Saken der Høyre-politikeren Tor Johannes Helleland innrømmet å ha stjålet private bilder fra unge kvinners iCloud-kontoer og publisert disse på internett, har fått stor oppmerksomhet.

iCloud er en tjeneste der blant annet bilder og videoer tatt med Apples iPhone blir lagret på en sentralserver. Ved flere tilfeller skal bilder og videoer av svært privat karakter endt opp på pornografiske nettsider med fullt navn på de berørte kvinnene.

— Politiet har vært slappe

IT-konsulenten Einar Otto Stangvik informerte politiet om saken allerede i februar i år, men først på mandag, etter at saken hadde blitt kjent i mediene, iverksatte politidistriktet etterforskning.

Stangvik mener at politiets handlemåte bærer preg av at de ikke klarer å ta inn over seg hvor alvorlig slike saker er.

— Når det havner nakenbilder og filmer av en person på nettet, og dette kan knyttes opp mot vedkommendes navn, så kan man bare se for seg hvilken belastning det er om en fremtidig arbeidsgiver søker det opp og finner filene.

Saken fortsetter under annonsen.

- Hvordan evner politiet å håndtere denne type saker?

— Det er to svar på det spørsmålet: Politiet har vært vel slappe med å ta problemene med misbruk på nett på alvor. Samtidig er det avdelinger i politiet som har god kompetanse på dette, som Datakrim i Kripos, men det virker ikke som om politiet i de ulike distriktene er gode nok til å benytte seg av denne kompetansen, sier han.

Navngitte gjerningsmenn blir ikke tatt

Stangvik får støtte av direktør Tore Orderløkken i i Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS). De står bak tjenesten slettmeg.no, og det siste halvåret har de opplevd en økning på 26 prosent i kategorien de kaller «krenkelser på nett». Han anslår at de får 30-40 henvendelser i måneden fra personer som opplever at kontoer med private bilder eller annen informasjon har blitt hacket.

— Når vi blir kontaktet om saker som er helt klare lovbrudd, så ber vi den enkelte anmelde saken. Dessverre opplever vi ofte at politiet henviser dem tilbake igjen til oss, fordi politiet sier at dette er saker de ikke kan prioritere.

- Hva tenker du om det?

— Dette handler ikke om store verdier, men at det kan være ganske traumatisk å få lagt ut nakenbilder av seg selv på en pornoside. Ofte er det også slik at man vet hvem som står bak, men likevel klarer ikke politiet å ta vedkommende – fordi politiet ikke legger ned ressurser i å løse saken. Det synes jeg er trist.

Ingen sentrale retningslinjer

Det er vanskelig å finne presise tall på hvor mange saker om «krenkelser på nett» som blir anmeldt og etterforsket, fordi det straffbare forholdet kan falle inn under ulike paragrafer i straffeloven. Riksadvokaten opplyser at hvilken paragraf som benyttes vil bero på en rettslig vurdering av etterforskningsmaterialet i hver enkelt sak.

- Hva slags retningslinjer har politidistriktene for hvordan slike saker bør håndteres?

— Det er ingen sentrale retningslinjer. Hvorvidt det finnes retningslinjer i hver enkelt politidistirkt, det har vi ikke oversvikt over, sier fungerende riksadvokat Ingunn Fossgård.

- Tror du denne saken ville blitt etterforsket om det ikke var en profilert politiker involvert, slik at den fikk riksdekkende medieinteresse?

— Det er et rent hypotetisk spørsmål, og det finnes ingen holdepunkter som tilsier at det har spilt noen rolle. Og det skjedde uten noe pålegg fra oss eller statsadvokaten.

I Søndre Buskerud politidistrikt, som nå etterforsker saken mot Helleland, forteller politiadvokat Per Morten Sending at de har «noen slike saker», men at få blir etterforsket.

Det er ikke mange slike saker der vi iverksetter etterforskning, men det er kanskje fordi folk ordner opp selv.

— Hvordan jobber dere med disse?

— Politiet kommer stadig i kontakt med forhold som er nye for oss. Men vi har folk med kompetanse på dette feltet, og jeg føler at vi har en grei holdning til disse sakene.