sier han gjorde en oppdagelse for et år siden. Han så at de største sponsorene i skiskyting ble kanalisert via IOC.

— Ja, de største sponsorene til IBU (Det internasjonale skiskytterforbundet) kommer fra IOC. De gir enorme midler som føres tilbake til idrettene. Det samme skjer i langrenn, hopp, ja flere andre idretter.

Han er sammen med Gerhard Heiberg Norges IOC-medlemmer i dag. Men om to år kan Bjørndalen være den eneste. I et intervju med TV 2 for en måned siden sa en kreftsyk Heiberg at han høyst sannsynlig trekker seg ut av IOC etter ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Heiberg har sittet i sentrale posisjoner under tre IOC-presidenter (Samaranch, Rogge og Bach) – i totalt 22 år.

Og vært Norges «Mr. IOC» på godt og vondt.

- Bør Norge stå på for å finne en erstatter til Heiberg?

— Heiberg har kommet uheldig ut i mediene de siste par årene, men erfaringen han sitter på er nesten uerstattelig. Han sitter sikkert en god stund til, han er seig og har enorm erfaring.

Sto i veien for festen

  1. september i år. Aftenposten har følgende tittel på sin lederartikkel: Nei til Oslo-OL.

LES DEN HER:

Lederen mener Stortinget må stoppe en organisasjon som fortsatt tviholder på særregler og privilegier. «Vi har sett et IOC som forventer at arrangørland gir organisasjonen spesialbehandling for skatter og avgifter». Avisen tar et forbehold om resultatet av en slik «skattepolitikk», men mener at «holdningen vitner om en verdensfjern arroganse som kan koste Norge dyrt.»

Statsgarantien til OL-søknaden raser helt sammen da VG 1. oktober slår opp IOCs OL-krav om «gratis sprit på stadion og cocktail-fest med Kongen».

To måneder senere sitter Inge Andersen i et av møterommene til Norges Idrettsforbund. Biltrafikken utenfor har avtatt, kveldshimmelen er svart, generalsekretæren har akkurat avsluttet dagens siste møte. Etter det sviende nederlaget har norske idrettstopper likevel et OL å trøste seg med: Ungdoms-OL på Lillehammer 2016.

Det betyr jevnlig kontakt med IOCs representanter.

— Når IOC er i Norge og besøker Lillehammer før ungdoms-OL om 15 måneder bor hele gjengen på Lillehammer hotell, og jeg sier som Vegard Ulvang: «Det er vel ikke akkurat noe luksus». Er det noen som bevisst betaler sine regninger og sine opphold, sine middager og alltid trekker kortet selv, så er det IOC-medlemmer eller IOC-administrasjonen. Dette er helt vanlige folk. Hyggelige og dyktige, sier han.

Han har knapt et vondt ord å si om IOC, og Andersen mener de i Agenda 2020 går lenger i sin reformering enn hva noen kunne håpe.

— Et eksempel er likestilling. IOC har en ambisjon om 50 prosent kvinnelige deltagere og 50 prosent mannlige deltagere i et fremtidig OL. En slik målsetting setter betydelig press på nasjoner der kvinner er direkte undertrykte.

Han mener også forandringene vil sette en helt ny standard for internasjonale mesterskap i fremtiden.

— Hvert land skal forme sitt OL mer ut fra egne premisser. IOCs ønske er å få ned kostnadene til søknadsprosessen og for gjennomføringen av lekene.

Tallene viser hva IOC omsetter for i OL-året i milliarder kroner. Noe av overskuddet går selvfølgelig ut til lønninger etc i mellomårene. De tre største hovedsponsorene til IOC er Coca Cola, McDonalds og Visa.Kilde: IOCs innrapportering til det amerikanske finansdepartementet
Aftenposten grafikk

Kan skylde seg selvMer åpenhet. Mindre gigantomani. Mer menneskerettigheter.

Det høres flott ut alt sammen, er dette virkelig de samme pampene som krevde cocktails hos Kongen og 20 grader i alle rom?

— Disse privilegiene får kanskje mer oppmerksomhet enn de fortjener, men IOC kan delvis skylde seg selv. De har sikkert nå forstått at pompøse tradisjoner ikke trenger å være en del av lekenes tekniske manualer, sier redaktør Ed Hula i Around the Rings.

IOC-kommentator David Owen fra nettstedet Insidethegames.biz er enig.

— Husk at IOC-medlemmene tross alt jobber gratis og er vant til en viss standard når de møtes i offisiell sammenheng. Kanskje hadde det vært bedre å lønne IOC-medlemmene og kutte ned på den slags behandling, sier Owen.

Agenda 2020 handler i liten grad om hvilke detaljkrav IOC-medlemmer setter når de kommer til et OL. Men både Hula og Owen påpeker at økt åpenhet rundt vertsbykontrakt og IOCs manualer nok vil presse IOC til å revurdere en del av innholdet.

— Men det er slike ting som egentlig avhenger av hvordan administrasjonen og styret følger opp vedtakene som blir gjort i Monaco, sier Hula.

— Personlig tror jeg ikke Agenda 2020 vil løse IOCs omdømmeproblem, sier Owen.

For selv om IOC innser at det kan være lurt å endre både søknadsprosess og PR-strategi, er det lett å argumentere for at en total omveltning av IOC og den olympiske bevegelse ikke er tvingende nødvendig.

OL-interessen er fortsatt enorm på verdensbasis. Økonomisk går IOC så det griner. Alle ekspertene Aftenposten har snakket med, mener IOCs korrupsjonsepoke er over.

— Og mange av forslagene i Agenda 2020 er tross alt bare sunn fornuft, sier Owen.

Søker makt utenfor idretten

I den nylig utgitte boken Makt, penger og marionetter beskriver den tyske gravejournalisten Jens Weinreich hvordan IOC tar sikte på å bli en aktør på den globale arena. Han kaller IOCs visjon et «parallellsamfunn», som på den ene siden krever å ha full styringen over sitt eget domene. For eksempel har både IOC og den IOC-tilknyttede antidopingorganisasjonen WADA uttrykt motstand mot at utøvere skal kunne straffes i alminnelige domstoler. På den andre siden søker organisasjoner også makt utenfor den idretten.

IOC-medlemmer har betydelig innflytelse på politisk lederskap i flere regioner. For eksempel i Midtøsten, der både emiren av Qatar, prinsen av Jordan og den emiratiske prinsessen er IOC-medlemmer.

— Qatar har som et av målene i sin utenrikspolitikk å arrangere internasjonale idrettsarrangementer. IOC er en arena for å vinne internasjonal innflytelse, sier redaktør Hula.

Han påpeker også at IOC vil bli enda mektigere på verdensarenaen.

— Selv om dette ikke er uttalt, er det nok et mål for IOC å få større global innflytelse, sier Hula.

Det er et perspektiv mangeårig idrettsleder i Norge Hans B. Skaset også er opptatt av.

— I forbindelse med Agenda 2020 har IOC klart å få til et tettere samarbeid med FN. Jeg er usikker på om Ban Ki-moon skjønner helt hva som foregår. Dette er en kamp om hvem som skal dominere sivilsamfunnet, og IOC har en tydelig agenda. Selve grunnideen med Agenda-reformen er jo å beskytte og styrke OL-merkevaren, sier Skaset.

Til uken samles IOC-familien i Monaco. Ekspertene mener diskusjonene vil gå fredelig for seg. Kanskje blir det litt bråk rundt at aldersgrensene på styremedlemmene ikke heves fra 70 år. Og kanskje vil enkelte motsette seg noen av menneskerettighetsspørsmålene. Men alle er overbevist om at IOC blir enige om å forandre seg.

Og at president Bach vil ta noen nye «selfie» sammen med sine egne.

Et nytt bilde av IOC.

LES OGSÅ: